Den følelsen du får når kroppen atter engang spiller på lag med deg – og du virkelig føler at den er mottagelig for trening igjen. Den følelsen er ubeskrivelig deilig! Det er ren og pur LYKKE!! Det kan ikke beskrives på noen annen måte. Slik føltes det for meg ikveld når jeg var ute og gikk/jogget etter min vanlige rute. Helt fantastisk dere:)
For å oppdatere evnt nye lesere – så har jeg vært mer eller mindre syk av virus i 2 – 3 mnd. Treningen har vært fraværende og jeg begynte å miste troen på at jeg ville klare å komme meg tilbake. Kroppen sa stopp etter ei stund idag, men jeg klarte å trene lenger enn jeg har gjort på flere uker.
Har du prøvd Babyliss Twist Secret? Jeg kjøpte den når jeg var innom Elkjøp forrige helg. Har ikke eksperimentert så mye ennå – men nok til at jeg kan vise dere hvordan den fungerer.
Det er en klar fordel om du har litt lengde på håret når du skal bruke denne. Jeg har foreløpig bare skuldelangt hår og kommer nok til å bruke den mer når håret blir lengre. Håret som er avbildet over er bestilt fra ebay og er ikke mitt orginale hår. Jeg har bestilt fra ebay flere ganger og er veldig fornøyd:) Det er en vanlig klipe med hår. Du setter ditt eget hår opp i hestehale og setter løshåret på. Ebay har hår fra flere leverandører – og i flere farger. Alt fra rosa til blått. Håret som er avbildet ble litt for lyst for meg som er brunette (trodde det var mer brunt i det), så jeg bruker det til å øve meg med Babyliss`en. Genialt! Du kan bestille Babyliss Twist Secret HER.
Slik ser håret ut når det er på. Jeg anbefaler det virkelig om du liker løshår. Det er fluffy og fint – kan børstes og er slitesterkt. Anbefales!
Det ble en liten tur på Peppes igår. Det er skikkelig koselig der:) Tenkte jeg skulle slå til med en sunn rett… men det var ærlig talt bortkastede penger. Salaten smakte gress. Kjære Peppes – dette var for dårlig. Vel fant jeg noen søte&gode cherry tomater innimellom de grønne bladene, men det var lite å bli mett av.
Joda, stroppen henger ut.. men man trenger ikke være perfekt kledd til enhver tid, eller hur – haha:) Den salaten der kan jeg fortelle dere; den var virkelig ikke god.. Og den halve pizzaen jeg kjøpte? Ikke mange biffbitene og oppdrive der. Nei, denne retten kommer jeg nok ikke til å kjøpe igjen. Om jeg ikke er på en ekstrem slankediett vel og merke.. da vil den funke utmerket.
De har veldig fin innredning på Peppes – om ikke annet. Lampen på bildet over er skikkelig kul. Har lyst på slike🙂 De har dessuten mange andre lamper, stoler og bord som jeg mer enn gjerne hadde innredet med her hjemme. Så de som sto for innredningen på denne restauranten – har gjort en meget bra jobb *thumbs up!*
Btw, sjekk pizzaen..
Jeg kommer nok til å kjøpe en av de andre pizzafavorittene mine neste gang jeg skal på Peppes. For dette var ikke verdt pengene dessverre. Men for all del; det er bare min personlige mening. Noen andre som har smakt denne retten?
Ønsker dere en fin torsdag alle sammen:) Klem, Ann-Kristin
… sånn her er det vi vasker gulvtepper når det er nesten 30 kuldegrader ute:-) Det skal sies at jeg var ikke så altfor lenge ute i akkurat dette antrekket, men nok til at jeg fikk kastet litt snø på teppet. Nå er all midd borte vekk får vi håpe! Det er en ypperlig måte å vaske gulvtepper på. Man har snø på teppet og bruker en vanlig kost. Vips; Rent og pent – og helt uten midd.
Jeg kjenner på det av og til. Urettferdigheten. Følelsen av at livet er en evig kamp for å overleve. Det går lengre og lengre imellom hver gang jeg har “mine” perioder, men det siste året har virkelig testet meg både psykisk og fysisk. Separasjon, skilsmisse, barn oppi det hele, ny kjærlighet, kritikere rundt meg som mener det ikke er meg fortjent å finne kjærligheten igjen så tidlig etter et samlivsbrudd.
