hits

Meninger

#METOO - MENN HVOR ER DERE?

N har jeg fulgt #metoo kampanjen en stund - og ftt et kende behov for sprre om hvor det blir av stemmene til mennene under denne kampanjen? Det er overraskende stille fra den kanten. Som moden kvinne s har jeg levd en stund og derfor ftt erfare at vi kvinner slett ikke er s uskyldige som vi fremstr. Misforst meg rett; n ser jeg bort ifra de jenter og kvinner som virkelig har opplevd trakassering p sitt verste. Meg selv inkludert. Men det jeg prver si er at dere menn - har dere ikke opplevd seksuell trakassering en eller annen gang i livet? Hvorfor har dere ikke opprettet en #metoo kampanje for menn som fler seg trakassert enten p jobb eller andre steder? Ingen vil noengang f meg til tro at det ikke finnes en kvinnelig sjef der ute som ikke har brukt sin posisjon for prve oppn noe i forhold til en mannlig ansatt. Det er isfall tenke ekstremt naivt. 

P en mte fler jeg med norske menn under den her stormen. Det finnes visst ikke verre utgaver av menn enn de som befinner seg innenfor norges grenser. Seksuell trakassering foregr overalt - hele tiden. Men kjre medkvinner, det finnes da grenser! Er det blitt slik at menn skal g i konstant redsel for gjre noe galt? rlig talt. Jeg har mang en gang nsket i mitt stille indre at jeg var fdt som mann s jeg kunne unnslippe hormonras, pms, menstruasjon og u name it - men herregud hvor glad jeg er for at det ikke er tilfellet akkurat n. Jeg hadde ikke turt si hei til kassadama p Rema i redsel for f en anmeldelse i posten. Og bevares - smiler du til dama i kassa, da er lpet kjrt. 

N synes jeg det er p tide roe ned denne heksejakten - Sitat Hanne Kristin Rogde, tidligere leder for seksjon volds-og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt. 

Signerer den. 

Ann-Kristin 

FLT DEG FRT BAK LYSET AV FRSTEINNTRYKKET?

Ja, har du noen gang flt deg snytt fordi frsteinntrykket ditt av noen ikke stemte?

Stoler du p frsteinntrykket ditt av et ukjent menneske du blir presentert for? Jeg burde vite bedre enn dmme utifra det frste inntrykket jeg fr nr jeg blir presentert for et menneske jeg ikke har hatt kjennskap til tidligere i livet mitt - men gang p gang sitter jeg igjen med skjegget i postkassa. Hvor mange ganger har du tatt deg selv i dmme p forhnd og nr du blir bedre kjent med vedkommende - s viser det seg at frsteinntrykket var helt feil? Dette kan selvflgelig sl begge veier. Flaut er det uansett ta s grovt feil. 

Hvis det er noen fordeler med internett-samfunnet vi lever i n s m det vre akkurat det. Det er p internett vennskap ofte knyttes og kjrlighet oppstr. P nettet s tar de aller fleste seg tid til snakke med hverandre fr de mtes. De som snakker over mnd og kanskje r fr de treffes har gode forusetninger for vre godt kjent fr de mtes in real life. Hvor mange kjenner ikke noen som har funnet kjrligheten p nettet? Selv kjenner jeg flere. Det er bare tull at dating app`er kun oppfordrer til one night stands og utnyttelse av mennesker. Javisst forekommer det, men det forekommer like ofte ellers ogs. Det er bare litt mer gjennomsiktig p nettet. 

Men hvorfoir er det slik at vi mennesker bruker omtrent 6 sekunder p danne oss et bilde av nye bekjentskaper? Stammer det fra tidligere tider hvor mennesket hadde en innarbeidet intuisjon - som raskt ga beskjed om det var fare p ferde eller ikke? Synd denne intuisjonen har blitt spass utvannet ettersom mennesket har utviklet seg. Mange uholdbare situasjoner kunne vrt unngtt om vi hadde ftt beholde bare et snev av vre forfedres intuitive atferd. 

