Som mange av dere vet så har jeg vært syk en lengre periode i vinter. Det begynte med forkjølelse – som utviklet seg til betennelse i nedre luftveier. I denne perioden så har jeg vært mindre opptatt av hva jeg har puttet i munnen. Dessverre. Lysten til å trene har naturligvis vært så og si fraværende. Når jeg nå trente for første gang etter sykdomsperioden – så var det ca 1,5 mnd siden sist trening. Og de som trener vet at det er lenge! Altfor lenge. Siden jeg ble syk i perioden før jul så har det blitt et stort – og da mener jeg STORT – inntak av tomme kalorier, dvs sukker. Hvitt sukker. Raffinerte karbohydrater. 

Det har vært ei dyrekjøpt – men ufattelig lærerik erfaring som jeg tar med meg i utdannelsen min som Kostholdsveileder. Nå vet jeg hvordan sukker virker inn på kroppen, for det har jeg selv erfart den siste tiden. Og det er noe jeg vil dele med dere lesere.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hva har så denne perioden med økt inntak av sukker gjort med kropp og sinn?

1. Migrene. Jeg har vært en del plaget med såkalt menstruasjonsmigrene. Det er hodepine som kommer noen dager før menstruasjonen er ventet å komme – og som har en varighet på ca 1 døgn. Denne typen migrene forsvant når jeg kuttet kraftig ned på sukker. For noen dager siden begynte jeg å føle en vanvittig matlyst, fikk tåkesyn, ble ukonsentrert og irritabel. Det var ikke før hodepinen satte inn at jeg skjønte at det var et migrene anfall. Det er garantert flere ting som spiller inn her – men at sukker har hovedrollen – det er jeg helt sikker på. Det var forsåvidt ikke før migrenen kom tilbake at jeg virkelig forsto alvoret i sukkertinntaket mitt den siste tiden. Det var en dyrekjøpt – men viktig erfaring.

2. Humørsvingninger. Det er ingen hemmelighet at ustabilt blodsukker kan føre til både depresjon og andre stemningforstyrrelser. Grunnen er at raffinerte karbohydrater (“tom energi”) gjør at blodsukkeret stiger veldig raskt – og synker like raskt. Det er når det er på dalende kurs at man kan føle seg både sint, deprimert, trøtt osv. Jeg trenger vel ikke si med så store ord at dette har vært et problem den siste tiden.

3. Hjertebank. Hjertet jobber hardere enn ellers. Det er ubehagelig og redselfremkallende.

4. Forverring av kronisk sykdom. Det er ingen tvil om at et stort sukkerinntak virker negativt inn på flere kroniske sykdommer. F.eks angst, depresjoner, vanskeligheter i forhold til ADHD, blodtrykk, hjerte – karsykdommer.. og slik kan jeg fortsette i en evighet å nevne ulike lidelser. Sukker virker spesielt ugunstig om man har angst – eller depresjons lidelser. Dvs si at et stort sukkerinntak virker svært negativt inn på vår psykiske helse.

5. Dårlig søvnkvalitet. Pga svingende blodsukker så vil søvnen naturlig nok bli påvirket. Man sover dårligere. Er mer våken om nettene – og trettere på dagtid. 

6. Huden. Uren hud er svært vanlig om man inntar raffinerte karbohydrater daglig. Kviser og andre urenheter.

7. Man føler seg generelt slappere og mer motløs.

8. Mareritt. Ja, jeg har absolutt opplevd å ha flere merkelige drømmer den siste tiden – enn jeg har ellers når jeg ikke inntar så store doser med raffinerte (tomme kalorier) karbohydrater.

9. Sukker er avhengighetsskapende. Dette kan dere lese mer om i innlegget mitt “Sukker virker som kokain” 

Jeg kjenner tydelig at det vil sette viljestyrken min på en kraftig prøve – og skulle kutte ned på sukkerinntaket igjen. Jeg vil nok oppleve flere ubehageligheter (abstinenser i form av hodepine, irritabilitet, svetting osv) under nedtrappingen. Men så lenge jeg vet at jeg ikke har noe annet valg, så blir det lettere å gjennomføre det.

Jeg vil holde dere oppdatert på hvordan det går fremover; både med tanke på kostholdet og oppstart med trening igjen. Jeg håper jeg har fått frem litt av budskapet mitt nå om hvorfor du/dere ikke bør spise for mye sukker..

Når man tidligere har erfaring med å ikke bli trodd av helsevesenet, så strekker man strikken veldig langt før man orker å oppsøke lege. Dessverre ventet jeg for lenge med å ta den telefonen denne gangen.. misforstå meg rett, det er ikke så ille at det ikke kan behandles med moderne medisin – men staheten min har ført til at jeg er blitt kastet flere hakk tilbake i forhold til treningen min. 

