hits
Ann-Kristin

About

Contact

Follow me

Categories

Archives

Search

Annonse Annonse Annonse

Trenger du hjelp til endre livsstil?

                                                JEG SKER NYE KLIENTER! 

 

Nyutdannet kostholds veileder tar imot nye klienter. Fortrinnsvis mennesker som sliter med overvekt/fedme, og som trenger hjelp til endre livsstil bl.a pga livsstilssykdommer som depresjon, insulinresistens, hyt blodtrykk ol.l

For mer informasjon og pris vennligst kontakt undertegnede via blogg.no eller mail: ann.foss.skog@gmail.com Hilsen Ann-Kristin, Kostholdsveileder TMS :-)

Da det i enkelte tilfeller er behov for et tverrfaglig arbeid rundt en klient, s er jeg i tillegg interessert i komme i kontakt med instanser som kunne tenkt seg et slikt samarbeid. 

 

#kosthold #trening #overvekt #kostholdsveileder #kostholdsveiledning #ernring #ernringsveileder #vektnedgang #fedme #livssil #livsstilsendring 

  • 09.09.2016
  • //
  • Kl.18:19
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 1 kommentar
  • Pepsi max - intoleranse

    Jeg vil ikke g s langt som kalle det en intoleranse, men noen mennesker reagerer negativt p innholdsstoffene i Pepsi max. Er du en av dem som - eller kjenner du kanskje noen som ikke kan drikke denne brusen uten f den store skjelven? Da er du isfall ikke alene. Hjertebank, skjevinger, svnproblemer, forverring av angstlidelser osv er noen av bieffektene enkelte utsatte personer kan oppleve nr de inntar Pepsi max. Man trenger heller ikke innta de helt store mengdene fr symptomene kommer. 

                                               

    Pepsi Max og innholdsstoffer 

    P generelt grunnlag er det opplyst at mengden av de respektive innholdsstoffene ligger godt innenfor de grenser som er satt av Mattilsynet. De ulike tilsetningsstoffene er regulert i tilsetningsstofforskriften og norsk regulering er i samsvar med EUs. Tilsetningsstoff skal ikke vre helseskadelig i de mengder som er tillatt i ett normalt kosthold. 

    Av innholdsstoffene i Pepsi Max er kanskje de kunstige stningsstoffene, aspartam og acesulfam K, av spesiell interesse. Spesielt aspartam har lenge vrt i skelyset med tanke p helseskadelige effekter, som genotoksisitet og karsinogenitet. European Food Safety Authority (EFSA) flger alle publikasjoner rundt godkjente stningstoffer tett. EFSA mener det p basis av all tilgjengelig dokumentasjon hittil ikke er indikasjon for genotoksisitet/karsinogenitet og at man fortsatt trygt kan bruke disse tilsetningsstoffene innen de angitte tillatte grenser. 


    Aspartam har en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI) p 40mg/kg kroppsvekt per dag. ADI er den mengden man kan innta hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Mattilsynet har satt grensen til 600mg/l aspartam. En person som veier 60 kg kan dermed i teorien drikke minimum fire liter lettbrus hver eneste dag for n ADI- verdien nr det gjelder aspartam. Dette blir imidlertid veldig forenklet. Lettbrus har flere innholdsstoffer enn aspartam og disse kan ha en lavere ADI. I tillegg kommer tilskudd fra kosthold generelt.

    For acesulfam K er ADI 15mg/kg, og maximal tillatt mengde i Norge 350mg/l. Akutt intoksikasjon med acesulfam K kan gi hodepinesymptomer, og ved aspartamintoksikasjon opptrer symptomer som hodepine, trr munn, svimmelhet, humrendringer, kvalme, oppkast, redusert krampeterskel og trombocytopeni. Hvilke verdier som gir toksisitet er ikke kjent. 