Business people working together
                                                Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Prv test det ut selv en gang. Gjr en vurdering over hva du tenkte og flte nr du mtte en ny kollega, nabo eller et menneske i kassen p Rema. Hadde klrne noe si for hvordan de ble oppfattet av deg? Var det holdningen deres? Tok du deg selv i forhndsdmme? Hva med deg selv - gjorde du noen anstrengelser for skape et godt frsteinntrykk? Det er faktisk utrolig hvor mye man kan lre om seg selv bare ved bli bevisst p slike daglige hendelser. 

Ann-Kristin

#tannlege #tannlegeskrekk #fobi #fobier #tannlegefobi #personlig #hverdag #utfordringer #blogg 

KAN VI IKKE BARE BRY OSS OM HVERANDRE?

Rykende varm kakao. Fyr i ovn. Katten som stryker seg opp etter pcn min og krever oppmerksomhet. Jeg slr opp bloggen og ser over hvem som ligger p bloggtoppen. Det er ikke der jeg klikker meg inn denne sndagen. Nei, denne gangen blir jeg sittende lese om en mor som sliter med stor frustrasjon i hverdagen. Hun har en datter som er kronisk syk. En datter som ikke har overskudd til gjre det andre ungdommer p hennes alder gjr. Sympatien for denne mammaen vokser i takt med innleggene jeg leser. En mors verste mareritt er at det skal skje noe med barnet hun har satt til verden.

Det er en redsel som melder seg i det barnet blir fdt - og den forsvinner aldri. Den flger moren periodevis mens barnet vokser opp og blir eldre. Hvordan vil det g med barnet i barnehagen? Vil barnet f venner p skolen? Hvordan vil det g faglig? Spiser barnet matpakken sin? Har de noen vre sammen med p fritiden? Hvordan vil pubertetstiden bli? Og hva nr det voksne barnet tar lappen og du ikke har noen kontroll p - noe? De som har barn vet at det er bekymringer hele veien. Det er alltid noe man som mor er redd for. Man vil jo at barnet skal ha det best mulig.

Hva om barnet blir sykt? 

Jo, enhver mor eller far vil fle en stor makteslshet. Kjenner du noen som har kronisk syke barn? Har du noen gang tatt deg tid til moren du mter ved levering i barnehagen eller hun som er mor til eleven med mye fravr i klassen? Spurt hvordan de har det og om det er noe du kan hjelpe til med - oms bare invitert vedkommende p kaffe. Virkelig satt deg inn i situasjonen til mammaen med det kronisk syke barnet. Jeg kan garantere deg at mammaen mang en gang har flt seg ensom og totalt alene om makteslsheten og frustrasjonen i forhold til barnet sitt. Svnlse netter og trer som ingen noen gang vil se renner nedover kinnet hennes. For utad virker hun vre en ressurssterk og oppegende kvinne. Lite vet de som mter henne at redselen og mangelen p overskudd truer med sl henne i gulvet nr som helst. 

 

 

Neste gang du mter en mamma med ekstra utfordringer i hverdagen - hvorfor ikke sette av litt av din tid til henne? Hvis at du bryr deg. Det kan vre det lille som skal til for at hun skal fle at hun mestrer akkurat denne dagen. For livet med kronisk syke barn gjr deg srbar. At noen viser at de bryr seg kan vre det som skal til for at kampen i hverdagen skal fles litt lettere. 

Ann-Kristin 

 

LIVET

Livet er det vi har her og n. Vinden som suser rundt hushjrnene. Hsten farger skogen i alle mulige farger og fr det til se ut som naturen str i brann. Rim p markene om morgenen. Tke som ligger langt nede i fjellene. Jeg pner Spotify og klikker meg inn spillelisten min. Valget faller p Thom Hell. Nydelig musikk. Jeg lar tankene fly ut i mrke natten. De flyr til alle de menneskene jeg har vrt s heldig f bli kjent med opp gjennom tidene. Fantastiske mennesker som hver og en har vrt med p gjre meg til den jeg er idag. Noen ga meg positive erfaringer - andre igjen har gitt meg mindre positive erfaringer. Men alle har vrt med p forme meg som menneske. Jeg tenker p de som ikke lenger er her med oss. De som ikke fr se nordlyset danse vakkert p himmelen og stjernene blinke som slv.

