Jeg har ettersom årene har gått lest utrolig mange bra blogger her inne. Det finnes mange dyktige skribenter der ute – både unge og gamle. Selv har jeg skrevet mange – vel, kanskje ikke så spennende blogginnlegg. Mens jeg sitter her så kommer tankene snikende; hva er det som gjør at det bare er et fåtall som lykkes som toppbloggere – mens de aller fleste ikke lykkes? Er vi for kjedelige? Forteller vi for lite pikante detaljer fra privatlivet vårt? Seriøst, jeg har ingen planer om å legge ut en detaljert beskrivelse av noe som helst. Annet enn kaktusen på bordet. Selv den er jeg tvilsom til å legge ut detaljer om. 

Ei heller har jeg tenkt å legge ut bilde av puppene mine i full blomst etter en fuktig svømmetur. Ikke avlyste jeg bryllupet mitt. Betalt reklame har jeg etter alle kunstens regler prøvd å legge ut i håp om at pengene bare skal renne inn på konto. De eneste pengene som ble registrert på annonsene var fra min egen lommebok. 

Nei, vi vanlige nordmenn er vel for kjedelige til å havne der i toppen av kransekaka. Men vi kunne da fått en liten bit av den kaka? Den inneholder tross alt mange ringer, haha! Om det skulle lyse misunnelse av dette innlegget så er du ikke helt på vidda. Selvfølgelig er jeg rød av misunnelse på de som innkasserer tusenvis av kroner på å sitte hjemme i sin egen stue og skrive om det samme som de fleste av oss andre også gjør daglig. Uten å tjene et eneste øre.

Jeg har betalt meg – for å si det mildt, lutfattig – på bloggshouts (thank God bloggshouts are gone). For så å trekke en titalls lesere om jeg har en riktig bra dag. Halvparten av leserne leste garantert ikke igjennom innlegget jeg betalte 45 kr for at de skulle kunne lese gratis. Seriously, I`m done. 

/Ann-Kristin 

(Dette innlegget publiserte jeg første gang 13. januar 2017. Det er derimot like gjeldende idag som den gang.) 

Du kjenner kanskje til ordet? Sukkertripp? Dvs en periode med uante mengder med sukker. Sjokolade, kjeks, kaker og ellers det som måtte smake av søtt. Deilige søte smaker – som regel fremkalt av ulike tilsetningsstoffer (moderne kalt e-stoffer). Sjokolade m/ fyll, sjokolade uten fyll, mørk sjokolade, lys sjokolade, hvit sjokolade. Snart finner vi vel sjokolade i utvalget rosa, blått og gult. Utvalget pr idag er stort og relativt variert.

Man har vært flink hele året. Kun spist herlighetene i små mengder i helgene. Og da selvfølgelig med et lite snev av dårlig samvittighet og tiden man har lagt ned i trening i løpet av året som har gått. Er jo kommet så langt med treningen.. men en liten bit kan da vel ikke skade? Nei, det gjør det som regel ikke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men. Det finnes alltid et “men”. Så kom julen. I flere uker har jeg forberedt meg på denne fine høytiden. Den kom med et brak! Før jeg visste ordet av det var jeg så langt ute i “trippen” at jeg ikke hadde et snev av viljestyrke igjen til å stoppe galskapen. En bit her og en bit der. Twist, konfekt og andre godsaker ble satt til livs med stor apetitt. Gjerne til frokost og til kvelds- og rett etter julemiddagen. Den dårlige samvittigheten var som blåst bort. Måtte til syvende og sist innse at jeg hadde mistet kontrollen – igjen. 

Sukker er avhengighetsskapende på linje med kokain. Isallefall er jeg blitt fortalt det av fagfolk. Er man først blitt avhengig må man bruke resten av livet på å kjempe imot sukker-demonen. Dessverre. Det er så lett å miste kontrollen over eget inntak. Man innser det dessverre ikke før det er for sent. Før sukkertrippen er et faktum.

En person som blir nykter igjen etter en periode med alkoholinntak vil muligens tenke det samme som meg etter min sukkertripp; “Nå har jeg gjort det igjen. At jeg aldri skal lære..” Følelsen man sitter igjen med etter så stort sukkerinntak er mange. Både fysiske og mentale symptomer. Det kan være fryktelig ubehagelig. Perioden når man igjen skal komme seg ovenpå og kutte ned på inntaket – er slitsom både for meg selv og omgivelsene mine. Svimmel, ukonsentrert, hodepine, trøtthet, humørsvigninger, lavt blodsukker osv er bare noen av ettervirkningene av stort sukkerinntak.

Det som vil redde deg og vil hjelpe deg fremover er at du vet at du vil få det bedre når abstinensene og ettervirkningene er over. Når giften er ute av kroppen – når du kommer deg i gang med trening igjen – da vil du oppleve en deilig følelse av balanse i kropp og sinn. Endorfiner vil være din eneste vei til lykkerus. Den beste rusen som finnes. Bare prøv det selv, kjære leser. Det er det første rådet jeg gir i årets første mnd. Mitt håp er at jeg selv og flere med meg klarer å kutte ut sukker – atter engang. 

/Ann-Kristin