    Hvor mye koffein man finner i Pepsi Max vites ikke, men iflge mattilsynet sine sider er det oppgitt at 1,5 liter Cola inneholder 195mg koffein. Den aktuelle pasient kan dermed i teorien ha inntatt 1,95gram koffein daglig. Voksne br ikke f i seg mer enn 400 mg koffein per dag. Doser over 1 g til voksne kan iflge preparatomtalen til fenazon (Fenazon-Koffein) gi reaksjoner fra sentralnervesystemet og sirkulasjonsforstyrrelser med bl.a. takykardi, ekstrasystoler og kt respirasjonshastighet. Toleransen for koffein varierer fra person til person. Noen kan oppleve symptomer som kvalme, hjertebank, hodepine, rastlshet, nervsitet og muskelskjelvinger nr de inntar relativt sm mengder koffein. 

    Pepsi Max inneholder ogs syrer som senker pH-verdien. Dette kan gi tannskader og GI symptomer.

    I tillegg finnes karbondioksid, karamell E150, natriumcitrat og aromastoffer i Pepsi Max. Disse innholdsstoffene har andre ADI enn dem som er nevnt over og kan til dels kan ligge under de verdier vi her har diskutert. Det kan derfor ikke utelukkes at inntaket av s store mengder Pepsi Max ogs kan vre skadelig i forhold til disse andre innholdsstoffene.

    NB! Dette gjelder ikke bare pepsi max, men erfaringen viser at det skal sm mengder av pepsi max til fr utsatte personer reagerer med negative symtomer. 

    Brus i seg selv er ikke bra p noen mte. For mye stningsmiddel vil pvirke kroppen din. For mye syre vil delegge tennene dine. nsker du g ned i vekt s br du kutte alt av brus - med eller uten kunstig stningsmiddel. Dessuten er pepsi max kraftig avhengighetsskapende. Jo mer man drikker - jo mer vil man ha.

    Konklusjon; er du trst s drikk vann. 

    #trening #vektnedgang #livsstil #aspartam #sukkererstatning #trening #helse #lettbrus #brus #sukkerdrikke #livsstilsendringer #kosthold #kostholdsveileder #kostholdsveiledning #ernring #ernringsveileder

  • 15.06.2016
  • //
  • Kl.18:36
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 2 kommentarer
  • HJEMMELAGET BARNEMAT, DEL 1.

                                            BARN 4 - 6 MNEDER

    Fra 4 mneders alder, hvis barnet er fysiologisk modent, viser interesse for mat og ofte er litt grinete - kan det vre lurt starte med litt fast fde i tillegg til morsmelk eller melkeerstatning. Ofte m man tilnrme seg forsiktig, gi sm smaksprver og ikke gi opp hvis barnet spytter ut maten. Som regel handler det ikke om at barnet misliker maten, men om at det er en uvant flelse i munnen.

    Kok all mat som barnet skal f og bland den sammen med kokevannet. Slik sikrer man seg at alle vitaminer og mineraler blir beholdt i maten. Sil og prv deretter og temperere maten til kroppstemperatur, ca 37 grader. 

    Ikke bruk meieriprodukter s tidlig, for de kan fremkalle allergier. 

    I enkelte perioder kan det vre enklere f barnet til prve ny mat enn i andre, s her m man bare prve seg frem.

     

                                    HER ER NOEN ENKLE OPPSKRIFTER DU KAN PRVE

    Bananer inneholder kostfibrer, A, B og E-vitaminer, samt mineralene fosfor, kalium og sink. Gi barnet banan tidlig p dagen, for den kan gjre barnet ditt ekstra aktiv. Noen babyer kan ogs f hard mage av banan. 

    Om du varmer opp bananen for du presser den gjennom silen, s blir den litt stere og enklere og sile - samtidig som en slik tilberedning gir ekstra sikkerhet nr det gjelder bakterier, ettersom barnet er s lite.

    BANANMOS

    2 bananer

    2 ss vann

    Del opp bananene i biter, kok opp vannet sammen med bananene og miks i en hurtigmikser. Sil deretter. Kjl ned til ca 37 grader og servr. Rekker til ca 4 mltider. 