Kanskje sitter de p nordlysets myke vinger og ler mens det svinger seg frem og tilbake der oppe p himmelen. Kanskje vinker de ned til oss. Tanker som melder seg nr jeg sitter her er.. hvordan ville venninnen min vrt idag om hun fortsatt hadde vrt i live? Ja, jeg mistet en god venninne for ca 17 r siden. Hun var gravid i 4 mnd med barn nr to. Husker at min frste reaksjon var latter av alle ting - nr barnefaren ringte meg og fortalte at hun var gtt bort. Jeg klarte ikke ta det innover meg. Det tok meg flere r innse at hun ikke var her sammen med oss mer. Og s snilleste og verdens vakreste menneske, mormor, som gikk bort for litt over 1 r siden. Akkurat i den tiden s ga Alan Walker ut "Faded", og den har jeg grtt til mange ganger. En sjelden vakker lt som gikk meg rett til hjertet. 

Tankene vandrer til Las Vegas. Hendelser som dette setter livet i perspektiv. Mennesker som atter en gang blir revet bort fra sine kjre. Mennesker som var samlet for nyte god musikk. Unge og gamle. Mdre, fedre, en bror - en sster. Prrende sitter tilbake i sjokk og uten fatteevne over det som nettopp skjedde. Mediene slipper bilder av de som ikke unnslapp gjerningsmannens fryktelige handling. Smilende ansikter som rommer et helt liv med erfaringer og opplevelser. Det er bare s fryktelig undvendig og trist at slike ting skjer. Jeg m innrmme at jeg er av de som sker opp frigitte navn p facebook. Jeg nsker vite mer om hvem disse menneskene var. Noen var p ferie med kjresten, andre feiret 30 rs bryllupsdag. En voksen snn var p konsert sammen med moren sin. 

Jaget etter det perfekte livet har tatt fokus bort fra det som virkelig er viktig.

Interir etter siste trend, et plettfritt og rent hjem - mblert og innredet etter alle kunstens regler, klr - hr - og vipper m ligge perfekt til enhver tid. Ste babyer. Veloppdragne og skoleflinke barn - som deltar p fritidsaktiviteter hvor de ogs utmerker seg. Jeg har alltid sagt at det ikke var lett vokse opp p 80/90 tallet, men det er ikke i nrheten av hva barna vre mter av krav og utfordringer i 2017. Hvor er det blitt av leken? Og da mener jeg ikke bare blant barn. Har vi voksne glemt hvordan det er ha det gy? Det er viktigere opprettholde en perfekt fasade. Det ville vre en tragedie om fasaden slo sprekker. For noen. 

Poenget mitt er at livet er det du har her og n. Ingen vet hva morgendagen bringer. Ta vare p hver dag og fyll den med glede og meningsfylte opplevelser sammen med de som str deg nr. Det er det som br vre det viktigste i livet ditt. 

Ann-Kristin 

   

#livet #blogg #hverdagen #tanker #tankeromlivet #flelser #savn #urettferdighet #samfunn #skriveri #innlegg #blogginnlegg #rettfrahjertet

F EN GRATIS KJKKENMASKIN!

Ja, du leste riktig! Om du melder deg inn i Bokklubben nye bker s fr du en gratis kjkkenmaskin til en verdi av 1499,-!! Du kan melde deg inn HER. Jeg har selv vrt medlem i mange r og er veldig fornyd:-) 

 

                                    

Hvorfor lykkes noen og blir toppbloggere?

