19.09.2017

Graviditet og tester

  • Skrevet 19.09.2017 klokka 15:49
  • Kategori: Helse

Er du lei av å kjøpe dyre graviditetstester eller billigstrimler som viser unøyaktige resultater? Er du prøver så regner jeg med at du allerede har funnet den eller de testene som passer best for deg. Personlig så er jeg mest fornøyd med Apotek 1 sine egne tester - eller Clearblue digital m/ ukeindikator. Sistnevnte er veldig følsom i og med at den skal kunne påvise graviditet allerede 1 uke etter befrukning.

Nå er det dessverre ikke alle som har mulighet eller råd til å kjøpe dyre tester. Det finnes flere gode alternativer til billigstrimler på nettet for deg som foretrekker å teste med stav. Hos test-deg.no kan du lese om eller bestille stavtester uten å blakke deg helt. De selger pakker på 5 stk (kr 90,-) 10 stk (kr 170,-) eller 20 stk (kr 290,-) Dette er et bra alternativ om du er av dem som ønsker å teste ofte:-) Graviditetstestene kan bestilles HER

Eggløsningstester finner du også i nettbutikken deres. De finner du HER. Fordelen med å bestille på nettet er at du fysisk slipper å kjøpe test etter test over disk. Noe som rett og slett kan føles litt kleint etterhvert. Du kan i tillegg kjøpe div andre tester i denne nettbutikken. Du kan i tillegg til graviditets - og eggløsningstester kjøpe hjemmetester som f.eks:


- Alkoholtest
- Baby Doppler
- Blodtrykksmåler
- Blodtypetest
- Fertilitet Kvinner


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

#graviditet #graviditetstest #eggløsningstest #svangerskap #graviditetstester 

16.06.2016

Går du gjennom livet som overvektig og bitter?

  • Skrevet 16.06.2016 klokka 11:24
  • Kategori: Helse

Gjør du det? Går du gjennom dette ene livet du har fått utdelt som overvektig, bitter og hevnlysten? Istedenfor å se fremover, gjøre det du kan for å skape deg en harmonisk og sunn fremtid med de forutsetningene du har? 

Selv har jeg opplevd mye motgang opp gjennom årene. Jeg tør å være såpass ærlig at jeg vil innrømme for dere at det har vært tårer, slit og søvnløse netter å komme meg hit jeg er idag. Jeg har helt fra jeg var liten følt at jeg ikke passer inn noen steder. Følt meg annerledes og altfor ofte oversett og satt på sidelinjen. Ofte har jeg følt at mine følelser ikke har blitt tatt på alvor. Følt at jeg hele tiden måtte jobbe hardt for og fortjene å bli elsket som den jeg er. Bevise at jeg var verdt å bli elsket. Om jeg synes synd på meg selv? Ikke nå lenger. 

Jeg sier følt - fordi mine følelser og min oppfatning av virkeligheten ikke nødvendigvis er den ren rette sannhet. Jeg vet at jeg har mennesker rundt meg som er glade i meg. Kanskje er det jeg som aldri har vært nok glad i meg selv? Har jeg satt for store krav til meg selv - som jeg ikke har evnet å tilfredstille? Jeg innser også at jeg kan være krevende og til tider vanskelig å ha med å gjøre. Men den innsikten kom ikke til meg før jeg ble godt voksen. Før den tid var det alle andre sin skyld at jeg ikke hadde det bra. 

Det er dessverre altfor lett å gi andre mennesker skylden for vår egen ulykkelighet. Bitterhet og hevnlyst er normalt hos alle mennesker. Men om det styrer hele livet ditt og du ikke evner å se at du selv er den eneste som kan gjøre nødvendige endringer i ditt eget liv - da er det fare på ferde. Når man er over myndig alder, så er du den eneste som kan gjøre det som trengs for at DU skal bli lykkelig.

Det er nytteløst å ligge hjemme i sofaen, bøtte inn på med potetgull, slikkerier og brus - og mene at andre har skylden for at du er overvektig og deprimert - og overspiser. Det er ansvarsfraskrivelse. Det er du - og kun du - som bestemmer hva du skal putte i munnen. Det er ingen som står foran deg å tvinger deg til å spise usunt. Er det din indre stemme som sier at du ikke er verdt å bli elsket, og at du derfor kan trøste deg med det ene som i øyeblikket dekker dine følelsesmessige behov? 

