Da jeg var yngre var jeg ikke spesielt opptatt av fjell. Hvordan det hele begynte aner jeg ikke, men nå fascinerer det meg mer enn noe annet. Det er et majestetisk fjell med mye historie. Over 200 mennesker har mistet livet på Mount Everest. Hva er det som får mennesker til å risikere livet for å nå toppen av et fjell? Hva er det som er drivkraften?
Når man beveger seg i høyder over 2000 moh vil man kunne få symptomer på høydesyke.
Høydesyke er økt væskeansamling i hjerne eller lunger som oppstår på grunn av lavt oksygentrykk i store høyder. Hovedsymptomene i startfasen er hodepine eller tung pust.
Høydesyke kan forekomme ved opphold i høyder over 2000 meter. Faren øker med økende høyde. Ved opphold mellom 2000 – 2500 meter over havet vil ca. 20% få lettere symptomer. Ved høyder over 3000 meter vil over 40% få plager. Typisk ser man denne tilstanden ved for rask oppstigning til slike høyder.
Hastigheten på oppstigningen, høyden som nås og høyden hvor en sover, er med og bestemmer risiko. I tillegg er det store individuelle forskjeller når det gjelder risiko for høydesyke.
Personlig tviler jeg på at jeg ville hatt forutsetninger for å bevege meg i så store høyder. Jeg har sårbare lunger – det vil si det samme som at jeg reagerer svært negativt på temperaturforandringer. På Mt. Everest så kan temperaturen være -20 et sted og noen hundre meter unna så kan det være +20, fordi solen står høyt på himmelen.
For fotturer er god fysikk en forutsetning. Du må ikke være toppidrettsutøver, og de aller fleste som tar seg god tid kommer opp til Base Camp. Men ikke alle tåler høyden like godt, og det er viktig at du snur tidsnok hvis du føler deg dårlig. For toppturen til Everest er det viktig å være godt trent, men det i seg selv er ingen garanti for at du tåler høyden.
De fleste ekspedisjonsledere anbefaler likevel at du prøver å bestige flere fjell med god høyde, før du begir deg ut på en såpass krevende tur som det er å bestige verdens høyeste fjell. Du må ut med ca 500 000 NOK for èn Everest ekspedisjon.
Å klatre opp til toppen av verdens høyeste tak betyr så visst ikke det samme som å vandre noen dager langs billedskjønne snødekte fjellsider. For utrente klatrere varer akklimatiseringsperioden i den vanlige høyden (som i baseleiren er 5100 moh) i noen tilfeller i 30 – 40 dager. I løpet av denne måneden vil du være omgitt av sherpaer og klatrekameratene dine til kroppen din har vent seg til lufttrykket og den tynne luften.
Kun da kan du fortsette klatringen. Når det gjelder turistdestinasjoner tar hele klatringen fra ankomsten i Katmandu til du står på verdens høyeste tak omtrent 60 dager. Når alt er klart tar det rundt 7 dager å klatre fra baseleiren til toppen. Deretter tar det omtrent 5 dager ned igjen til baseleiren.
Alle som ønsker å bestige Mt. Everest vil få følge av en eller flere “Sherpa”. Mange tror at en sherpa kun er en som hjelper ekspedisjoner opp på Mount Everest, men det stemmer ikke. Sherpa er i realiteten et eget forlkeslag.
