ALENE I VILLMARKEN

Er det noen av dere som følger med på serien “Alene”? Den går hver tirsdag på Tv2 Zebra. Fantastisk serie så langt! Serien omhandler 10 personer som blir sluppet ut i villmarken – nærmere bestemt Altavannet i Troms (samme fylke som jeg bor i faktisk). De får kun med seg nødvendig utstyr, som; kamera, øks, sovepose, klær osv. Tannbørste får de ikke ha med seg (…) Så er det om å gjøre å være den som holder ut lengst i villmarken. De har ikke noen form for kontakt med de andre deltakerne eller med tv-teamet. De skal ordne seg med mat selv i form av fisk, bær og ellers det som skogen kan by på av herligheter. De har ikke lov til å jakte. 

Er det ikke rart hvordan det er når man ser et menneske for første gang? Dvs førsteinntrykket. Det kan være så riv ruskende feil at jeg enkelte ganger blir flau over meg selv i etterkant. Hvordan kunne jeg ta så feil liksom? Akkurat det skjedde når jeg fikk se deltakerne i “Alene”. Jeg merket etterpå at jeg raskt gjorde meg opp en mening om hvem som ville holde ut lengst alene der ute i “ingenmannsland”. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Vel var de alle vant til friluftsliv og godt kjent med hvordan det fungerer ute i villmarken, men likevel tok jeg så grundig feil. Vi mennesker bør være forsiktig å dømme andre mennesker basert på førsteinntrykk. 

Uansett så blir det kjempespennende å følge deltakerne videre. Jeg håper Maren blir ei stund! At hun kan vise at vi jenter er gode for mer enn å stå fremfor speilet og sminke oss i timesvis og nekte å gå utfor døren før alt sitter perfekt. Eller at jenter kan være ekstremt sultne og gå flere dager/uker uten en ordentlig dusj. Med fare for å kaste virtuell bensin på bålet, så tror jeg at jenter tåler sult bedre enn menn. På den andre side tror jeg at menn takler bedre å være skitten og lukte gammel truse enn vi jenter gjør.

Det er klart jeg tenker på hvordan jeg ville taklet å bli forlatt alene i villmarken. Ingen mobil, ingen sosial omgang med venner og familie og sist men ikke minst; ingen mat. Bare meg selv – tankene og følelsene mine. For å overleve hadde jeg vært helt avhengig av meg selv og min tillit til meg selv og egne evner. Hadde jeg kjent meg selv godt nok til å vite når jeg hadde fått i meg nok næring?

Ville jeg taklet bra å måtte ta standpunkt til tankene og følelsene mine hver eneste dag – uten å kunne “flykte” unna med mobilen eller bloggen, eller noe annet som kunne distansert meg fra mitt rike, indre liv? Bare det å ikke få vasket håret ville blitt en prøvelse. Ikke fordi at skittent hår i seg selv gjør meg noe – men den intense kløen som følger med kan være fryktelig slitsom.

Iallefall så anbefaler jeg denne serien til dere som er glad i type Lars Monsen program:-) Legg merke til at blant de 10 deltakerne så er det kun 2 jenter. 

/Ann-Kristin 

 

 

2 kommentarer

Siste innlegg