Jeg er skapt slik at jeg noen ganger lar meg styre av spontane handlinger. Når jeg våknet igår morges hadde jeg fortsatt vondt her og der etter fjellturen noen dager før det igjen. Hadde såvisst ingen planer om noen ny fjelltur på ennå en stund, men siden jeg ikke er spesielt glad i planlegging flere uker før en topptur – så tar jeg det når jeg kjenner treningsgleden melde seg. Meningen var at jeg skulle gå til kvilebua – som ligger ca 450 moh. Det var en kjempefin tur!
Passe stigning for meg som slett ikke er vant til å gå i stigning. Det som overrasket meg litt var at melkesyra kun var innom på snarvisitt. Den forsvant etter kun kort tid. Noe som er motiverende i seg selv. Stien oppover er meget godt oppmerket er stort sett tørr og fin, med noen få områder med der det er vått. Det er ikke verre enn at godt skotøy klarer den kneiken.
Det her er en sti som de aller fleste vil klare å gå. Noen må kanskje legge inn flere hvilepauser – da det er viktig å gå etter egne forutsetninger. Veien opp til kvilebua er fantastisk lagt opp, med akkurat passe utfordringer. Det krever litt teknikk her og der – og stien er lagt forbi et par “bratte” heng, men det er det som gjør at det ikke blir kjedelig. (Det må sies at jeg et sted oppover gikk med kun et øye åpent, haha)
Enkelte steder er stien smalere enn hoveddelen. Den deler seg titt og ofte etter vanskelighetsgrad; man kan velge å gå en lettere eller en mer krevende vei, alt etter hva man selv ønsker. Utrolig bra! Enda mer bra er det at Røde Kors har satt ut postkasser med førstehjelpsutstyr et par steder på turen opp- Noe så fantastisk, hæ?
Vel, jeg hadde bestemt meg for å gå helt opp til toppen av kvilebua. Jeg var ca 100 meter unna når jeg kom til en kraftig nedoverbakke som var noe isbelagt. Ble stående og veie frem og tilbake før jeg bestemte meg for å snu. Siden jeg gikk alene så fristet det ikke med et fall som kunne føre til at jeg – i verste fall – ikke ville greie å gå ned uten hjelp. Derfor tenkte jeg at jeg var flink som kom meg såpass langt, og at neste gang topper jeg turen!
Det er nydelig utsikt fra den høyden jeg var i. Her ser dere Silsand/Senja på andre siden.
Her ser dere Senja. Senja er virkelig et av verdens vakreste steder om sommeren!
Jeg har litt sårbare lunger og syntes at det ble litt tyngre å puste jo lenger opp jeg kom. Nå er jo ikke dette snakk om noen Everest tur akkurat, så jeg vet ærlig talt ikke hva det kommer av. Pollenallergien kanskje? Dessuten fikk jeg dotter i ørene når jeg omsider kom ned igjen.
Nå gikk jeg opp med kun en banan og en stk new energi for hånden + en flaske vann. Oppdaget raskt at det kan være lurt å ta med seg en lett sekk med litt remedier i. F.eks ekstra sko, gnagsårplaster (greit å ha med på tross av Røde Kors kassene), en god matpakke, sitteunderlag, ekstra sokker/klær, og ellers det du måtte ønske.
Jeg brukte ca 1 time og 15 min på tur/retur ca 300 meters høyde. Det anbefales å bruke noe lengre tid.
Neste gang setter jeg inn toppstøtet!