     

                        OLYMPUS DIGITAL CAMERA
     

    FIN PUR AV KOLOGISKE GULRTTER

    200 gr skrellet gulrot i biter

    40 gr skrellet mandelpotet (dobbelt s store biter som gulrot for riktig kokelengde)

    Kok opp gulrot og potet myke i en kjele med ca 2 dl vann, eller i en baby cooker. Miks vannet sammen med gulroten og mandelpoteten i en hurtigmikser, sil deretter. Kjl ned til 27 grader og servr. Rekker til ca 4 mltider. 

     

                       

     

    MANGOPUR

    2 mango skrellet, steinen fjernet, kuttet i biter.

    Varm opp mangoen i en kjele sammen med litt vann, kjr frukt og vann i en miksmaster og sil deretter. Ved koke opp frukten, fr man bort syren i mangoen og fremhever det ste. Kjl ned til ca 37 grader og servr. Rekker til ca 4 mltider.

    Mango er verdens mest spiste frukt og full av antioksidanter. Det er viktig velge en spisemoden mango i fruktdisken, Kjenn p mangoen, den skal ikke vre for hard og ikke for myk; trykk lett p den med fingrene, og de skal synke litt inn i frukten. Det er viktig at man ikke oppbevarer mangoen i kjleskap. Oppbevarer man den for kaldt blir kjttet fort brunt og udelikat. 

     

    SQUASHPUR

    1 middels stor squash

    1/2 dl vann

    Vask squashen nye, del den p langs og skrap ut steinene med en skje. Del den i biter, kok den i litt kaldt vann eller i en baby cooker til den er mr. Miks den med hurtigmikser og sil deretter. Kjl ned til ca 37 grader og servr. 

     

    #barnemat #hjemmelagetbarnemat #gulrotpur #bananmos #babymat #kosthold #baby                                          

  • 05.04.2016
  • //
  • Kl.21:19
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 0 kommentarer
  • MATHJELPEN FOR FORELDRE

    Alt mulig man finner nr man rydder...

    ... som boken; "Mathjelpen for foreldre". Noe s genialt, hva?! Siden jeg er selvoppnevnt boknerd og har dusinvis av bker - s hadde jeg glemt av at jeg hadde den boken. Fr jeg igr ryddet skrivebordet mitt og den tilfeldigvis ramlet frem:) Tenkte jeg kunne dele noen av oppskriftene i boken med dere lesere. Barn og kosthold er spennende - men kan vre fryktelig krevende. Spesielt om de hpefulle er smspiste og/eller ikke liker noe av det de blir servert av sine mer eller mindre fortvilte foreldre.

     

    En viktig ingrediens for at barn skal synes maten er god er at de har vrt med p lage den selv. Involver barna i hele prosessen. Da fler de eierskap til mltidet og blir mer interessert bde i matlagingen og spisingen. 

    * La barna vre med p velge oppskrifter og skrive handlelister

    * Ta dem med i butikken, la dem plukke ut de fineste gulrttene eller finne eplet som lukter best. 

    * La dem skjre, rre og smake underveis. Pass p at de skjrer vekk fra egne fingrer, men gi dem rom for prve seg frem undeveis.

    * Litt rot, sl og prving og feiling hrer med. Det lrer man av. 

    * Bruk godt utstyr - ingenting er farligere enn en slv kniv. 

     

    Barn er nysgjerrige p det de skal spise, og lysten til smake p mat ker jo mer de vet om maten. Maten blir mer verdifull nr de vet hvor den kommer fra. 

    * Kjp helst mat som ser ut som mat; grnnsaker, fisk og kjtt. La barna vre med p vaske poteter og slye fisk.

    * Dyrk litt selv, om det s "bare" er spirer (spirer er svrt nringsrike!) At et lite fr kan spire og gro til mat vi kan spise, er et under som alle br f oppleve. flge denne prosessen gir et lite innblikk i naturens kologiske sammenhenger.