Ja, livet kan være hardt. Man kan ha økonomiske bekymringer. Sykdom kan gjøre hverdagen til et helvete. Man kan slite sosialt og på andre måter føle at livet er en evig runddans av problemer. Men har det noen gang hjulpet noen - å tilføre kroppen uante mengder med sukker og usunt fett, mens kiloene sniker seg på og alt som det måtte medføre av problemer? 

Nettopp; NEI! 

Om du prøver så vil du bli overrasket over hvor godt fysisk aktivitet hjelper på helsen generelt. Du blir på sikt gladere fordi kroppen skiller ut endorfiner (kroppens eget lykkehormon) under en hard treningsøkt. Etterhvert som du har drevet med fysisk aktivitet en tid så vil du merke at selvfølelsen din stiger til nye nivåer. Man føler seg rett og slett uslåelig. Du får mer energi til daglige gjøremål og bedre utholdenhet. Kanskje du faktisk vil like den du ser i speilet? Fordi du vet at du har jobbet hard og gitt kroppen din det den trenger - og du mestret det! Det finnes ingen bedre følelse enn å føle at man mestrer noe. Dessuten er en herlig bieffekt av fysisk aktivitet at du ikke lenger har voldsomt lyst på usunn mat. Hjernen omstiller seg automatisk og du får lyst på sunnere mat. 

Selvfølgelig kan det være mennesker som har stor skyld i din ulykke, men hvor lenge har du tenkt å la de menneskene styre livet ditt? Er det verdt det? De fortjener ikke en plass i livet ditt, kjære deg. Om det betyr at du må bryte med mennesker som ikke ønsker deg det beste, så gjør det. En eller annen gang må man ta grep i sitt eget liv å stå opp for seg selv å si; Jeg fortjener det faktisk ikke. Jeg fortjener å bli elsket for den jeg er. 

Det betyr ikke at du ikke har forbedringspotensiale. Det har vi alle. Vi har alle sider ved oss selv vi kan jobbe for å gjøre bedre. Det vil ikke si det samme som at du ikke er et bra menneske - du ønsker bare å bli enda bedre for deg selv. Slik at du kan være lykkelig med deg selv og være glad i deg selv - uavhengig av hva andre mener. Om du er glad i deg selv så vil du ikke bry deg om hva andre måtte mene om deg. Da vil du ta vare på deg selv og gi deg selv den kjærligheten du fortjener. Du vil kutte ut alt som ikke er bra for kroppen din, og tilføre den kjærlighet - også gjennom maten. 

Til informasjon; I dette innlegget har jeg hovedfokus på overspising og IKKE de som av andre grunner er overvektige. 

 

Ann-Kristin, Kosthold & Trening. 

#kosthold #vektnedgang #trening #selvtillit #selvfølelse #livsstil #livsstilsendringer #training #workout #mindfullness #kostholdsveileder #kostholdsveiledning #ernæring #ernæringsveileder 

25.03.2016

Utbrent?

  • Skrevet 25.03.2016 klokka 23:24
  • Kategori: Helse

Jeg har nettopp lest i dagens papirutgave av VG, og ble sittende å reflektere over hvorfor flere og flere nordmenn kjører på helt til kroppen sier stopp? Hva er grunnen til at vi mennesker blir utbrent? Hva vil det si å være utbrent? Når du er utbrent så har du kjørt kroppen på for høyt gir for lenge. Eller du har gasset for mye på for lavt gir. Uansett hvilket gir du kjører på for lenge, så vil kroppen si ifra når den ikke gidder hardkjøret mer. Det stopper opp. Så hva skjer egentlig når du blir utbrent? 

