TOPPTUR TIL KVILEBUA

Jeg er skapt slik at jeg noen ganger lar meg styre av spontane handlinger. Når jeg våknet igår morges hadde jeg fortsatt vondt her og der etter fjellturen noen dager før det igjen. Hadde såvisst ingen planer om noen ny fjelltur på ennå en stund, men siden jeg ikke er spesielt glad i planlegging flere uker før en topptur – så tar jeg det når jeg kjenner treningsgleden melde seg. Meningen var at jeg skulle gå til kvilebua – som ligger ca 450 moh. Det var en kjempefin tur!

 

 

Passe stigning for meg som slett ikke er vant til å gå i stigning. Det som overrasket meg litt var at melkesyra kun var innom på snarvisitt. Den forsvant etter kun kort tid. Noe som er motiverende i seg selv. Stien oppover er meget godt oppmerket er stort sett tørr og fin, med noen få områder med der det er vått. Det er ikke verre enn at godt skotøy klarer den kneiken. 

 

 

Det her er en sti som de aller fleste vil klare å gå. Noen må kanskje legge inn flere hvilepauser – da det er viktig å gå etter egne forutsetninger. Veien opp til kvilebua er fantastisk lagt opp, med akkurat passe utfordringer. Det krever litt teknikk her og der – og stien er lagt forbi et par “bratte” heng, men det er det som gjør at det ikke blir kjedelig. (Det må sies at jeg et sted oppover gikk med kun et øye åpent, haha)

 

 

Enkelte steder er stien smalere enn hoveddelen. Den deler seg titt og ofte etter vanskelighetsgrad; man kan velge å gå en lettere eller en mer krevende vei, alt etter hva man selv ønsker. Utrolig bra! Enda mer bra er det at Røde Kors har satt ut postkasser med førstehjelpsutstyr et par steder på turen opp- Noe så fantastisk, hæ? 

Vel, jeg hadde bestemt meg for å gå helt opp til toppen av kvilebua. Jeg var ca 100 meter unna når jeg kom til en kraftig nedoverbakke som var noe isbelagt. Ble stående og veie frem og tilbake før jeg bestemte meg for å snu. Siden jeg gikk alene så fristet det ikke med et fall som kunne føre til at jeg – i verste fall – ikke ville greie å gå ned uten hjelp. Derfor tenkte jeg at jeg var flink som kom meg såpass langt, og at neste gang topper jeg turen! 

 


Det er nydelig utsikt fra den høyden jeg var i. Her ser dere Silsand/Senja på andre siden.

 


Her ser dere Senja. Senja er virkelig et av verdens vakreste steder om sommeren!

Jeg har litt sårbare lunger og syntes at det ble litt tyngre å puste jo lenger opp jeg kom. Nå er jo ikke dette snakk om noen Everest tur akkurat, så jeg vet ærlig talt ikke hva det kommer av. Pollenallergien kanskje? Dessuten fikk jeg dotter i ørene når jeg omsider kom ned igjen.

Nå gikk jeg opp med kun en banan og en stk new energi for hånden + en flaske vann. Oppdaget raskt at det kan være lurt å ta med seg en lett sekk med litt remedier i. F.eks ekstra sko, gnagsårplaster (greit å ha med på tross av Røde Kors kassene), en god matpakke, sitteunderlag, ekstra sokker/klær, og ellers det du måtte ønske.

Jeg brukte ca 1 time og 15 min på tur/retur ca 300 meters høyde. Det anbefales å bruke noe lengre tid.

Neste gang setter jeg inn toppstøtet! 

MINDFULLNESS

Jeg leser for tiden en utrolig bra bok som av forfatteren Amy Dean. Boken heter og handler forøvrig om Mindfullness. Hun skriver om ulike problemstillinger man kan møte i hverdagen. Det som gjør denne boken såpass spesiell er måten forfatteren skriver på.