    * Prv dere som sankere. Plukk sopp eller blbr om hsten (sopp br kun plukkes av mennesker som har god erfaring og kunnskap om matsopp.) Eller ta dere en runde i nabolaget om vren og se etter nesler eller vassarve til salaten. Da setter barna ogs mer pris p grnnsakene dere kjper i butikken. 

     

    Mltidet handler ikke bare om spise. Det handler ogs om vre sammen.

    * La barna dekke p og pynte bordet.

    * Ta dere tid til spise. 

    * Bordmanerer er viktig. La andre snakke ferdig, ikke snakk med mat i munnen. Send maten pent rundt.

    * Alle barna selv forsyne seg eller sprre om bli forsynt. 

    * Alle br smake p all maten, men det kan virke mot sin hensikt og tvinge noen til spise opp. 

     

                                                          OPPSKRIFTER

    HAVREGRT (4 pers)

    3 dl store havregryn

    7 dl vann

    1/4 ts salt

    2 dl friske br, f.eks blbr eller bringebr.

    Flytende honning er ypperlig ha p havregrten.

    Bruker du 3 minutter p blande grten om kvelden, sparer du litt tid om morgenen siden grten koker fortere. Tiden i blt gjr ogs at nringsstoffene, srlig jern, blir mye lettere tilgjengelig for kroppen. Er du glad i melk i grten, har du den i nr du koker grten om morgenen. Br frisker op, gir masse antioksidanter og hjelper deg vkne.

    Fremgangsmte; Rr sammen havegrynene og vannet i en liten gryte kvelden fr du skal spise grten. Ha p logg og la grten st p kjkkenbenken til neste morgen. Ha i saltet, kok opp grten og la den koke i ca. 1 minutt. Spe med litt melk om du vil. Fordel grten i skler og ha p br og honning. 

     

    SMOOTHIE (Gul solskinns smoothie) Til ca 4 dl.

    1 mango

    1 banan

    2 ss havregryn

    Appelsinjuice til nsket konsistens.

    En frisk smoothie full av frukt og br er oppkvikkende om morgenen. Kjr den til det ikke er klumper igjen. Gjr du ikke det blir det en "lumpy", ikke en smoothie.

    TIPS; Frys ned bringebrsmoothie i sm former. Stikk i en ispinne og sett i fryseren. S fr du deilige hjemmelagde bringebris.)

     

    HJEMMELAGET KNEKKEBRD (Til to stekebrett)

    1 dl havregryn

    1 dl fint rugmel

    1 dl solsikkekjerner

    1 dl sesamfr

    1 1/2 dl kruskakli

    1/2 dl gresskarkjerner

    1/2 dl linfr

    1/2 - 1 ts salt

    5 dl vann

    Dette knekkebrdet kan du ha i matpakken, med p tur eller ha som snacks hjemme. 

    Forvarm ovnen til 150 grader. Gjr klar stekeplater med bakepapir. Bland alle ingrediensene godt i en stor bolle, og la rren st og svelle i 20 - 30 minutter med plastfloie eller et kjkkenhndkle over. Fordel rren p de bakepapirkledde stekeplatene. Legg et annet bakepapir opp rren, og press rren jevn med hnden. Stek i 40 - 60 minutter. Har du varmluftsovn kan du steke begge brettene samtidig. Halvveis i stekingen kan du ta brettene ut av ovnen, fjerne det verste bakepapiret og risse ruter i rren med et pizzahjul eller en kniv. Da blir det lettere bryte opp knekkebrdene nr de er ferdige. Knekkebrdene er ferdige nr de er helt trre. Sjekk ved trykke p dem med pekefingeren. Legg de ferdige knekkebrdene til avkjling p en rist.                                                                

                                                                                

                                                 Hilsen Ann-Kristin, Kosthold & Trening. 

  • 27.03.2016
  • //
  • Kl.09:25
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 0 kommentarer
  • 10 FAKTA OM DIETTER.

