SI FRA DEG PRINSESSETITTELEN!

Prinsesse Märtha Louise har såvidt rukket å presentere sin nye kjæreste før mennesker landet rundt føler at de er i sin fulle rett til å uttale seg om hennes privatliv. Alt fra professorer og journalister – til den vanlige mann i gata, alle vil mene noe om prinsessens rykende ferske kjæresteforhold. Om det er så ferskt som vi liker å tro er det mer tvil om, men det er iallefall nytt for norges innbyggere. 

Selv ble jeg varm om hjertet når jeg leste at prinsessen vår igjen har funnet kjærligheten. Hva denne kjærligheten måtte ha som levebrød er meg rivende likegyldig. Om hennes nye kjæreste snakker med ånder eller levende mennesker – om han er fri for hår eller har gullhår bak, så er det da vitterlig ikke vår sak. Ærlig talt. Å gå ut i media og si at Martha bør si fra seg prinsessetittelen fordi hun har funnet seg en kjæreste som er kjendishealer – det troner bokstavelig talt på toppen av frekkhet. Har du noe du vil formidle til prinsessen så gjør det på en annen måte enn å gå ut i pressen.

Prinsessen kjenner norske media godt. Hun har levd med det hele sitt liv. Märtha Louise har alltid levd i skyggen av sin bror, Kronprins Haakon – noe hun muligens har valgt selv. Prinsessen var fullstendig klar over hva hun gikk til når hun valgte å offentliggjøre sin nye kjærlighet. Det første som skjer er at kritikken hagler. Jeg er rystet og flau over hvor fordomsfulle nordmenn altfor ofte viser seg å være. Nordmenn generelt tror de er så forbannet mye bedre enn alle andre mennesker i den her verden. Det finnes ingen andre i universet bedre enn nordmenn ifølge nordmenn selv. Nordmenn bærer mer og mer preg av narcissisme. Det er en skremmende utvikling. 

Det som er mest skremmende er at nordmenn ikke unner andre å være lykkelig. Så snart noen viser seg å være lykkelige så skal lykken brytes ned med full kraft. Om det er prinsessen eller den menige nordmann som har funnet lykken i sitt liv er uten betydning – lykke er kun ment for sitt eget opphøyde ego. 

Jeg skjemmes over hvordan vi nordmenn behandler mennesker som ikke er slik vi forventer at de skal være. Jeg håper at Märtha Louise og hennes sjamankjæreste får mange lykkelige år sammen i årene som kommer. Istedenfor å rive ned deres lykke, så kan vi heller slå ring rundt prinsessen vår og støtte henne. Ingen mennesker er A4 – selv ikke mennesker med blått blod. 

Se deg selv i prinsessens sted. Hvordan ville du følt det om du var stormende forelsket og lykkelig fortalte det til verden rundt deg – kun for å bli møtt av motstand. Ingen støtte, ingen glede – bare kritikk mot deg og kjæresten din? Enough said.

/Ann-Kristin 

GYPSY ROSE BLANCHARD – ET OFFER FOR MUNCHAUSEN BY PROXY

De fleste av oss har en eller annen gang hørt om Munchausen. Mennesker som fremkaller og simulerer sykdommer for å få oppmerksomhet og sympati. Det var først når jeg så dokumentaren om Gypsy og hennes mor at jeg virkelig fikk innblikk i alvorligheten i munchausen by proxy, og hvordan det i verste fall kan ha en dødelig utgang. 

Gypsy Rose Blanchard vokste opp alene sammen med sin mor. En mor som hele Gypsy`s liv påsto at datteren var alvorlig syk. Gypsy måtte bl. a bruke rullestol selv om hun fint kunne gå selv. Hun brukte unødvendige medisiner i årevis. Moren Dee Dee fremsto som en perfekt mor som gjorde alt for sin alvorlig syke datter. Dee Dee kontrollerte alt i Gypsy`s liv. Datteren fikk aldri gå noen steder eller gjøre noe uten at moren var med.

