Vi er inne i en tid hvor kompresjonstights er det “store” og skal visstnok gjøre underverker for bena og kroppen din når du trener. Men er egentlig kompresjonstights så bra som media fremstiller det? Jeg har selv kompresjonstights fra 2xu. Kompresjon skal være helsemessig bra på flere områder:
Bedre oksygenering av blod for raskere restitusjon
Raskere muskeloppvarming før øvelse
Redusert muskelutmattelse gjennom redusert muskeloscillasjon (repeterende sammentrekninger og avspenninger)
Redusert muskelømhet
Redusert langtids overbelastningsskade
Mer kraft
Økt propriosepsjon (evnen til å føle kroppens posisjon)
Om jeg skal gå ut i fra personlige erfaringer så får jeg mye mindre vondt når jeg bruker kompresjon under trening. Jeg får lett smerter i leggene under harde joggeøkter – og jeg kan med hånden på hjertet si at disse tightsene hjelper på denne problematikken. Vanlig tights fungerer helt fint under lettere trening!
Det eneste jeg skulle ønske var at de kunne lage tights med noe høyere og ledigere liv. Den tightsen jeg har strammer veldig over magen og er litt ubehagelig til tider.
Er det noen av dere som følger med på serien “Alene”? Den går hver tirsdag på Tv2 Zebra. Fantastisk serie så langt! Serien omhandler 10 personer som blir sluppet ut i villmarken – nærmere bestemt Altavannet i Troms (samme fylke som jeg bor i faktisk). De får kun med seg nødvendig utstyr, som; kamera, øks, sovepose, klær osv. Tannbørste får de ikke ha med seg (…) Så er det om å gjøre å være den som holder ut lengst i villmarken. De har ikke noen form for kontakt med de andre deltakerne eller med tv-teamet. De skal ordne seg med mat selv i form av fisk, bær og ellers det som skogen kan by på av herligheter. De har ikke lov til å jakte.
Er det ikke rart hvordan det er når man ser et menneske for første gang? Dvs førsteinntrykket. Det kan være så riv ruskende feil at jeg enkelte ganger blir flau over meg selv i etterkant. Hvordan kunne jeg ta så feil liksom? Akkurat det skjedde når jeg fikk se deltakerne i “Alene”. Jeg merket etterpå at jeg raskt gjorde meg opp en mening om hvem som ville holde ut lengst alene der ute i “ingenmannsland”. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Vel var de alle vant til friluftsliv og godt kjent med hvordan det fungerer ute i villmarken, men likevel tok jeg så grundig feil. Vi mennesker bør være forsiktig å dømme andre mennesker basert på førsteinntrykk.
Uansett så blir det kjempespennende å følge deltakerne videre. Jeg håper Maren blir ei stund! At hun kan vise at vi jenter er gode for mer enn å stå fremfor speilet og sminke oss i timesvis og nekte å gå utfor døren før alt sitter perfekt. Eller at jenter kan være ekstremt sultne og gå flere dager/uker uten en ordentlig dusj. Med fare for å kaste virtuell bensin på bålet, så tror jeg at jenter tåler sult bedre enn menn. På den andre side tror jeg at menn takler bedre å være skitten og lukte gammel truse enn vi jenter gjør.
Det er klart jeg tenker på hvordan jeg ville taklet å bli forlatt alene i villmarken. Ingen mobil, ingen sosial omgang med venner og familie og sist men ikke minst; ingen mat. Bare meg selv – tankene og følelsene mine. For å overleve hadde jeg vært helt avhengig av meg selv og min tillit til meg selv og egne evner. Hadde jeg kjent meg selv godt nok til å vite når jeg hadde fått i meg nok næring?
Ville jeg taklet bra å måtte ta standpunkt til tankene og følelsene mine hver eneste dag – uten å kunne “flykte” unna med mobilen eller bloggen, eller noe annet som kunne distansert meg fra mitt rike, indre liv? Bare det å ikke få vasket håret ville blitt en prøvelse. Ikke fordi at skittent hår i seg selv gjør meg noe – men den intense kløen som følger med kan være fryktelig slitsom.
Iallefall så anbefaler jeg denne serien til dere som er glad i type Lars Monsen program:-) Legg merke til at blant de 10 deltakerne så er det kun 2 jenter.
Jeg er skapt slik at jeg noen ganger lar meg styre av spontane handlinger. Når jeg våknet igår morges hadde jeg fortsatt vondt her og der etter fjellturen noen dager før det igjen. Hadde såvisst ingen planer om noen ny fjelltur på ennå en stund, men siden jeg ikke er spesielt glad i planlegging flere uker før en topptur – så tar jeg det når jeg kjenner treningsgleden melde seg. Meningen var at jeg skulle gå til kvilebua – som ligger ca 450 moh. Det var en kjempefin tur!