    Nr det gjelder vekttap s finnes det rd fra eksperter hvor enn du snur og vender deg. Men hva er egentlig sant - og hva er usant om disse diettene? Jeg har her tatt for meg et lite utvalg "sannheter":

     

    1. Salater er det beste og sunneste alternativet.

    Riktig. Men - salat er ikke enbetydende med sunt. Selv om salater i seg selv er et bra valg til lunsj, s kan enkelte salater vre fullpakket av fett. Spesielt hvis du har p mengder med ntter, ost , dressing & avokado. N er ntter og avokado meget gode alternativ - men alt med mte.

    En csarsalat med kylling har 22 gram fett - sammenlignet med en gresk salat med kylling - som har 15 gram fett. Dette er greit ha i bakhodet neste gang du planlegger kjpe eller lage deg en salat. Og husk; du trenger ikke dressing p salaten. Om du ikke klarer spise salat uten dressing - s lag din egen sunne dressing, eller bruke ekte rmme. Rmme pvirker ikke blodsukkeret og er et utmerket alternativ. 

     

    2. Ntter er fetende. 

    Feil. En hndfull mandler om dagen kan hjelpe deg med vektnedgangen, ke metabolismen og gi deg lavere kolesterol. R ntter inneholder hjerte-sunt enumettet fett. De er proteinrike og vil gjre at du fler deg mett lengre.

     

    3. Lite fett er alltid best.

    Feil. Pass dere for mat som inneholder lite fett eller er fettfri. De inneholder lite fett - men mange av de samme matvarene er fullpakket med sukker. Derfor har de ofte like mange kalorier som en versjon med fett. Yoghurt-is kan vre en virkelig kaloribombe. Noen iser inneholder lite fett men masse sukker. Husk ogs at "bakt - ikke stekt" ikke ndvendigvis betyr lite fett. 

    99% av fettfrie stsaker er spekket med kalorier.

    Tips: Les etikettene nye. Det er ikke nok bare kontrollere fettinnholdet - men kontrollr ogs kalorier pr 100gr. Svel som sukker og salt niver. 

     

    4. Grnn te er ikke bra for deg.

    Feil. En studie publisert i American Journal of Clinical Nutrition konkluderte med at daglig inntak av grnn te reduserer kroppsfettet og bidrar til senke kolesterolet. Det er bevist at grnn te hjelper p sthunger og bidrar til regulere appetitten. Den hjelper til  ke metabolismen - men ogs til nytralisere smakslkene og dempe sthungeren. 

    Tips: Fr du plutselig sthunger, s ta deg en kopp med den grnne drikken. 


     

    5. Karbohydrater er bra for deg - uansett p dgnet. 

    Feil. utelukke brd og pasta helt fra kostholdet anbefales ikke - men et begrenset karbohydratinntak p kvelden vil hjelpe deg g ned i vekt. begrense karbohydratinntaket om kvelden er effektivt. 

    Tips: Den beste tiden i dgnet for karbohydratinntak er frokost. Dette fordi det gir deg god energi utover dagen. Spis hele korn brd og korn, og unng bearbeidede karbohydrater som hvitt brd og kjeks.

     

    6. Du br alltid kutte kraftig ned p karbohydrater i oppstarten av en slankekur.

    Feil. Ekstreme dietter vil hjelpe deg g raskt ned i vekt. Men; det er fordi de stort sett bestr av vann. Eksperter advarer mot en drastisk begrensning av karbohydrater - fordi kroppen raskt vil g inn i sultmodus, bremse stoffskiftet og hindre vekttap. Dessuten vil du miste muskler.

     

    7. Vektlfting vil fre til at du gr opp i vekt - istedenfor ned. 

    Riktig.. og galt. At vektlfting frer til at du gr opp i vekt er en stor misforstelse, spesielt blant kvinner. Vekttrening vil ikke bare gjre deg slankere og forme kroppen din - men jo mer muskelmasse du har - jo mer forbrenner du. Grunnen til at det kan virke som vekten str stille - eller ker - nr du trener vekter, er at muskler veier mer enn fett. 