Jeg var syk i mer eller mindre 1,5 mnd før eg gikk til lege. Det er 1 uke siden. For første gang i historien traff jeg på en helt fantastisk lege. Turnuslege Renate. Hun informerte meg om at jeg mest sannsynlig har atypisk lungebetennelse. En form for lungebetennelse som sjelden slår ut på CRP`en.. Der fikk jeg også forklaringen på hvorfor CRP`en min aldri er forhøyet uansett hvor syk jeg er i luftveiene. Fordi jeg lett blir rammet av atypiske virus.

Når jeg først blir forkjølet eller får influensa så har jeg lett for å få lungebetennelse som en komplikasjon – siden jeg fra naturens side er utstyrt med sårbare luftveier. Ingen leger som har fortalt meg det før. Jeg har selv lest meg frem til den konklusjonen. Uansett; Tusen takk, kjære dyktige turnuslege Renate. Det måtte altså ta over 30 år for å få svar på hvorfor CRP`en min aldri er forhøyet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har gått flere uker uten trening nå og jeg merker svært godt at veien tilbake vil bli krevende. Både fordi jeg har en kropp som må restitueres etter en lang sykdomsperiode – og at det mentale må på plass før jeg er tilbake der jeg var før jeg ble syk. Men jeg skal klare det! Selvfølgelig skal jeg det:-) 

Det er en vanvittig deilig følelse og kjenne at fysikken fremdeles fungerer utmerket, på tross av lang pause fra alt som har med trening å gjøre. Bare det gjør at jeg får motivasjon til å begynne påan igjen! 

Jeg var ute på min første joggetur igår på ukesvis. Følelsen man får når man kjenner at kroppen faktisk fungerer så bra som den gjør – den kan ikke beskrives – den må oppleves. All treningen jeg har investert tid og energi i de siste 2 årene har faktisk ikke vært forgjeves..

Ellers så koser jeg meg max i julen – men alt julen har å tilby av god mat, god drikke og søtsaker. Så lenge jeg er mentalt innstilt på at når julen er over så er det over på et normalt kosthold og trening igjen – da vil det gå bra. Men det vil ta tid. 

Håper du har en fin jul – hva enn du gjør, hvem du er sammen med eller hvor du er:-)

/Ann-Kristin 

Jeg har ikke trent på over 2 uker fordi jeg har vært syk. Forkjølet med mistanke om en eller annen betennelse. Jeg er av den oppfatning at kroppen fikser seg selv i det fleste tileller. Og mange betennelser som oppstår som følge av førkjølelse eller influensa – er virusutløst, og det finnes det ingen behandling mot. Grunnen for at man får slike betennelser er at immunforsvaret er nedsatt og man er mer mottakelig andre virus enn det man opprinnelig ble smittet av. Er forsåvidt ikke helt frisk ennå. Så trening har faktisk vært det siste jeg har tenkt på.. eller jo, jeg har tenkt – men ikke hatt overskudd.

Det jeg merker nå som jeg er på bedringens vei er hvor viktig treningen er for humøret mitt! Humøret er rett og slett dritt!! For å si det rett ut. Det kan være bra innimellom, men så daler det igjen og jeg blir rett og slett grinete. Det er på en måte godt å kjenne på det også – for da vet jeg at jeg endelig begynner å bli frisk. Og at det var èn av hovedgrunnene for at jeg begynte å trene; nemlig å bli kvikkere og i bedre humør. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er så utrolig deilig å kjenne at kroppen sier ifra at “nå er det på tide å bevege på kroppen din, Ann-Kristin”. Det er en fantastisk følelse at kroppen kan gi sinnet slike signaler. Jeg valgte under denne sykdomsperioden og kutte all trening. Det er fascinerende hvor godt man lærer seg å høre på kroppen når man har trent ei stund; den vil alltid gi deg klar beskjed om at nå vil den hvile. Derfor har jeg heller ikke kjent behov for å trene – før nå.

Jeg bobler over av overskuddsenergi som jeg gleder meg til å få ut via fysisk aktivitet. Det er en god følelse å kjenne at kroppen gir slipp på energi, spenninger og anspenthet som har bygget seg opp når man er syk. 

Kostholdet mitt har dessverre også sklidd helt ut i denne perioden, men jeg kjenner at jeg er på vei inn i rett bane der også. Selv om det er det tyngste å snu igjen; når man har inntatt altfor mye sukker en periode – så er det nesten som man må på en slags avvenning igjen. Men det går seg til. Jeg er klar til å ta fatt igjen, og sakte men sikkert gjøre kroppen min klar til daglig trening. Og jeg gleder meg! MASSE!