Passe stigning for meg som slett ikke er vant til å gå i stigning. Det som overrasket meg litt var at melkesyra kun var innom på snarvisitt. Den forsvant etter kun kort tid. Noe som er motiverende i seg selv. Stien oppover er meget godt oppmerket er stort sett tørr og fin, med noen få områder med der det er vått. Det er ikke verre enn at godt skotøy klarer den kneiken.
Det her er en sti som de aller fleste vil klare å gå. Noen må kanskje legge inn flere hvilepauser – da det er viktig å gå etter egne forutsetninger. Veien opp til kvilebua er fantastisk lagt opp, med akkurat passe utfordringer. Det krever litt teknikk her og der – og stien er lagt forbi et par “bratte” heng, men det er det som gjør at det ikke blir kjedelig. (Det må sies at jeg et sted oppover gikk med kun et øye åpent, haha)
Enkelte steder er stien smalere enn hoveddelen. Den deler seg titt og ofte etter vanskelighetsgrad; man kan velge å gå en lettere eller en mer krevende vei, alt etter hva man selv ønsker. Utrolig bra! Enda mer bra er det at Røde Kors har satt ut postkasser med førstehjelpsutstyr et par steder på turen opp- Noe så fantastisk, hæ?
Vel, jeg hadde bestemt meg for å gå helt opp til toppen av kvilebua. Jeg var ca 100 meter unna når jeg kom til en kraftig nedoverbakke som var noe isbelagt. Ble stående og veie frem og tilbake før jeg bestemte meg for å snu. Siden jeg gikk alene så fristet det ikke med et fall som kunne føre til at jeg – i verste fall – ikke ville greie å gå ned uten hjelp. Derfor tenkte jeg at jeg var flink som kom meg såpass langt, og at neste gang topper jeg turen!
Det er nydelig utsikt fra den høyden jeg var i. Her ser dere Silsand/Senja på andre siden.
Her ser dere Senja. Senja er virkelig et av verdens vakreste steder om sommeren!
Jeg har litt sårbare lunger og syntes at det ble litt tyngre å puste jo lenger opp jeg kom. Nå er jo ikke dette snakk om noen Everest tur akkurat, så jeg vet ærlig talt ikke hva det kommer av. Pollenallergien kanskje? Dessuten fikk jeg dotter i ørene når jeg omsider kom ned igjen.
Nå gikk jeg opp med kun en banan og en stk new energi for hånden + en flaske vann. Oppdaget raskt at det kan være lurt å ta med seg en lett sekk med litt remedier i. F.eks ekstra sko, gnagsårplaster (greit å ha med på tross av Røde Kors kassene), en god matpakke, sitteunderlag, ekstra sokker/klær, og ellers det du måtte ønske.
Jeg brukte ca 1 time og 15 min på tur/retur ca 300 meters høyde. Det anbefales å bruke noe lengre tid.
Jeg sier “endelig” – fordi jeg føler at jeg har vært i en form for dvale i flere mnd nå. Derimot, etter å ha vært på fjelltur et par ganger i løpet av den siste uken, så føles det som kroppen er mottakelig for trening igjen. Nå tør jeg ikke ha de altfor store forhåpningene, men det hjelper iallefall på motivasjonen når man kjenner at kroppen fungerer utmerket etter en såpass lang dvale. Iallefall.. idag kom vi oss opp til ca 400 moh. Det var en flott tur. Sol og varmt, men ikke for varmt heldigvis. Litt vind i luften – noe som er en fordel når man går i fjellet.
Jeg har satt meg som mål å toppe Vassbruna sommeren 2016. Fjellet ligger ca 1200 moh, og idag gikk jeg ca 1/3 del av turen oppover. Merker at jeg har satt meg store ambisjoner, for dette blir slett ikke så lett som jeg først hadde sett for meg. Men når jeg først har satt meg et mål innen fysiske utfordringer – så gjør jeg alt for å nå målet.
Uansett så krever det en del trening frem mot toppstøtet. Det er ikke bare å legge i vei 1200 moh og tro at man skal ut på en lett søndagstur – nei, dette krever at man går noen turer i skog og mark og helst steder med noe stigning, slik at man får trent opp musklene i lår og legger. Det er en klar fordel om man er godt trent før man skal på slike – i norsk målestokk – høye topper.
Når vi skal toppe Vassbruna så kjører vi ingen snarveier. Vi går fra fjellets grunnmur og helt til toppen. Jeg synes forberedelsene og treningen frem mot målet er like morsomt og spennende som selve toppstøtet:) Jeg gleder meg!
