Mat og følelser henger tett sammen. Vi bruker mat når vi skal feire noe, er glade eller bare kose oss – og vi bruker mat når vi er trist og lei. Hvis du har problemer med å takle følelsene dine på en god måte, kan du få lyst på snack eller fet mat. Det vil med andre ord si at du holder følelser i sjakk ved å tilføre kroppen usunn mat. Følelser som; sorg, sinne, glede, sjalusi osv lar seg ikke håndtere på en psykologisk måte, men omformes til “sult” i magen.
Hvis du har vokst opp i et miljø med lite toleranse for sterke følelser eller emosjonelt ubehag, kan det hende at det er gjennom spising du regulerer din indre følelsesmessige verden, og konsekvensene kan være meget skadelige. En viktig vei ut av et destruktivt spisemønster handler om å erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten har. Når man ser at mat er en flukt fra sitt indre liv, det er da man kan begynne å endre sine vaner. Det er vanskelig! De fleste som trøstespiser ønsker ikke å kjenne på sine indre “demoner”. Men skal du klare å bryte det negative mønsteret så må du kjenne på ditt indre følelsesliv.
Du må rett og slett innse for deg selv at du bruker maten destruktivt. Du skader deg selv og kroppen din. Bevisst eller aller helst; ubevisst! Akkurat det kan være tungt å ta innover seg. Jeg fikk en ubehagelig AHA-opplevelseda jeg til slutt innså at jeg hadde vært selvdestruktiv i mange år. Det var tungt å erkjenne, det må jeg innrømme.
Visste du at det er noe som heter psykisk sult? ⇓
- Overspising kommer plutselig, snarere enn å bygge seg opp slik fysisk sult gjør.
- Man hungrer gjerne etter en bestemt type mat.
- Den “indre sulten” må tilfredsstilles umiddelbart
- Den kan oppstå selv om personen i utgangspunktet er mett.
- Trøstespising etterfølges gjerne av skyldfølelse.
Det er mulig å slutte med trøstespising, men det vil kreve at du gjør en innsats. Jeg klarte det og da kan du også klare det – det er jeg helt sikker på. Du må bare ha tro på at du er verdt det ♥
- Ved å lære deg å gjenkjenne ekte, fysisk sult til forskjell fra “psykisk sult”.
- Opprette en mat-dagbok for å kartlegge mønstre og skape mer bevissthet rundt eget kosthold. Overspising kjennetegnes av impulsivitet og mangel på ettertenksomhet, noe en mer systematisk bevissthet rundt maten kan avverge.
- Planlegging kan erstatte trøstespising.
- Lære seg såkalt “mindfull” spising. Ikke spise foran tv eller i en “ubevisst modus”.
- Vær oppmerksom på egne matvalg. Bli kvitt de usunne varene.
- Spis sunn snacks som et substitutt gjennom dagen.
Jeg er en skikkelig følelsesspiser,- tenker jeg for mye så spiser jeg, er jeg lei meg så spiser jeg, stresser jeg så spiser jeg, kjører jeg lang biltur så spiser jeg… Men jeg prøver og bli bevisst på hvorfor,men det er ikke bare bare 😉
Jeg tror det er mange som strugler med dette. Craver ekstra i henhold til sine følelser og ikke minst at mat også er veldig sosialt betinget.
Selv, etter jeg startet med fitness, har klart å få dette mer under kontroll og trøstespiser sjeldent. Heldigvis. Men igjen kan det ta skikkelig av når det er noe jeg har planlagt! hehe.
Husmora:
Jeg kan ta meg selv i å trøstespise om jeg er sint og lei meg. Men så lenge man er mer bevisst, så kan man begrense det til en viss grad, som du selv sier. Det er bra at du iallefall prøver å bli mer bevisst:-)
Nathalie Marie Dahl Naalsund:
Det er veldig sjelden jeg også trøstespiser nå, men det hender.. om jeg er lei meg. Det er noe jeg må kjempe mot alltid, tror jeg. Er du aktiv fitness utøver, Nathalie?:-)
Det kan også være motsatt. Mange, -inkludert meg selv -, greier ikke spise, eller spiser bare det man absolutt må, når det dukker opp store problemer i livet. Er som en knyttneve i magen som er der hele tiden….
Jeg er vel det stikk motsatte, når jeg har det kjipt så slutter jeg å spise, og når jeg har det bra så spiser jeg desto mer 🙂
Ah, ikke sant. Jeg har det faktisk litt motsatt jeg. At jeg ikke spiser, men har jobbet med det de siste gangene så siste gang nå så gikk det faktisk bra. Jeg fikk både trent og spist, men dette resulterte i overtrenthet.. Utrolig nok, mulig jeg ikke kjente grensene mine og at jeg var litt sint oppi alt.
Ja er det, hadd opphold på 2,5år med å forbedre fysikk og diverse. Så nå til høsten stilte jeg igjen, og om planen går i boks så blir det våren igjen 🙂
maiken:
Jeg vet. Det har helt sikkert et navn det også (om man slutter å spise..) Jeg har aldri hatt det problemet. Så bra at du nevner det forresten, Maiken! Dette er noe jeg må finne mer informasjon om:-)
Gry Hege Johansen:
Ja, det går vel ann å ha det på den også.. bra dere setter fokus på dette:-)
Det er fort gjort å la maten bli en trøst:) Flott skrevet innlegg:)
birdbay:
Takk for det:-)