Det var ikke før etter Dee Dee`s død at det ble avdekket en historie som jeg til dags dato sliter med å forstå at kunne vedvare i nesten 20 år. At en kvinne kan lyve og manipulere helsevesen og alle andre rundt seg i så stor grad uten å vekke mistanke er for meg uforståelig. I løpet av de nesten 20 årene før Dee Dee`s død var det èn lege som fikk mistanke om at hun kunne lide av Munchausen by proxy. Fordi hun byttet lege ofte så ble det aldri gjort noe videre med saken. 

Det jeg undres mest over er hvordan hun kunne påstå at datteren hadde til dels alvorlige sykdommer som krever dyp utredning – og til slutt bli trodd av helsevesenet. For å få diagnosen leukemi kreves positive prøvesvar. Det sies at Dee Dee manipulerte datterens blodprøver ved å gi henne medisiner som ville gi positive resultater. Men hvordan det er mulig å manipulere prøvesvar og helsevesen i den grad hun gjorde vil vi vel aldri få svar på.

Gypsy led under morens mishandling fra hun var spedbarn til hun var 19 år, og ingen gjorde noe for å hjelpe henne. Hverken leger, sosial omsorg, naboer eller familie hjalp den stakkars jenta. Moren hadde ikke et vanlig medisinskap til datterens påståtte livsviktige medisiner – hun hadde et klesskap stappet av medisiner. Dee Dee påsto at datteren led av bl.a leukemi, epilepsi, svaksynthet, nedsatt hørsel, astma, muskulær dystrofi, allergier – spesielt mot sukker, mild psykisk utviklingshemning, inkontinens, kromosomfeil og hjertelidelse. Historien om Gypsy og moren hennes er såpass komplisert at det er svært vanskelig å beskrive det i et enkelt innlegg. Dokumentaren om mor og datter går i disse dager på HBO. Der kan du selv se historien og gjøre deg opp en egen mening.

Det må nevnes at det er store mistanker om at Dee Dee sultet sin syke mor (som også var mentalt syk) til døde og faktisk på et tidspunkt forsøkte å forgifte sin stemor. Hvorfor Dee Dee ikke ble fratatt datteren Gypsy er ubegripelig. Gypsy så ingen vei ut av det helvetet hun levde i enn å gjøre det hun gjorde.

Om hun hadde fortalt om mishandlingen til noen – hvem hadde trodd henne? Moren hennes hadde manipulert og løyet til alle i nesten 20 år. Dee Dee hadde raskt fått sin datter til å holde kjeft. Til syvende og sist sto det om én ting. Livet til Dee Dee eller Gypsy. 

Gypsy valgte å komme moren i forkjøpet. Hun ville aldri kunne levd et tilnærmet normalt liv så lenge moren var i live. Bare de som har opplevd ekstremt kontrollerende mennesker i nær omgangskrets vet hva jeg snakker om. 

/Ann-Kristin 

JEG HATER DEG IKKE, MEN JEG MISLIKER DEG

Ja, deg! Du gjør meg fryktelig trøtt, det svir i øynene bare jeg nærmer meg deg. Du gir meg hodepine. Enkelte dager drar jeg gardinene foran vinduene fordi jeg få ondt i øynene. Det klør i halsen, ørene og tårene renner – på grunn av deg. Jeg er irritabel og har kort lunte. Vil helst bare sove hele dagen. Jeg våkner om morgenen hoven i øynene – på grunn av deg.

Jeg får hjertebank og kjenner at kroppen jobber på spreng for å holde deg unna. Du kommer tilbake hvert eneste år for å terrorisere meg. Hadde jeg kunnet anmelde deg så hadde jeg gjort det for lenge siden. Sperret deg inne slik at du aldri fikk plage noen igjen. Det vil ikke hjelpe mye da du har etterkommere. Etterkommerne dine vil alltid komme tilbake og plage meg. Det vil aldri ta slutt. Mest sannsynlig så blir dere enda verre i årene som kommer. 

Du og dine bedøver mennesker i flere måneder. Stenger dem inne slik at de ikke kan fungere normalt. Frekk er du og; jeg kan ikke tørke klær ute – for du ødelegger dem også. Faktisk så gjør du akkurat som du vil, når du vil – uten at jeg kan gjøre noe som helst med det. Det nytter ikke hvor beskyttet jeg er – du kommer deg igjennom alt. Klistrer deg til som en klegg. Kleggen kan man i det minste stenge ute. Du kommer inn der det finnes åpninger. Ser du en åpning så gyver du løs og tar deg slekten din i samme slengen. Du er så frekk at det ikke finnes ord som er dekkende.