    Derfor er det verdt merke seg at om du prver g ned i vekt - og vekten ker eller str stille - nr du samtidig trener vekter flere ganger i uken, s er det sannsynlig at det er de nye musklene dine som viser seg synlig p badevekten. Og det br du vre stolt av! 

    Tips: I tillegg til cardio s br du trene vekter et par - tre ganger i uken. 

                                          

    8. Kaffe er ikke bra for deg.

    Det varierer. Om du leser dette mens du drikker en kaffe latte - s fortsett  nyt det! Det er faktisk bra for deg. Flere studier har funnet ut at kaffe er rik p antioksidanter, kan avverge depresjon, forbedre treningen, beskytte mot Parkinsons sykdom, gallestein, diabetes og enkelte krefttyper.

    Tips: Husk at koffein er vanedannende - s du br drikke det i moderate mengder. Begrens inntaket til en eller to kopper daglig. Dessuten er det ikke alle som tler koffein. Er du en av disse - s br du selvflgelig holde deg helt unna kaffe. 

     

    9. Enkelte matvarer kan forbrenne fett.

    Feil. I motsetning til det flere tror, s er det ingen mat som p magisk vis kan smelte bort fett. Matvarer som f.eks selleri og grapefrukt inneholder lite kalorier - men er likevel ikke helt blottet for dem.

    Tips: Ta med selleri i salater og wokretter. Men; det er ikke ndvendig for g ned i vekt.  spise sunt jevnt over er nkkelen til g ned i vekt. Samt fysisk aktivitet. 

     

    10. Spiser du bananer s vil du g opp i vekt. 

    Feil.. og riktig. Du m derimot spise mange bananer for g opp i vekt. 6 bananer tilsvarer et stykke pizza. En middels stor banan er en utmerket kilde til fiber, magnesium og kalium. Den er fettfri og en stor kilde til vitamin B6 - noe som styrker immunforsvaret og hjelper til i dannelsen av rde blod celler.

    Tips: Kutt opp en banan og ha i frokostblandingen - eller spis en banan som et godt mellommltid. Unng banansnop som inneholder bde sukker og fett - og er fullpakket av kalorier. 

     

    Hilsen Ann-Kristin, Kosthold&Trening. 

    #dietter #kosthold #vektnedgang #faktaomvektnedgang #suntkosthold #trening #muskler #vektlfting #healthy #health #slanking #livsstil #livsstilsendringer 

  • 15.03.2016
  • //
  • Kl.08:44
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 10 kommentarer
  • Hvorfor er D-vitamin s viktig for oss?

    Har du noen gang tenkt over hvorfor vitamin D er s viktig for kroppen din? Kanskje du har hatt mangel p D-vitamin og dermed kjent p kroppen hva som skjer dersom det lagrene blir tomme? Vitamin D er et essensielt vitamin. Det betyr at kroppen ikke kan lage det selv uten pvirkning utenfra. Som de aller fleste vet er solen den beste kilden til vitamin D. Visste du forresten at det ikke er uansett nr p dagen du soler deg - om du skal f utbytte av strlene? 

    Det er nemlig slik at om du skal f fullt utbytte av UVB strlene fra solen, s m du sole deg midt p dagen. Det er ingen vits sole seg tidlig p morgenen eller sent p ettermiddagen; da vil du ikke f tilfrt de viktigste strlene. 

    Du vil ikke bli solbrent om du flger nye med nr huden din begynner bli god og varm; da avslutter du. Ethvert menneske har sin egen hud type, s det beste er at du selv flger med nr du fler at du har ftt nok sol - fr du blir solbrent. Solkrem stopper UVB strlene fra trekke inn i huden. 