Utbrenthet defineres ofte som en langvarig arbeidsrelatert stressreaksjon, som vanligvis gir både psykiske og fysiske plager. I mange tilfeller er dette resultatet av en prosess som har pågått i flere år, og som vanligvis begynner med tretthet, spenningstilstander og muskelsmerter. Utbrenthet er en normal reaksjon på stress, og ikke en egen diagnose. Det finnes ingen klar definisjon på hva utbrenthet er. Derfor er det heller ikke mulig å si noe om hvor vanlig det er.

Typiske symptomer er en følelse av å være emosjonelt utslitt, overbelastet, tappet for energi, trøtt og deprimert. Utbrenthet fører også til reduserte prestasjoner, og det kan påvirke hverdagsaktiviteten hjemme.

Personlig så mener jeg at det er nærliggende å tro at utbrenthet bunner i en ubalanse mellom krav fra omverden - og det du faktisk er i stand til å yte. Alt skal være så fint, flott og perfekt. Spesielt etter det ble vanlig med sosiale media. Interiøret skal være perfekt, huset er ryddig og rent uken igjennom, maten er lagd etter alle kunstens regler, lykkelige familier sees på bilde etter bilde som blir lagt ut på facebook, Instagram eller hvor det måtte være, søsken krangler aldri og er perlevenner (...) Kjærester/samboere/ektepar krangler ihvertfall aldri og er nyforelsket 24/7. Ser dere sammen med meg at det er noe som er riv ruskende galt i dette "perfekte bildet"?

Selvfølgelig krangler søsken. Og det så busta fyker! De hyler og skriker, kaller hverandre, lugger og slår. Selv om de er venner innimellom (TIPS; ha mobilen klar til å knipse bilde - når de fremstår som bestevenner), så er det ærlig talt mer unntaket enn regelen.

                                    

At det ser ut som en tornado har romstert inne i huset er vel noe de fleste opplever fra tid til annen (les; daglig?) - skittentøyskurven er blitt til 3 skittentøyskurver, klærne som allerede er rene ligger i en haug i stua - på kjøkkenet og på soverommet. Skittenkopper står pent spredt utover i stua, på kjøkkenet - og på soverommet. (Ta KUN bilde av kjøkkenet når du har stablet oppvaskmaskinen proppfull av inngrodde skittenkopper. Dette må for all del ikke komme med på bildene dine.) Ta IKKE bilde av soverommet ditt før du har redd opp sengene og har lagt på ditt fineste sengeteppe (som forøvrig ble kjøpt på salg på KID samme ettermiddag. Fordi du vet at du skal knipse bilde av soverommet ditt samme dag.)

Gulvteppene ligger på halv åtte i hele huset etter at arvingene og katten - evnt hunden eller kaninen - har spølt igjennom huset. (Husk et smilende bilde av deg og den morderiske katten din mens den klorer seg gjennom klærne dine i et forsøk på å komme seg løs.)

Det ligger uidentifiserbart materiale på gulvet som du tråkker i, og du må bytte sokker for x-antall gang den dagen. (TIPS; ha mobilen klar slik at du kan knipse bilde med det samme du har vasket og shinet huset. Husk, det må knipses umiddelbart når du er ferdig.) 

Husk bilde neste gang du er på restaurant - og glem for alle del ikke å fremheve at maten er laget av undertegnede (les; deg.)

Som ikke det er nok så skal du flexe muskler og ha treningsklær etter siste mote (joda, jeg vet hva bloggen min er bygget på - men kjære deg, det finnes da grenser.) Du skal være den perfekte ansatte, sjef, forelder, venn, datter, sønn, mor, far, kone, ektemann, samboer, kjæreste, partner, elsker, elskerinne.. og slik fortsetter det i det uendelige. 

                                           

Er det rart mennesker blir utbrent? (Når det er sagt; trening hjelper..) 

Hilsen Ann-Kristin, Kosthold & Trening. 

24.03.2016

Noen som kjenner til begrepet PMS?

  • Skrevet 24.03.2016 klokka 17:54
  • Kategori: Helse

 Irritabel? Forbannet? Du klenger deg inntil kjæresten din i ene øyeblikket.. i neste øyeblikk tåler du ikke at han så mye som ser på deg. Du går amokk i skapene på kjøkkenet på leting etter potetgull, og om du ikke finner noe så røsker du med deg bilnøklene og slår alle fartsgrenser for så å småløpe inn på nærbutikken etter den største potetgullposen du finner? Helst med mest mulig krydder og smak. (Forøvrig så spiser du ALDRI potetgull ellers.) Forresten så kunne du kjørt milevis for å få tak i akkurat det potetgullet. 