Boken er lettlest og lett forklart – i tillegg til at den får deg til å tenke over ulike automatiske tanker vi alle har i en hektisk hverdag. Hun får leseren til sakte men sikkert å snu tankegangen sin i positiv retning. Automatiske negative tanker har alle mennesker. 

Som Amy sier; “Å elske seg selv er begynnelsen på et livslangt kjærlighetseventyr.” 

 

                                                       

Hun sier videre; 

Hvis du befant deg midt oppe i det fullkomne, vidunderlige, tilfredstillende kjærlighetseventyr, hva tror du din elskede ville gjøre for deg? Lytte til hvordan du har hatt det på jobben? Lage en deilig middag til deg? Overraske deg med en blomsterbukett eller en spesiell gave? Være oppmerksom på dine behov? Massere deg om kvelden? 

Du fortjener å få slik tid, oppmerksomhet og energi ødslet over deg. Men det er usunt å vente eller tro at noe sånt bør kunne komme fra et annet menneske. Du trenger å leve hver dag som om du opplever et hemningsløst, strålende, tilfredstillende og endeløst kjærlighetseventyr – med deg selv.

Hvordan kan du demonstrere slik kjærlighet til deg selv? Begynn med å gjøre minst èn ting som du synes er litt skandaløst eller sprøtt! Gi deg selv en liten gave – bestill hjem noe god mat eller en bukett nyplukkede blomster. 

Komplimenter deg selv med det du har gjort idag, ditt utseendet eller den du er. Sett av nok tid til lek, mosjon, hvile og meditasjon. Kom med bekreftende utsagn til deg selv som “Jeg fortjener å bli behandlet godt”. Si så til deg selv hver kveld før du legger deg: “Jeg liker deg”. Etter en tid kan din kjærlighet til deg selv forandre seg fra et tilfeldig forhold til en livslang interesse. 

“Kan du smile til deg selv når du ser deg i speilet? Kan du tenke varme tanker om deg selv når du møter ditt eget blikk? Ikveld skal du prøve å behandle deg selv som om du var en fullkommen partner ved å betrakte deg selv på en varm og kjærlig måte.”

ENDELIG IGANG IGJEN!

Jeg sier “endelig” – fordi jeg føler at jeg har vært i en form for dvale i flere mnd nå. Derimot, etter å ha vært på fjelltur et par ganger i løpet av den siste uken, så føles det som kroppen er mottakelig for trening igjen. Nå tør jeg ikke ha de altfor store forhåpningene, men det hjelper iallefall på motivasjonen når man kjenner at kroppen fungerer utmerket etter en såpass lang dvale. Iallefall.. idag kom vi oss opp til ca 400 moh. Det var en flott tur. Sol og varmt, men ikke for varmt heldigvis. Litt vind i luften – noe som er en fordel når man går i fjellet. 

Jeg har satt meg som mål å toppe Vassbruna sommeren 2016. Fjellet ligger ca 1200 moh, og idag gikk jeg ca 1/3 del av turen oppover. Merker at jeg har satt meg store ambisjoner, for dette blir slett ikke så lett som jeg først hadde sett for meg. Men når jeg først har satt meg et mål innen fysiske utfordringer – så gjør jeg alt for å nå målet.

Uansett så krever det en del trening frem mot toppstøtet. Det er ikke bare å legge i vei 1200 moh og tro at man skal ut på en lett søndagstur – nei, dette krever at man går noen turer i skog og mark og helst steder med noe stigning, slik at man får trent opp musklene i lår og legger. Det er en klar fordel om man er godt trent før man skal på slike – i norsk målestokk – høye topper. 

Når vi skal toppe Vassbruna så kjører vi ingen snarveier. Vi går fra fjellets grunnmur og helt til toppen. Jeg synes forberedelsene og treningen frem mot målet er like morsomt og spennende som selve toppstøtet:) Jeg gleder meg! 

 

 

Her er målet for sommeren. Vassbruntinden, ca 1200 moh. Det er fjellet du ser i bakgrunnen: 

 

Vassbruna sett fra Akka