     

    Men hva gjr du nr vinteren kommer og med den - mindre sol? Det beste du kan gjre er teste D-vitamin status frste gang p hsten. Det er en enkel blodprve du tar hos legen. Denne vil gi svar p om lagrene dine er optimale. S kan du ta en ny blodprve rundt januar - februar. Da vil du f svar p om lagrene fortsatt er optimale, eller om du br ta tilskudd om vinteren. Er lagrene lave er det et tegn p at du ikke fr i deg nok D-vitamin i vinter halvret. Legen din vil uansett informere deg om dette. 

    Selv tar jeg tilskudd hele vinteren for vre p den sikre siden. Du vil ikke ta skade av ta tilskudd selv om du ikke har testet lagrene dine. 

    Det er pr. idag en "epidemi" av D-vitamin mangel i vesten. Svrt mange er trtte, slitne og har lite energi - uten vite at det egentlig er D-vitamin de mangler. Man kan til og med bli deprimert. Hva er s symptomene p D-vitamin mangel? Her er noen;

    • Svekket immunsystem (mye forkjlelse, regelmessige hoster etc.)
    • Utmattelse
    • Smerter i ledd, skjelett og muskler
    • Depresjonssymptomer
    • Hodepine eller migrene

    Som du ser kan det pvirke kroppen din svrt negativt om ikke fr i deg nok av dette viktige vitaminet. Av egen erfaring s vet jeg at det frste du vil merke om lagrene er tomme er at energinivet ditt blir lavt. Du vil vre mye trtt og ha liten utholdenhet. Nr det utvikler seg til strre mangel s vil du kunne f symptomer p depresjon. Det er da det haster f testet ut om du trenger tilskudd. Symptomene p depresjon vil nemlig forsvinne nr lagrene fylles opp! 


     

    Bildet over er meget illustrerende p hvordan du selv kan teste ut om du fr i deg nok D-vitamin fra solen. Eller for si det med andre ord; om solen str hyt nok p himmelen til at strlene fra UVB er optimale.

    Trenger du tilskudd av D-vitamin s kan du bestille HER. Du betaler kun 79,- for de to frste mnedene. Jeg tar selv tilskudd av D-vitamin, og anbefaler virkelig LECTINECT

    Ann-Kristin 

     

    #D-vitamin #vitaminer #kosttilskudd #helse #slapphet #forkjlelse #sol #vinter 

     

  • 09.11.2015
  • //
  • Kl.09:54
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 0 kommentarer
  • Hva er Mindful Eating?

     

    Mindful Eating handler om bevisstgjre forholdet vrt til mat og alt som pvirker vr mte spise p. Mlet er at hver gang du spiser skal du vre bevisst p hvorfor du spiser, hva du spiser og hvordan du spiser det. En bevisst mte spise p hjelper deg til endre unskede mter spise p, men ogs til bli mer bevisst nr du spiser og lre deg virkelig nyte den maten som du velger spise.

    Du flytter fokuset fra hva du skal spise til hvorfor du spiser. Det finnes ingen regler for hva du ikke kan spise, men i stedet kommer du til trene p  lytte til kroppens signaler og lytte til hva den trenger. Gjennom dette kan du ta en naturlig kontroll over spisingen.
    Mindful Eating er en kombinasjon av kognitiv atferdsterapi og mindfulness.

     



    Kognitiv atferdsterapi er en forskningsbasert behandlingsmetode der du arbeider med forandre tanker, flelser og atferd som ikke er velfungerende.
    Mindfulness er utviklet av professor Jon Kabat-Zinn og han beskriver mindfulness slik: "Mindfulness er vre bevisst nrvrende i net, uten vurdere eller dmme det vi opplever. Mindfulness handler om se det som er. Mindfulness erstatter fornektelse og forvrengning med klarhet og aksept, noe som leder til visdom og bedre valg."

    Det er bl.a fokus p;
    - Hvorfor spiser du mer enn du egentlig vil?
    - Hva er det suget etter stsaker eller annet egentlig prver fortelle deg?
    - Hvorfor klarer du ikke slutte godhelse #kostholdsveileder "smspise?
    - Hvorfor spiser du nr du er alene eller nr du er sammen med venner?
    - Hvorfor spiser du nr du er lei deg, sint eller glad?