En mager trøst er at jeg iallefall vet når du kommer. Jeg kan følge deg på veien fra sør i landet og nordover. Derfor er jeg godt forberedt når du kommer og invaderer kroppen min. Likevel blir jeg like rystet hvert år når jeg innser hvor stor kontroll du har over meg, og at det ikke er noenting jeg kan gjøre med det. Jeg må bare sitte her å vente til du kommer. Vente til du skal fremkalle et hav av influensa symptomer. Av og til gjør du til og med slik at jeg får feber og virkelig føler meg syk. Det føles som hodet er stappet av bomull. Synet er slørete og jeg går rundt i en evig døs. De dagene hvor du er mest plagsom så sliter jeg med å puste. Kroppen min får ikke nok oksygen og det setter igang kriseapparatet i kroppen. Slikt blir man utmattet av. 

Men det finnes et lysglimt oppi all elendigheten. Det er som de sier: ute av syne, ute av sinn. Heldigvis for meg så evner jeg å glemme deg når du atter engang drar og blir borte. Jeg har lært meg at istedenfor å være bitter, så feirer jeg at du er dratt. Du er ikke verdt å bruke en kalori på etter alt du har latt meg og flere andre gå igjennom hele våren – og for noen vedvarer det hele sommeren. Men når du drar da er du glemt. Frem til neste gang du kommer. 

Kjære pollen, jeg hater deg ikke – jeg bare misliker deg veldig sterkt. Det du lar være igjen etter deg er jo vakkert å se på, tross alt. Blomstene, gresset og alt som spirer. Det er bare synd at du må plage så mange i prosessen.

/Ann-Kristin 

INTERIØR INSPIRASJON STUE, ENTRE OG SOVEROM

Siden det regner idag, så blir det tid til litt surfing på nettet. Jeg leter etter inspirasjonen jeg trenger for å komme i gang med oppussing. Det er forsåvidt noe jeg gjør hver vår. Pusser opp litt her og der. Det er så deilig med nye farger på veggene (jeg velger helst hvite toner) og bytte ut interiør jeg er gått lei. Med èn gang våren melder sin ankomst så klør jeg i fingrene etter å begynne med et nytt prosjekt. Når man bor i et hus som ikke er helt nytt, så er det alltid noe som må gjøres. Sånnsett tror jeg at jeg hadde kjedet meg i et splitter nytt hus der det ikke hadde vært noe for meg å henge fingrene i. 

Når jeg leter etter inspirasjon så er det i boligmagasiner og på nettet. Jeg har samlet noen bilder som gir et godt inntrykk av hvilken stil jeg liker og som jeg håper kan være til inspirasjon for dere. Det er jo så utrolig mye fint der ute. Her er et lite utvalg av det jeg kom over av interessant interiør idag. 

/Ann-Kristin 

Siden min favorittfarge er mintgrønn, så falt jeg fullstendig for fargen på dette barnerommet. Nydelig farge. Sengen synes jeg blir i overkant høy og utrygg så lenge det ikke er noen form for beskyttelse mot fall. 

Måten teakmøblene bryter med det hvite er en innertier. Teak går aldri av moten og kommer tilbake med jevne mellomrom. Besteforeldrene mine hadde mye møblement av teak og det er like fint idag som da jeg var liten. Det er et ekstremt slitesterkt materiale. 

Her ble jeg usikker på om fargene på veggen/taket er helt lys grå eller en type hvit m/ gråtoner. Taket er muligens klassisk hvit. Skulle visst hva fargene heter. Synes de er skikkelig fine. Det mørke gulvet er prikken over i`en!  

Jeg får aldri nok av kakkelovner. De er et fantastisk smykke i huset. Og så gir de masse effektiv varme. 

 

PÅSKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Her kommer en liten runde med spørsmål og svar. Håper alle har en fin påske uansett hvor dere tilbringer påskedagene. 

 

💜 Hvem vil du aldri tilgi?