Mens du er på butikken så hamstrer du sjokolade i bøttesvis (det er jo kommet så mange nye utgaver av sorten, du bare MÅ prøvesmake èn). Eller flere. 200gr plater må sies. Du venter ikke til du kommer hjem fremfor tven med en god film før du åpner herlighetene - å neida, her er alt spist opp før du kommer halvveis hjem. Det eneste du nå står igjen med er tomme papir rundt i bilen, kvalme og dårlig samvittighet for alle kaloriene du klarte å presse i deg. Forresten så kjøpte du en pakke Oreokjeks med deilig vaniljefyll samtidig. I løpet av dagen så er den også historie. Det virker som uansett hvor mye du spiser så vil ikke behovet for søtt og/eller salt gi seg. Som om ikke det var nok; du føles som en trykkoker samtidig som du hakker tenner. Du kaldsvetter med andre ord. 

Det virker som alle kiloene du har brukt 2 - 3 år på å bli kvitt - legger seg på sidebeina igjen i løpet av få dager. Du har iallefall vannøkning i kroppen så det omtrent skvulper når du går. 

Du som er så flink å trene og spise sunt ellers, blir rett og slett et kalorimonster! Du har lyst å le og gråte om hverandre, og synes at verden generelt er et latterlig sted. Selv kaktusen på bordet virker som den har piggene rettet mot deg. Hva kan det være? Jo, det kan jeg fortelle deg kjære leser.. om du tilhører hunkjønnene på denne jord, så er du sannsynligvis rammet av den lite trivelige tilstanden som på moderne norsk heter; Premenstruelt syndrom. Altså PMS. Slik som undertegnete er hver mnd fra 1 - 2 uker før menstruasjonen kommer. Hyggelig. (Sa jeg hyggelig?!) PMS er hormoner på villspor. Velkommen i de forvirrede hormoners klubb. Gratis medlemskap. 

NEI! PSM er ikke hyggelig. Det er fryktelig slitsomt. Det eneste som demper symptomene i en viss grad er TRENING. Men da må du trene jevnt og helst intensivt hver dag. Opptil flere ganger for dagen. Det finnes ingen annen behandling for tilstanden. Så da er det bare å lete frem løpeskoene da... 

 

                                                                  
 

Hilsen Ann-Kristin, Kosthold & Trening.  

23.02.2016

Mennesker på NAV - hva er problemet? ME - hva er det?

  • Skrevet 23.02.2016 klokka 09:10
  • Kategori: Helse

Jeg leste for noen dager siden på Tv2.no om 38-årige Cathrine som føler at folk ser ned på henne fordi hun får støtte fra NAV. Cathrine har ME - en diagnose mange ikke har kjennskap til. Først litt om selve diagnosen ME.

 

                                                                      Hva er så ME?

Betegnelsen ME (Myalgisk encefalomyelitt/encefalopati) oppstod i 1956 og betyr at det foreligger muskelsmerter og inflammasjon/sykdom i hjerne- og ryggmarg.

Sykdommen ble klassifisert av WHO som en nevrologisk sykdom i 1969 med diagnosekoden ICD-10 G93.3 Epidemiologiske studier tyder på at ME rammer 0.2 ? 0.4% av befolkningen. Det utgjør 10.000 ? 20.000 tilfeller i Norge. 

 

Symptomer 

Det karakteristiske bildet ved ME er preget av at sentralnervesystem og muskulatur raskt blir utmattet og at pasienten opplever influensafølelse, energisvikt og generell symptomøkning etter anstrengelse. I tillegg foreligger det en unormal, langsom restitusjonsperiode ? vanligvis på 24 timer eller mer (fra en uke til flere måneder).

Utmattelsen, som kan utløses ved minimal aktivitet, kan ikke sammenlignes med vanlig tretthet som friske mennesker opplever etter anstrengelse, men er beskrevet som en nevroimmunologisk energisvikt. 