Tanker om at jeg ikke er en den moren jeg ønsker å være.. mine barn skulle aldri bli skilsmissebarn. Det bestemte jeg allerede når jeg var ung og lovende. Men livet har vist meg at det ikke er så enkelt. Mennesker vokser ifra hverandre. Følelser blekner. Livet byr på sine utfordringer og vanskeligheter. Ingen av oss er overmennesker – og noen ganger må man ta valg som strir imot det man tror på. Det er tøft, men helt nødvendig.
Så ble jeg syk i over 6 uker i vinter og treningen uteble. Da ble humøret deretter også. Jeg har opplevd et personlig traume de siste dagene som jeg kanskje velger å fortelle om ved en senere anledning. Jeg føler meg ikke klar for å gå offentlig ut med det ennå. Det jeg vil si om den saken nå er at jeg sitter igjen med en stor følelse av tomhet og en sorg som ikke lar seg forklare. Ennå. Men; livet går videre. Jeg må ikke stoppe opp. Selv om det livet føles jævlig urettferdig akkurat nå.
Derfor har jeg bl.a skrevet kontrakt med min personlige trener, Stian – som jeg begynner hos rett over helgen. Mens jeg skriver dette kjenner jeg at tårene ikke er langt unna og at jeg er så utrolig lei og sliten av og hele tiden måtte bevise at jeg er god nok. Jeg strever mot å være like god som alle andre.. noe jeg igrunn aldri har følt at jeg har vært. Hvorfor kan jeg ikke bare bli godtatt som den jeg er? Jeg vil aldri kunne bli noen annen. Jeg er meg. Jeg er Ann-Kristin. Jeg er mor og kjæreste. Jeg er datter, søster og tante. Jeg er noens barnebarn. Likevel føles det som jeg står alene så altfor ofte.
Alle mennesker fortjener å bli respektert og godtatt fullt ut for hvem de er. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi er alle verdifulle og unike – på hver vår måte. Glem aldri det. Fra denne lørdagen i januar så har jeg bestemt meg for å kreve å bli respektert for det mennesket jeg ble skapt for å være. Jeg har min visjon i denne verden – og det er å hjelpe andre mennesker til et bedre og sunnere – og gladere liv. Den visjonen har jeg tenkt å fullføre. Om det så er det siste jeg gjør. Det viktigste du, kjære leser, kan gjøre for deg selv – er å ta vare på din egen kropp og helse. På den måten viser du deg selv at du er verdifull. Du er verdt å ta vare på.
Da er det på sin plass med oppdatering vedr nedtrapping på sukkerforbruket mitt. Som har vært altfor stort siden før jul. Jeg kommer ikke til å legge skjul på noe som helst under denne prosessen – fordi det er så utrolig viktig å få frem hvor negativt sukker virker inn på kroppen. Og da kanskje spesielt på oss jenter/kvinner. Jeg har bestemt meg for å trappe ned – alt etter kroppens signaler. Det er liten vits i å presse seg for mye og kutte ut alt av sukker med èn gang. Slike drastiske tiltak liker hverken kropp eller sinn.
Så hvordan går det så med meg knappe dager etter påbegynt nedtrapping? Jo, kjære leser.. jeg er jevnt over sur, grinete, slapp, tidvis motløs og trist, uregelmessige hjerteslag i perioder på dagen, irritabel, svetter noe helt ekstremt både natt og dag, økning av indre uro, rastløshet, veldig tørst, ukonsentrert, skjelvinger, kaldsvetter, kalde hender og sist men ikke minst så synes jeg fantastisk synd i meg selv. Ja, og så er jeg svimmel, svimmel og atter svimmel.
Jeg ser frem til abstinensene slipper taket og jeg kan begynne å leve normalt igjen. For dette er virkelig ikke noe jeg ønsker for min verste fiende! Og da er det ille.
Da ønsker jeg et liv med minimalt raffinert sukker hjertelig velkommen!! Aldri mer om jeg har tenkt å skade kroppen min på samme måte som jeg har gjort de siste ukene. Sukker i store mengder er helseskadelig. Forresten så glemte jeg å nevne at enkelte mennesker kan oppleve noe som ligner hallusinasjoner når de kutter ned på et stort sukkerforbruk. Grunnen til dette er at sukker har en narkotisk virkning på hjernen. Dette er viktig å merke seg.