– Det er ikke noe jeg går og tenker på til vanlig, men det finnes de menneskene jeg aldri kommer til å tilgi. Selv om jeg idag innser at det er flere grunner til at noen mennesker er ondsinnede, så er ikke det grunn nok i seg selv til å tilgi. Spesielt gjelder dette ei som gikk i klassen min for mange år siden. Jeg ser heller ingen grunn til å beskytte henne eller de hun hang sammen med. En gang må du ta konsekvensen av handlingene dine, uansett hvor gammel du er. Karma strikes back, princess. 

💜 Hva angrer du på?

– At jeg ikke fulgte drømmen og startet mitt eget band. Samtidig er jeg glad for at det ikke ble slik. Musikkbransjen er knallhard og jeg tror ikke jeg hadde holdt ut særlig lenge. Å synge er en del av min identitet og skal være morsomt – ikke ødeleggende. 

💜 Hva ville du gjort annerledes?

– Bortsett fra det jeg skrev over, så er det igrunnen ingenting jeg ville gjort annerledes. 

💜 Er det noe du gjerne skulle sagt til noen men som du aldri fikk sagt? 

– Ja. Hadde mormor levd idag så skulle jeg fortalt henne hvor utrolig glad jeg er i henne og morfar (som er enkemann), og hvor stort savnet etter henne er. 

💜 Hvis du skulle flytte til et nytt sted – hvor ville det vært?

– Tja, si det. At det ville blitt lenger sør i landet er 100% sikkert. Jeg synes det er utrolig flott i området rundt Elverum og videre vestover. Hadde jeg vært ung idag så ville jeg bodd minst 1 år i Oslo. 

💜 Alle har et sted de har et spesielt forhold til. Hva er ditt?

– Jeg bodde i Tromsø i mange år og har utrolig mange gode minner derifra. Tiden jeg bodde der er fylt av gode venner og bekjentskaper og de minnene vi skapte sammen. Det var en fantastisk tid. Tromsø vil alltid være byen i mitt 🖤

💜 Hvis du fikk velge å være yngre enn du er nå for en dag, hvor gammel ville du vært? 

– 22 år. 

💜 Du får muligheten til å utdanne deg på nytt. Hva vil du bli?

– Lege. 

💜 La oss si at du vant 10 millioner. Hva er det første du ville gjort?

– Kjøpt en splitter ny Tesla! 

💜 Hvorfor Tesla?

– Først og fremst fordi jeg liker designet. Og så vil jeg gjerne gjøre mitt for å bidra til et bedre klima. I mine øyne er Nikola Tesla genious! Gleder meg til semiutgaven av Tesla blir levert i løpet av 2019. 

💜 Ditt forhold til biler foruten Tesla?

– Jeg elsker å kjøre bil. Det gir meg tid til refleksjon. Når jeg sitter bak rattet senker jeg skuldrene og lar tankene fly. Ellers er jeg opptatt av sikkerhet og god komfort. Kunne tenkt meg å kjøre bilcross. Det tror jeg kan gi et friskt adrenalin kick. 

💜 Biler du absolutt ikke liker?

– Saab, Citròen og Porche‼️

 

/Ann-Kristin 

11 FUN FACTS

Jeg datt innom Glenn Henriksen sin blogg her en dag og fikk lyst til å skrive noen fun facts om meg selv. So here we go.

 

1. Jeg kjøper ny negllakk hele tiden. Men jeg har aldri lakken på lenger enn 5 min. Jeg har sjelden tålmodighet til å vente til den blir tørr, og fjerner den som regel før jeg er ferdig med alle neglene.H

2. Hvitløksånde gir meg brekninger. Takler ikke å ha mennesker med hvitløksånde i nærheten. 

3. Ble fri for stemme etter jeg var på Idol audition. Dagen etter var stemmen helt bor

4. Min første mobil kostet 1 kr. Det var en Motorola med en irriterende klikkende tastelyd. Jeg ble så glad hver gang det var en liten konvolutt oppe i hjlørnet på mobilen – da hadde jeg mottatt en sms. Jeg slo aldri av det høylytte varslet for innkommende sms, og holdt foreldrene mine våken om nettene.  

5. Når jeg var liten så ønsket jeg at jeg hadde vinger og kunne fly. 

6. Jeg og min beste venninne på ungdomsskolen lagde et helt eget skriftspråk i koder (tegn), sånn at vi kunne skrive lapper tell hverandre uten at andre skjønte hva som sto der. 