Andre symptomer er smerter, svekket konsentrasjonsevne og korttidsminne, vanskeligheter med å bearbeide informasjon, regnevansker, problemer med å finne ord, dårlig balanse og koordinasjon, muskelsvakhet, muskelrykninger og overfølsomhet for sanseinntrykk (lys, lyd, trykk/berøring, dufter).

Videre er det problemer med å opprettholde blodtrykk i oppreist stilling, ørhet, ekstrem blekhet, hodepine, søvnforstyrrelser, kvalme og irritabel tarm syndrom, hyppig vannlating og blæreforstyrrelser, hjertebank med eller uten hjerterytmeforstyrrelser, anstrengelsesutløst åndenød (luftmangel), temperaturforstyrrelser, vektendringer og nedsatt toleranse for alkohol og medisiner.

Tilstanden kan svinge i intensitet fra time til time, fra dag til dag, uke til uke eller fra måned til måned. Svingninger i symptomenes intensitet og art har sammenheng med fysisk og/eller mental/kognitiv aktivitet. En forverring av symptomene (tilbakefall) kan komme opp til flere dager etter en fysisk eller mental anstrengelse og vedvarer i dager, uker eller måneder.

Stadig fysiske eller mentale anstrengelser ut over kroppens tålegrense fører til en forverring av sykdommen. Følgene kan være ekstremt alvorlige. I 70-80 % av tilfellene oppstår ME akutt etter infeksjon. Sykdommen rammer mennesker i alle aldre, begge kjønn og alle etniske grupper.

 

Grader av ME

ME-pasientene klassifiseres i fire grupper:

Mild - Minst 50% reduksjon i aktivitet sammenlignet med når pasienten var frisk

Moderat - Husbundet mye av tiden men kan gå ut med litt planlegging

Alvorlig - Sengeliggende det meste av dagen

Svært alvorlig - Fullstendig sengeliggende og pasienten må ha hjelp til det meste for å dekke grunnleggende behov

 

Behandling og prognose 

Det finnes i dag ingen diagnosespesifikk test, helbredende kur eller konkluderende studier om prognose. Tilfriskning er sjelden, men noen helsemiljøer hevder at deres kliniske erfaring tyder på at ungdom har bedre prognose for å bli bra. Dette er dessverre ikke endelig bekreftet i noen forskningsstudier.

Den amerikanske barnelegen David S. Bell fant i sin 25 år lange oppfølgning av ME-pasienter som fikk sykdommen som barn i Lyndonville, NY, at kun 40 % var blitt friske, 40% klarte seg greit til tross for at de fremdeles har signifikante symptomer og 20% var fortsatt invalidisert. Hans funn ble publisert i 2011.

Det finnes per i dag ingen tilsvarende rapportering om forløpet av ME hos pasienter som har fått sykdommen som voksne.

I mangel av kurativ behandling er det flott når ME-pasienter får hjelp til å redusere symptomer. Dessverre er det mange som opplever et mangelfullt tilbud for behandling og symptomlindring i dagens helse-Norge.

For tiden forskes det både i inn- og utland på medisinsk behandling, biomarkør og sykdomsforståelse. At flere og flere leger og forskere nå begynner å fatte interesse for ME gir håp om en bedre fremtid for ME-pasienter.

                                                

Så over til det som Cathrine føler er belastende. Det faktum at hun blir sett ned på fordi hun er NAV`er som det på moderne norsk heter. Er det slik at mennesker som har en funksjonsnedsettelse som hindrer dem i å være i "vanlig" jobb kanskje føler seg mer sårbare - og derfor tror at verden rundt ser ned på dem? Eller er det faktisk slik at de blir sett ned på?

Hva tror du?

Personlig så synes jeg det er trist at vi ikke har kommet lenger på opplysningsfronten i år 2016. Empatifronten? Kall det va du vil. Det finnes vel ikke det menneske idag som ikke sliter med "noe"? Alle sliter vi med noe.. allergier, matintoleranser, depresjoner, angst, ryggproblemer, hjerteproblemer, blodtrykk, diabetes, svimmelhet, menstruasjonsproblemer, leddsmerter, betennelser osv osv osv.. listen er lang. 

