DEN VERSTE TOPPTUREN NOENSINNE!

Dagene er fremdeles tunge å komme seg igjennom. Enkelte dager er det som jeg bare eksisterer og får gjort det som må gjøres. De siste ukene husker jeg svært lite av – annet enn sorgen og sjokket som krøp inn i hver celle i kroppen. Jeg har brukt noen uker nå på å holde hodet over vannet. Det har vært dager hvor jeg har hatt lyst å bare slippe taket og ikke kjempe mot krefter som føltes som de var større enn meg. Jeg har vært bitter og sint, og er det fremdeles. Det føles så ufattelig urettferdig. 

Kan hende jeg forteller en dag hva jeg har opplevd som for meg var veldig traumatisk. Det var et sjokk og en situasjon jeg ikke unner noen å oppleve. Men dessverre vil det komme flere etter meg, og flere etter dem igjen. Jeg er ikke klar for å snakke om det offentlig ennå. Selv om det hjelper å skrive på bloggen, så vil jeg ha min sorg ifred ennå en stund. Vil ikke ha innblanding i hva jeg bør føle og hvor lenge jeg bør føle det. Det her er min sorg – og det er kun kroppen min som bestemmer når sorgprosessen er over. 

Igår tok jeg meg selv i å le. Jeg lo av noe jeg syntes var morsomt. Imens snek den dårlige samvittigheten seg inn i kropp og sjel og messet om at det kanskje ikke er rett av meg å føle små glimt av glede ennå. Har det gått for kort tid etter det jeg opplevde til at jeg kan tillate meg å le? Når er det riktig å tillate seg det da? Aldri? 

Jeg prøver å komme meg gjennom dagene etter beste evne. Det dukker stadig opp små lyse øyeblikk der jeg føler at jeg er meg selv igjen – jeg ler av små og store ting i hverdagen. For det er meg; jeg ler ofte. Eller det vil si; jeg lo ofte. At jeg en dag vil klare å kave meg opp det bratte “fjellet” jeg står overfor, det er jeg ikke det minste i tvil om. Jeg må bare ta tiden til hjelp å klatre i mitt eget tempo. Og den dagen jeg står på toppen – det er den dagen jeg vil klappe meg selv på skulderen og rope høyt ut i over landskapet under meg; DU KLARTE DET, ANN-KRISTIN! 

Det er tidenes topptur, men jeg skal komme meg opp på den toppen. Om det så krever tårer, blod og svette så skal jeg opp dit! Vil du følge meg på veien? 

                                                

0 kommentarer

Siste innlegg