7. Den samme venninnen min og jeg elsket å danse sving. 

8. Vi ble fortalt at nordlyset kom ned og tok oss om vi vinket til det med et hvitt flagg. Når jeg var liten så var nordlyset helt hvitt. 

9. Spydde som en gris etter jeg tok karusellen “Super Walz”. 

10. Jeg og en annen venninne reiste med tog til Sør-Sverige når vi var 17 år, noe som tok et døgn. Jeg glemte vesken min med flere tusen kroner inne på toalettet på toget og ble helt fra meg når jeg oppdaget det litt senere. At det finnes engler i verden er det ikke tvil om. Utenfor toalettet sto det nemlig en dame med vesken min rundt halsen. Hun sto der og ventet. På meg. Jeg har aldri glemt henne. 

11. Jeg hadde flere brevvenner når jeg var i barneskolealder. Elsket å skrive brev. Skrev lett 5 – 10 tettskrevne A4 sider. 

/Ann-Kristin

PÅSKE SMOOTHIE

1 kopp frossen ananas

1 kopp frossen mango 

1 banan

1/4 kopp mandelmelk 

Topping

♥  1/2 kopp granola 

Mango og/eller ananas biter 

Skivet banan 

revet kokosnøtt

chiafrø 

Ananas, mango, banan og mandelmelk kjøres i blender. Blandingen vil få en tykk konsistens. 

Hell i to skåler og ha på toppingen. Serveres umiddelbart. Nyt! 

Om du ikke liker mandelmelk kan du bytte den ut med yoghurt naturell. 

 /Ann-Kristin 

MEG 20 ÅR vs MEG 42 ÅR

Det finnes både likheter og ulikheter fra jeg var 20 år vs nå som jeg er 42 år. Jeg husker selvsagt godt fra jeg var 20 år, det var tross alt ikke i forrige århundre. Selv om jenter à 1997 var opptatt av akkurat det samme som jenter à 2019 – så er det mye som har forandret seg – og det har sannelig jeg også gjort. Heldigvis vil vel kanskje noen si, haha! Iallefall, her er et lite sammendrag av det jeg kommer på i farten. 

Ann-Kristin, 20 år

Det er bare å innrømme først som sist. Jeg var svært utadvent og har snakketøyet iorden, noe jeg visste å bruke til min fordel. Ville jeg ha noe så ga jeg meg ikke før jeg fikk det. På byen både lo og danset jeg høyest. Det vil si – jeg sluttet brått å danse over skulderhøyde når jeg datt ned fra skuldrene til en bekjent, og deiset med hodet først i i det harde disco gulvet. Man kan trygt si at det ble en brå karriereslutt. 

Jeg elsket å pynte meg. Rett sminke, shampoo med glans, frisk parfyme og sist men ikke minst: ♥nye klær. Det var helt utenkelig å gå ut døren hjemme uten sminke. Herregud, det ville jo være en tragedie. Og så disse skoene som jeg eeeelsket De sorte platåskoene mine♥♥ Høyere enn et vondt år. Utrolig nok knakk jeg ikke armer og ben mens jeg balanserte meg frem i verden. Det var stort sett det dagene gikk til. Forresten, jeg glemte drama. Det var sykt mye drama – hele tiden. Skjønner ikke at jeg gadd.

Sminke, klær, gutter, drama, sjalu kjærester, sjalu meg selv, ut på byen i helgene å snakke med masse mennesker jeg ikke husket det spøtt av dagen derpå. Innimellom ble jeg kastet ut av dørvakten på det lokale utestedet, men herregud da jenter, det er jo bare å smiske seg inn igjen. Vi ble alle kastet ut med jevne mellomrom. Dagen derpå ble tilbragt på samme måte hver gang. Adidas joggebukse med knepping på sidene, pizza, cola og leiefilm. Og masse smågodt.. mens vi allerede planla neste helgs antrekk og eskapader.