Forskjellen på Cathrine og mange andre, er at de fleste evner å være i jobb på tross av sine plager. Men så har vi slike som Cathrine. Hvorfor må hun sitte med følelsen av å bli sett ned på? Det sier bare litt om hvordan samfunnet utvikler seg - eller IKKE utvikler seg er vel en mer eksakt beskrivelse. 

Det er provoserende at NAV mener at man ikke kan være ressurssterk og syk på en og samme tid. Hva er det for en holdning?! Er det slik at et menneske som har en kronisk sykdom ikke kan ha mye annet å bidra med? Må man være omtrent invalid for at NAV skal forstå at man er syk? 

Det er ikke så enkelt å få uføretrygd som den menige nordmann tror. Det er en lang og krevende prosess. Sykemeldinger, nedturer, arbeidstrening, nedturer, legeerklæringer, nedturer, møter, nedturer. Slik kan karusellen fortsette i årevis før et menneske endelig får forståelse og respekt for sin egen sykdom. Da hjelper det lite at verden rundt ser med skeptiske øyne på det de i årevis har kjempet for. 

Er det slik vi vil at samfunnet skal utvikle seg? At mennesket skal være A4? Når faktum er at vi blir mindre og mindre A4 hver og en av oss. 

 

                                                           

25.01.2016

JEG KUTTER NED PÅ SUKKER, DEL 3

  • Skrevet 25.01.2016 klokka 18:10
  • Kategori: Helse

For dere som kanskje tenkte at "Jøss, hun er råååflink!" så må jeg dessverre skuffe dere.. Etter jeg endret livsstil for godt og vel 2 år siden så har jeg vært flink. Men det var frem til julen gjorde sitt inntog i hjemmet. Vel, det begynte faktisk 1 mnd før jul for å være helt korrekt. Jeg fikk lungebetennelse og siden jeg er sta som et esel så kom jeg meg ikke til lege før etter 6 uker med hoste, feber, snørr og gørr. Er det ikke merkelig hvor synd man plutselig synes i seg selv når man får fastsatt en diagnose? Da har ingen det verre liksom.. Glemt er hungersnød, krig og elendighet. En titt i speilet og jeg blir nesten redd meg selv - hvit som et spøkelse. Snørret tar aldri slutt. Hvor mye gørr er det egentlig mulig å ha i nesen?! Ingen i verden har det verre enn meg når jeg er syk (ifølge meg selv vel og merke..) Rhino virus var visst navnet i den omgangen.

Uansett, nå mistet jeg visst litt fokus her igjen. Poenget mitt var at jeg var på god tur å kutte ned på sukker. Når jeg ble syk- igjen. Hva dette viruset heter er fremdeles ukjent.

Måtte på butikken en tur idag. Is, sjokolade, lettbrus, micromat, potetgull (som jeg ikke engang liker spesielt godt..) osv, sammen med bildene inne i hodet mitt av hvordan jeg så ut før jeg begynte å leve sunt. Tro meg, de bildene er ikke bilder som er der frivillig. De er vel heller der til skrekk og advarsel. 

Vond hals, hoste, tett både her og der... fantasier om verdens største kremkake. Jeg er virkelig syk når jeg er syk - selv om jeg egentlig ikke er spesielt syk. Bare forkjølet. Men det er likevel synd i meg. Og da kjøper jeg sjokolade. Og is. Og kake. Punktum. 



Jeg, som snart er ferdig utdannet kostholdsveileder burde vite at jeg skal spise brokkoli istedenfor sjokolade og is når kroppen hangler og trenger ekstra med næring. Men klarer jeg følge mine egne anbefalinger når jeg er syk og tror jeg omtrent er døden nær av en helt vanlig forkjølelse? Nei. Vekten har jeg forresten kastet. Den irriterte vettet av meg. En elektronisk greie som ga lyd fra seg hver gang jeg gikk forbi.. hva skal det være godt for liksom? 

God bedring til meg. For det trenger jeg virkelig..:)

hits