     

    Gjennom Mindful Eating vil du oppn en kropp som er mer sunn og som forblir sunn. Der du og kroppen din er p lag, gjennom en respekt og medflelse for deg selv og kroppen din.

    Les mer om Mindful Eating HER

    #mindfulleating #mindfullness #avkobling #avstressing #stresset #mat #kosthold #helse #suntkosthold #sunnmat #kostholdsveileder 

  • 01.11.2015
  • //
  • Kl.18:30
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 2 kommentarer
  • Mat og flelser. Trstespiser du?

    Har du noen gang tenkt over at mat og flelser henger tett sammen? Vi bruker mat nr vi skal feire noe, er glade eller bare kose oss - og vi bruker mat nr vi er trist og lei. Hvorfor er det slik? 

    Hvis du har problemer med hndtere flelsesmessige anliggender, kan det gi seg utslag i sult. Det betyr at noen mennesker regulerer mange av sine flelser ved spise. Flelser som; sorg, sinne, glede, sjalusi osv lar seg ikke hndtere p en psykologisk mte, men omformes til "sult" i magen. 

    Hvis man har vokst opp i et milj med lite toleranse for sterke flelser eller emosjonelt ubehag, kan det hende at det er gjennom spising man regulerer sin indre flelsesmessige verden, og konsekvensene kan vre meget skadelige. 

      

     

                                                                                                                    Hva gjr jeg?

    En viktig vei ut av et destruktivt spisemnster handler om erkjenne for seg selv hvilken funksjon maten har. Nr man ser at mat er en flukt fra sitt indre liv, det er da man kan begynne endre sine vaner. Det er vanskelig! De fleste som trstespiser nsker ikke kjenne p sine indre "demoner". Men skal du klare bryte det negative mnsteret s m du kjenne p ditt indre flelsesliv. 

    Du m rett og slett innse for deg selv at du bruker maten destruktivt. Du skader deg selv og kroppen din. Bevisst eller aller helst; ubevisst! 

    Akkurat det kan vre tungt ta innover seg. Jeg hadde en sjokkartet opplevelse den dagen jeg inns at jeg hadde vrt selvdestruktiv i mange r. Det var tungt erkjenne, det m jeg innrmme.

     

    Den "indre psykologiske sulten" skiller seg fra fysiologisk sult p flere omrder;

    * Overspising kommer plutselig, snarere enn bygge seg opp slik fysisk sult gjr. 

    * Man hungrer gjerne etter en bestemt type mat. 

    * Den "indre sulten" m tilfredsstilles umiddelbart

    * Den kan oppst selv om personen i utgangspunktet er mett.

    * Trstespising etterflges gjerne av skyldflelse.

     

    Hvordan unngr du trstespise?

    * Ved lre deg gjenkjenne ekte, fysisk sult til forskjell fra "psykisk sult". 

    * Opprette en mat-dagbok for kartlegge mnstre og skape mer bevissthet rundt eget kosthold. Overspising kjennetegnes av impulsivitet og mangel p ettertenksomhet, noe en mer systematisk bevissthet rundt maten kan avverge.

    * Planlegging kan erstatte trstespising.

    * Lre seg skalt "mindful" spising. Ikke spise foran tv eller i en "ubevisst modus".

    * Vr oppmerksom p egne matvalg. Bli kvitt de usunne varene.

    * Spis sunn snacks som et substitutt gjennom dagen.

     

                                                                                         



    nsker du oppflgning eller har sprsml til innlegget er du velkommen til kontakte meg p e-post: 

    ann.foss.skog@gmail.com eller kontakte meg via Facebook siden min. (Se sidemenyen)

     

  • 01.11.2015
  • //
  • Kl.16:32
  • //
  • Kosthold
  • //
  • 11 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no