Ann-Kristin, 42 år

Tja, jeg er vel fortsatt utadvent til en viss grad. Vil jeg ha noe, men ikke kan få det så gir jeg faen. Jeg orker ikke å bruke unødvendig energi på noe som likevel ikke blir noe av. Jeg ler fremdeles høyest, men da er det helst på kjøpesenteret og ikke på pub`en. Sist jeg var innom et utested så var det midt på dagen. Jeg snek meg inn for å høre et band øve til kveldens opptreden. Jeg må vel nevne at jeg til syvende og sist endte opp med to av bandets medlemmer på vennelista mi på facebook.

Det er mange år siden jeg byttet ut mine elskede platåsko med typ elegante støvletter♥♥ Du vil ofte seg meg i Nike joggesko♥ Jeg har faktisk masse sminke selv om jeg er over 40 år. Er ikke det rart? At jeg fremdeles liker å sminke meg altså. Parfymen er ikke den samme som før, den er faktisk mye friskere og bedre! Klær har jeg altfor mye av, og bruker bare en brøkdel. Jeg fatter helt ærlig ikke hva jeg skal med alle de klærne. Jeg liker jo ikke halvparten. Nå bruker jeg kun behagelige klær. Det hender jeg tar på lårkort kjole/skjørt, en pen overdel og skjørt. 

Drama? My god! Jeg hater drama. Nei, det er ikke mye drama her i gården nå. Vel, det finnes de som aldri slutter å lage drama – da er det godt det finnes blokkerings muligheter. Og den muligheten lar jeg ikke gå fra meg. Sjalu er jeg heller ikke lenger. Gidder ikke. Om jeg blir kastet ut av en dørvakt, så må det være fordi jeg har prøvd å snike meg inn på en bloggfest jeg ikke er invitert til, haha..

Det er litt flaut å innrømme det, men det hender av og til at jeg fortsatt smisker om jeg ser at behovet er der. Men som regel gidder jeg ikke det heller. Jeg er i det hele tatt blitt relativt giddesløs, selv om jeg har det mye mer moro nå enn når jeg var 20 år. Jeg tør å være meg selv om driter i hva andre måtte mene. Det går inn et øre og ut det andre.

/Ann-Kristin 

 

#METOO

Det skjer av og til. Tilfeldige møter som vekker til live minner jeg trodde var visket ut. Sånn som i dag. Jeg var en liten tur innom butikken når jeg drar kjensel på en bekjent jeg ikke har sett på årevis. I løpet av sekunder så dukker minnene opp fra underbevisstheten. Like raskt som minnene kommer blir jeg forbannet. Forbannet fordi denne personen ga 19-årige meg et tilbud som var helt sykt sjokkerende

Her er et hjertesukk fra den gang 19-årige meg

Det kan være fryktelig slitsomt. Ingen jenter liker innpåslitne mannfolk. Heller ikke slibrige tilbud. Noen ganger er det greit å kunne gå ute for seg selv uten å bli beglodd. Gå ut døren hjemme uten sminke og med uvasket hår uten at folk tror du er syk. Det er ubehagelig når kjærestens kamerat ikke legger skjul på at han liker deg, og skrur på sjarmen. For ikke å snakke om hvor fint det ville vært å kunne dra på byen uten å bli klådd på. Eller det faktum at en eller annen ekkel type åler seg innpå deg på dansegulvet, og oppfører seg som om han er guds gave til kvinnene, og at du er felles eiendom.

Men det som er virkelig trist er at mange kun er ute etter litt moro og skviser deg totalt ut når de går lei. De som kun ser på velstelte og utadvente jenter som et billig leketøy. Misforstå meg rett, jeg var slett ikke penere enn andre på min alder. Men jeg var nøye med sminke, at antrekket var optimalt og at håret lå perfekt. Jeg trente aktivt og holdt meg i god form. Jeg tenker av og til på hvor utrolig slitsomt det var å være på topp. For det var jeg virkelig på den tiden. Jeg var så opptatt å se bra ut at jeg glemte å vise omverden den virkelige meg. Masken jeg satte på meg var konstant. Jeg slapp ingen inn i mitt innerste. Alt var utrolig overfladisk.

Du kom med et tilbud som skulle ryste min verden for alltid – du som gikk forbi meg på butikken idag. Bildene som dukker opp i mitt indre når jeg møter blikket ditt etter så mange år er kvalmende. Du, som er gift og da satt i en høyt betrodd stilling på Høyskolen et sted i landet, og var over dobbelt så gammel som meg – uttrykte at du uten problemer kunne fikse meg plass på sykepleier-studiet kommende semester. Jeg velger å ikke si hvor av respekt for din familie. 