Her er målet for sommeren. Vassbruntinden, ca 1200 moh. Det er fjellet du ser i bakgrunnen:
Tar du treningen på sparket eller er har du faste tidspunkt på dagen når du trener? Jeg personlig planlegger sjelden når jeg skal trene. Jeg trener når kropp&sinn gir meg beskjed om at “Nå, Ann-Kristin – nå kan du trene!”
Det kan være tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Det var virkelig ikke planlagt men det ble likevel ei god treningsøkt. Det er slik jeg liker det. Det kan også være midt på dagen mens jeg rydder og vasker på kjøkkenet, og det kommer en fengende låt på radioen – på med joggeskoene og bare la rytmene styre kroppen. Gjør det du føler for i øyeblikket. Ikke tenk for mye på at du hva du på stramme opp av muskler. Det er en måte å integrere trening som en naturlig del av livet ditt.
Før trente jeg kun på kveldene. Men livet er i stadig endring, og da må man bare tilpasse seg hverdagen. Det har ingenting å si når på døgnet du trener – det viktigste er at du kommer deg i bevegelse. Følelsen man sitter igjen med etter endt trening kan ikke beskrives – den bare må opplevesDerfor har jeg nå mye bedre forståelse for hvorfor leger osv alltid sier “Fysisk aktivitet er veldig bra om man lider av depresjon”. Den gleden man føler når man virkelig får til å trene og føler at man har trent bra – den følelsen kan ingen piller erstatte.
Den følelsen som treningen gir deg – den sitter som regel i flere timer etter du er ferdig å trene. Du må trene så pulsen øker og du må slite litt både med pusten og stive bein/armer/rygg. I en begynnelsen er det helt greit å starte med å i det hele tatt komme seg over dørstokken. Bare dèt er en seier for mange. Men etterhvert som tiden går og du blir mer vant til fysisk aktivitet – så er det lurt å øke tempoet slik at du virkelig kjenner at du har brukt kroppen. Du vil oppleve å et lystigere sinn og bedre humør. Ingenting er vel bedre enn det?
Jeg har tydeligvis mye på hjertet idag.. tredje blogginnlegget jeg skriver siden jeg sto opp imorges. Det er mer enn jeg har publisert noengang tror jeg;) Det er tydelig at jeg begynner og bli i bedre form både fysisk og mentalt – ellers hadde jeg ikke maktet å skrive så mye – om så mye.
Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at jeg ble inspirert av en annen bruker av blogg.no. Du vet nok hvem du er når/om du leser dette. Jeg har lyst å skrive litt om hvordan fysisk aktivitet kan virke positivt inn på deg – ikke bare når det gjelder fysikken – men fysisk aktivitet kan ha meget positiv innflytelse om du sliter med angst og/eller depresjoner.
Det kan kanskje virke som jeg er i toppform og trener hele tiden..(bortsett fra denne perioden jeg har vært syk..) Og det stemmer nok. Jeg er pr idag i god fysisk form – og når jeg ikke er syk eller det er andre ting som hindrer meg i å være fysisk aktiv, så tar jeg meg en treningsrunde omtrent daglig.
Jeg har slitt mye med angst og lettere/moderate depresjoner i mine yngre år Jeg følte hele tiden at jeg ikke strakk til noe sted. Uansett hvor hardt jeg prøvde – så feilet jeg. Følte jeg. Og det er ingen god følelse.. iallefall ikke om du opplever det gang på gang. Da gjør det noe med deg som menneske.
Selvtilliten daler ned til bunnivå. Du tror du er dum. For det har du hørt mennesker si at du er. Du tror du er stygg – for det ropte de etter deg på skolebussen og skrev på veggen på jentetoalettet.
Jeg var stille og innesluttet som tenåring. Usikker og redd. Jeg slet med mattevansker – men hadde toppkarakter i alle andre fag. Men det at jeg slet med matte og fikk stryk på alle mine prøver og eksamener – det så jeg på som et klart bevis på at; Du Ann-Kristin, du er dum.
Det at jeg ikke mestret såpass mange områder i livet mitt – førte meg ut i angsten&depresjonens grep.
Men nå skal jeg ikke snakke for mye om meg selv. Mitt poeng er at fysisk aktivitet hjelper mer på denne problematikken enn mange er klar over.
Bilde: @shutterstock
Den effekten som trening har på kropp og sinn er mye bedre enn all verdens piller. Misforstå meg rett; medisiner er i mange tilfeller det som redder et menneske ut av mørket. Men om det kombineres med fysisk aktivitet så vil effekten bli så mye bedre – og mer langvarig. Antidepressive medisiner har bivirkninger. De vanligste er vektoppgang og følelsesavflatning. Om det er helt nødvendig å starte opp med slike medisiner – så kom deg for all del igang med trening samtidig.
