Jeg kjenner på det av og til. Urettferdigheten. Følelsen av at livet er en evig kamp for å overleve. Det går lengre og lengre imellom hver gang jeg har “mine” perioder, men det siste året har virkelig testet meg både psykisk og fysisk. Separasjon, skilsmisse, barn oppi det hele, ny kjærlighet, kritikere rundt meg som mener det ikke er meg fortjent å finne kjærligheten igjen så tidlig etter et samlivsbrudd.
Tanker om at jeg ikke er en den moren jeg ønsker å være.. mine barn skulle aldri bli skilsmissebarn. Det bestemte jeg allerede når jeg var ung og lovende. Men livet har vist meg at det ikke er så enkelt. Mennesker vokser ifra hverandre. Følelser blekner. Livet byr på sine utfordringer og vanskeligheter. Ingen av oss er overmennesker – og noen ganger må man ta valg som strir imot det man tror på. Det er tøft, men helt nødvendig.
Så ble jeg syk i over 6 uker i vinter og treningen uteble. Da ble humøret deretter også. Jeg har opplevd et personlig traume de siste dagene som jeg kanskje velger å fortelle om ved en senere anledning. Jeg føler meg ikke klar for å gå offentlig ut med det ennå. Det jeg vil si om den saken nå er at jeg sitter igjen med en stor følelse av tomhet og en sorg som ikke lar seg forklare. Ennå. Men; livet går videre. Jeg må ikke stoppe opp. Selv om det livet føles jævlig urettferdig akkurat nå.
Derfor har jeg bl.a skrevet kontrakt med min personlige trener, Stian – som jeg begynner hos rett over helgen. Mens jeg skriver dette kjenner jeg at tårene ikke er langt unna og at jeg er så utrolig lei og sliten av og hele tiden måtte bevise at jeg er god nok. Jeg strever mot å være like god som alle andre.. noe jeg igrunn aldri har følt at jeg har vært. Hvorfor kan jeg ikke bare bli godtatt som den jeg er? Jeg vil aldri kunne bli noen annen. Jeg er meg. Jeg er Ann-Kristin. Jeg er mor og kjæreste. Jeg er datter, søster og tante. Jeg er noens barnebarn. Likevel føles det som jeg står alene så altfor ofte.
Alle mennesker fortjener å bli respektert og godtatt fullt ut for hvem de er. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi er alle verdifulle og unike – på hver vår måte. Glem aldri det. Fra denne lørdagen i januar så har jeg bestemt meg for å kreve å bli respektert for det mennesket jeg ble skapt for å være. Jeg har min visjon i denne verden – og det er å hjelpe andre mennesker til et bedre og sunnere – og gladere liv. Den visjonen har jeg tenkt å fullføre. Om det så er det siste jeg gjør. Det viktigste du, kjære leser, kan gjøre for deg selv – er å ta vare på din egen kropp og helse. På den måten viser du deg selv at du er verdifull. Du er verdt å ta vare på.
Det vil alltid være menneska i livet som dømme dæ men som en go venn sa tel mæ her om dagen…det e kossen man reagere på det som definere kossen person du e 🙂
Æ har lært mæ at man kan ikkje la andre sine meininge ha nokka å si førr kossen æ ska føle mæ, æ nekte å la andre definere kem æ e, og vil ikkje folk ha mæ som æ e så må dæm heller finne nån andre å bruke sin energi på. Æ nekte å bli pressa inn i den A4 boksen som man førr alt i verden skal passe inn i…det e mye meri trivelig utførr den og da har æ det bra me mæ sjøl.
Ann-Kristin…vi har sjelden full kontroll over de tingan som skjer i livan våres…om det e skilsmisse eller f.eks overvekt, men vi kan i alle fall prøve å ikkje la andre få bestemme kossen de her tingan skal få oss tel føle oss.
Vær den du e så skal du se at folk kommer tel å respektere dæ og sine meininge….og om dæm ikkje gjør det så e dæm ikkje verdt å ta vare på. Negativ energi e i alle fall ikkje bra førr dæ …
Og når det e sagt så like æ dæ no som du e…og kunne ikkje tenkt mæ å dæmme nån førr nokka dæm gjør….æ kan no feie førr mi ega dør først 😉
Ha en bra dag….og så må vi vel ta oss en date snart ???
Jeg har følgt litt med deg, selv om jeg ikke alltid er like flink til å kommentere. Jeg har sagt dette før vet jeg, men jeg sier det igjen: du må bare slutte å la de negative kommentarene overvinne de gode! Du er helt sikkert en god mor og kjæreste. De som bryr seg er misunnelig over din lykke. De ønsker at de får oppleve det du har med ny kjæreste. Vi vet jo alle hvor deilig den følelsen er! Hva du nå akkurat går igjenom av smerte og tap, så prøv å tenk at det kanskje var “ment to bee”, uten at jeg vet hva det er! Smil jenta! Du er også verd å ta vare på vet du!
astmaogallergi:
Nå ble jeg varm inni meg.. Tusen takk for tankevekkende ord <3 Det er lett å glemme seg innimellom. Men så lenge jeg vet at mine valg er til det beste for mine barn - så kan utenforstående si hva enn de måtte ville. Mine barn er det viktigste i livet mitt - og har de en lykkelig og glad mor så vil det påvirke dem også i positiv retning. Ingenting er vel bedre enn det?:) Jeg bukker og neier for at du velger å bruke av den av tiden din til å følge meg og bloggen min, astmaogallergi. Tusen takk!
Alle har sine perioder i livet med små og store kriser. Og av og til får man mer enn man synes er “riktig”….og i alle fall ikke rettferdig…
Det er først og fremst deg selv du må fortelle at du er god nok som du er! For det er du. Du har mange roller i livet ditt, du er en viktig person for så mange.
Vi damer er flinkest å dømme oss selv, og jeg er ganske sikker på at andre ikke ser det slik du gjør nå.. Opp med hodet unge dame!!