Problemet var bare at tilbudet ikke kom gratis. Du krevde noe i retur, og det var ikke penger. Du ville at jeg kom til kontoret ditt alene. Du skulle nemlig vise meg noe, sa du. Det var tydelig hvor du ville med tilbudet ditt. Jeg takket høflig nei. Jeg var rystet over at det var mulig å utnytte sin stilling så grovt. Jeg setter spørsmålstegn ved hvor mange sårbare jenter du har utnyttet i kraft av din stilling. Jenter som ikke turde si nei. Jenter du har utnyttet og ødelagt for livet. Du er avskyelig og burde aldri vært i en slik posisjon.

/Ann-Kristin 

NEVERLAND FIRSTHAND

All cred til prisvinnende kjendisjournalist, Liam McEwan. Under den relativt korte seansen som Neverland Firsthand er, så møter vi Brandi og Taj Jackson, henholdsvis niesen og nevøen til Michael Jackson. McEwan kommer opprinnelig fra New Zealand, men bor for tiden i Los Angeles. Liam McEwan fremstår som ytterst profesjonell. Det er omtrent umulig å gjøre seg opp et bilde av hva han personlig mener i forhold til Michael Jackson.

Det blir tydelig relativt raskt i Neverland Firsthand at hovedfokuset er på Robson. Det er kanskje ikke så rart, siden han er en relativt kjent profil i sosiale medier. Jeg googlet Wade Robson og fikk opp over 8 millioner treff. Personlig visste jeg ikke hvem Robson var før Leaving Neverland. Helt ærlig så sliter jeg fremdeles med å vite hvem han er. Det jeg ser er at ting virker å rote seg til for Wade. Det har utviklet seg til et sammensurium av informasjon jeg ikke helt får taket på.

Skuffelsen er komplett når det viser seg at det ikke blir den helt store samlingen av Jackson familien rundt kaffebordet. Vi sitter igjen med en bitter Brandi, som på sin side velger å bruke muligheten under intervjuet til å fortelle hvor gode venner hun og Robson var både før og under forholdet deres. Deretter hamrer hun løs med sin tydelige bitterhet og legger ut om Wade`s mange sidesprang i løpet av deres 7 år lange kjæresteforhold. 

Brandi Jackson tegner et bilde av Wade Robson som en som kun utnytter kvinner til egen fordel, både karrieremessig og økonomisk. Kvinner han med all tydelighet vet vil komme på tabloidforsidene.Ta f.eks Britney Spears. Robson hadde en affære med Britney under et jobboppdrag, noe som førte til brudd mellom henne og Justin Timberlake. 

Taj Jackson forsvarer onkel Michael greit nok, men virker ikke særlig overbevisende i måten han fremstår på. Det fremkommer i det hele tatt svært lite nytt fra familien Jackson. At Wade Robson var en kynisk kvinnebedårer i sine yngre dager levnes det ingen tvil om. Han levde alle menns drøm. Robson kunne velge og vrake på øverste hylle blant Hollywoods smellvakre kvinner.

Det alene trenger ikke bety at Wade Robson lyver i forhold til beskyldningene han har kommet med. For alt vi vet så kan det hende at han forteller sannheten for første gang i sitt liv. Det blir litt som med gjetergutten og ulven. Roper du ulv ofte nok, så vil du til slutt ikke bli trodd. Wade bør vite bedre. Han bør vite at han ikke vil bli trodd. Det er ikke tvil om at han atter en gang har satt seg i en posisjon der han vil få mye oppmerksomhet. Han er smart og vet hva som skal til for å lykkes. James Safechuck er like mystisk nå som han var før han sto frem med sin historie. Det som er sikkert er at han vil kunne tjene gode penger på å gi intervjuer og selge sin historie.

Vi er ikke kommet nærmere et svar på hva som egentlig foregikk bak lukkede dører på Neverland. Det vil vi aldri få vite så lenge det ikke finnes bevis. Det er og blir ord mot ord.

/Ann-Kristin