Fysisk aktivitet vil øke selvtilliten din og gjøre at du føler mestring. Noe som igjen spiller positivt inn på mange andre områder i livet ditt.
Antidepressive medisiner gjør deg ikke gladere. Det er ikke lykkepiller – som er den vanligste beskrivelsen av denne typen medisin. De tar kun toppene av angsten din. De flater ut alle følelser – ikke bare de depressive. Du vil føle mindre på alle områder. Mindre trist. Mindre glad. Du bare er.
En annen type medisin som blir brukt mot denne problematikken er beroligende piller. De kan være bra å ha om du sliter med kraftig og lammende angst i en periode. Da er det ingenting annet som fungerer. Men brukt over lang tid er det ei heller dårlig løsning. Du vil føle deg konstant trøtt og fraværende – kroppen roer seg ned, men blir samtidig sløv og slapp.
HVA HAR SÅ DETTE MED FYSISK AKTIVITET Å GJØRE?
– Jo, det skal jeg fortelle dere. Fysisk aktivitet øker opptil flere hormoner i hjernen som er innblandet når det kommer til ulike psykiske symptomer. Det viser seg gjennom grundige studier at fysisk aktivitet hjelper på å øke hormonnivået i hjernen og derfor vil være med på å senke angstnivået. Du vil dessuten føle deg kvikkere, gladere og få mer overskudd pga at når du er fysisk aktiv så skiller kroppen ut store mengder endorfiner. Kroppens eget velvære hormon.
Mange gir opp etter de har trent et par ganger – effekten uteblir. Nei, effekten uteblir ikke kjære leser – men du må trene noen ganger og med en viss intensitet for at du skal merke bedring på symptomene dine. Kroppen trenger tid – og det skal du gi den. Antidepressive medisiner kan være det som må til for at du skal komme deg opp av senga eller sofaen og komme deg ut i frisk luft – men de skal IKKE være en skulderpute som du skal lene deg på!
Det aller beste er å komme seg ut i frisk luft. Det klarner opp hodet ditt og gjør dessuten at du føler deg friskere og mer opplagt enn om du trener i et svett og innestengt treningsstudio. Det kan du gjøre senere når du er klar for å trene litt muskler.
Så om du kutter ned på kunstige stimuli som sukker, koffein, nikotin osv og trener regelmessig – så vil du med tid og stunder merke bedring på angsten din. Eller depresjonen. Det vet jeg med sikkerhet – fordi jeg var der selv som ung og usikker jente.
Det som er viktig å huske på når man trener jevnlig er at motivasjonen VIL svikte opptil flere ganger. Det vil være perioder hvor du ønsker treningen dit peppern gror, og helst vil sitte hjemme i sofaen, skrive på bloggen og spise smågodt. Gjerne med et glass brus attåt. Da, kjære deg, er det viktig å huske på hvorfor du begynte å trene. Var det fordi du var i dårlig form? Var alt tungt? Hadde du kanskje helseproblemer som er blitt bedre med trening og sunt kosthold?
Du vil ikke tilbake dit igjen, sier du?
Uansett hvor mange dager som går uten at du kommer deg i trening – så er det viktig at du til slutt kommer deg opp og ut igjen! Da vil du med tid og stunder kjenne at motivasjonen kommer snikende tilbake. Nettopp fordi du kjenner hvor fantastisk mye energi du får av å trene! Du blir i bedre humør, får mindre negative tanker og ser på deg selv med nye øyne.
Hvordan går man fra å være såkalt “veggpryd” til å bli – ikke nødvendigvis festens midtpunkt – men iallefall en som blir lagt merke til? De fleste av oss har vel vært i den kleine situasjonen hvor man føler seg mer som en utkledd statue vs et lys levende menneske med egne tanker og følelser.. (jada, jeg har kjent på den følelsen mange ganger!) Her har du noen gode råd!
Idag måtte det gjøres.. støvsuge og vaske prinsessa mi (les; bilen). Jeg er perfeksjonist når det kommer til bilen min! Den må være strøken til enhver tid. Jeg takler bare ikke skitt og rot der. Så da tenkte jeg at det ville være en grei start på dagen; å vaske bilen er faktisk god trening! https://kreativtrening.blogg.no/ <– Her finner du tips på hvordan du kan være mer kreativ i forhold til trening. Det finnes mye annet man kan gjøre for å få bevege kroppen enn de vanlige turene etter veien, eller i skogen. Eller på mølla.
Man får trent armene med å ta hele shiningen av bilen selv, istedenfor å velge lettvinte løsninger som vaskehaller. Dessuten sparer man penger. 2 fluer i en smekk!
Greit nok, bilen skinner mer etter å ha vært i vaskehallen, men DU skinner mer etter å ha trent kroppen din.