Jeg har ettersom rene har gtt lest utrolig mange bra blogger her inne. Det finnes mange dyktige skribenter der ute - bde unge og gamle. Selv har jeg skrevet mange - vel, kanskje ikke s spennende blogginnlegg. Mens jeg sitter her og ser p "Alene" s kommer tankene snikende; hva er det som gjr at det bare er et ftall som lykkes som toppbloggere - mens de aller fleste ikke lykkes? Er vi for kjedelige? Forteller vi for lite pikante detaljer fra privatlivet vrt? Serist, jeg har ingen planer om legge ut en detaljert beskrivelse av noe som helst. Annet enn kaktusen p bordet. Selv den er jeg tvilsom til legge ut detaljer om. 

Ei heller har jeg tenkt legge ut bilde av puppene mine i full blomst etter en fuktig svmmetur. Ikke avlyste jeg bryllupet mitt i sommer heller. Betalt reklame har jeg etter alle kunstens regler prvd legge ut i hp om at pengene bare skal renne inn p konto. De eneste pengene jeg fikk (vel, er for lite til at jeg i det hele tatt fr noe utbetalt) er det jeg tjente p selv bestille fra mine egne annonser. 

Nei, vi vanlige nordmenn er vel for kjedelige til havne der i toppen av kransekaka. Men vi kunne da ftt en liten bit av den kaka? Den inneholder tross alt mange ringer, haha! Om det skulle lyse misunnelse av dette innlegget s er du ikke helt p vidda. Selvflgelig er jeg misunnelig p de som innkasserer tusenvis av kroner p sitte hjemme i sin egen stue og skrive om det samme som de fleste av oss andre ogs gjr daglig. Uten tjene et eneste re.

Jeg har betalt meg - for si det mildt, lutfattig - p bloggshouts. For s trekke en titalls lesere om jeg har en riktig bra dag. Halvparten av leserne leste garantert ikke igjennom innlegget jeg betalte 45 kr for at de skulle kunne lese gratis (...) 

Forresten - for dere som ikke vet det; jeg er nok like gammel som moren til mange av bloggerne her inne. Men HEY! Jeg er iallefall velsignet med gode gener akkurat der. Fler meg ikke eldre enn 25, selv om enkelte jeg kjenner mener at jeg oppfrer meg som max 14 r av og til. Og s takker jeg hyere makter for gode gener - for rynker har jeg omtrent ikke (!). Foruten sinnarynken som viser hver morgen nr jeg ser meg selv i speilet. 

Snart er det ukens frste episode av "The Voice". Mange drmmer som blir knust der ogs dessverre. Har jeg forresten nevnt at jeg har vrt deltaker i Idol? Jepp. (Kjenner kjendisnykkene melde seg nr jeg forteller det..) Jeg meldte meg p - og fikk innkallelse til audition. Mtte selvflgelig opp, for s vente i 6 timer fr det var min tur. Nr det endelig var min tur hadde jeg s lavt blodsukker at jeg omtrent mtte krype inn p rommet for audition (nope, jeg overdriver aldri!) S.. hva skjer? Jo, det kan jeg med glede fortelle dere. Det frste som mter meg er digre lyskastere. Som stilles inn mot - meg. Det andre jeg registrerer er svre kamera, tv-team og mennesker som sitter med headset og trykker p div pc`er. Iallefall. "Vr s god - syng" sier mannen med krllete, langt hr. Hvor er dommerne og hvem er disse menneskene?! Jeg synger. Frem til refrenget starter. Da skjer det forunderlige; jeg fr ikke frem en lyd! Ingenting. Hele 3 forsk fr jeg fr avskjeden p grtt papir kommer. Dagene derp gikk med til ulidelige smerter og en nakke som var s stiv at jeg mtte snu hele kroppen om jeg skulle se p noen som st ved siden av meg ville prate. 

Nr jeg da fr se at - joda, dama som var bak meg i ka og som sang som - unnskyld uttrykket; ei vettskremt krke - gikk videre.. da lo jeg hysterisk. For s f lyst smelle fjernkontrollen i tv`en. 

Ann-Kristin 

Annonse Annonse Annonse