Etter å ha sett debatten på NRK idag så synes jeg synd på Sophie Elise. Det må sies at jeg ikke har lest det aktuelle blogginnlegget det stormer rundt, men det er helt uvesentlig. Sophie Elise står der alene på nasjonalt tv mens NRK tillater at tre andre bloggere står rundt henne og lar ukvemsordene hagle over den stakkars jenta. Ærlig talt, NRK – dette kunne dere spart dere for. Sophie Elise hadde ingen til å forsvare seg, hun sto der helt alene. Dette var å gå for langt. Uansett hva Sophie Elise velger å blogge om i offentligheten; å ydmyke henne på den måten i beste sendetid overfor hele Norges befolkning er og bør være uakseptabelt. Nå er det på tide å la Sophie Elise være i fred. Så lenge innleggene hennes blir godkjent av hennes arbeidsgiver, så ser jeg ikke problemet. Hun lever av å blogge og da blogger hun om akkurat det hun føler for. Om Sophie Elise valgte å blogge naken på toppen av et hustak, så er det ingen som har rett til å rakke ned på henne i tide og utide. Denne jenta har guts til å stå opp for det hun tror på. At enkelte faktisk gir inntrykk av at de har rett til å bestemme eller mene noe om hvordan andre mennesker skal leve livet sitt er hårreisende. Det er frekkhet av ypperste klasse. Så til deg Sophie Elise har jeg bare èn ting å si; blogg i vei og gi faen i de som rakker ned på deg. Vi er mange som heier på deg. Bloggverdenen ville ikke vært den samme uten Sophie Elise.
Kjøpte boken til Anne Brith idag. Selvfølgelig er det ikke Anne Brith jeg snakker om gjennom overskriften på innlegget mitt.
Det er alle de som får utløp for sine merkelige behov ved å slenge dritt til andre mennesker. De som hver dag sitter bak en skjerm og taster inn #du er ekkel, #du er så stygg, #du er en jævla hore. Listen er lang som et ondt år.
Dette er mennesker som åpenbart trenger en eller annen form for profesjonell hjelp, og som aldri burde hatt tilgang på internett. De bør ikke på noen måte ha fri tilgang til offentligheten. Mennesker som føler tilfredstillelse ved å trykke andre mest mulig ned i dritten er ikke utstyrt med et normalt følelsesliv. De er ekstremt selvopptatte.
Noen er i tillegg utstyrt med god fantasi. Man kan nesten ikke gjøre annet enn å le av slike uttrykk og lure på om de i deg hele tatt mener alvor. Det blir for dumt.
Jo mer vondt de tror de påfører andre, jo lykkere vil de føle seg. Alt handler om å opphøye sitt eget ego mens de samtidig tror de kan styre verden med sitt tyranneri. De elsker å stille mennesker opp mot hverandre. De lyver der det er nødvendig. Samvittighet finnes ikke i deres vokabular. De kan gi uttrykk for dårlig samvittiget, men de føler det ikke. Psykopaten leser og skaffer seg kunnskap om hvordan de skal oppføre seg blant andre mennesker.
Èn dag vil psykopaten bli avslørt. Ikke i morgen eller dagen etter, men èn dag. Den evige manipuleringen vil komme for en dag; tro meg. Karma slår alltid tilbake. En psykopats ultimate mareritt er å føle seg mentalt avkledd. De forsøker å skjule seg bak falske profiler på nettet i den tro at de kan leve ut sine syke behov der, men de blir hyppigere og hyppigere avslørt.
Hvorfor ikke ta deg en tur å se deg selv i speilet før du spytter ut dritt på nettet? Kanskje finner du noen svar der.
Nei, jeg ler ikke med dem – for dette er ikke morsomt. Jeg ler av at de tror de kommer noen vei med å skrive slikt latterlig søppel.
Hvorfor er det slik at relativt unge mennesker føler at de må innta alkohol i festlig lag? Vel, idag er det mer partydop det går på i visse miljøer. Hvorfor? Jeg stilte meg selv dette spørsmålet etter jeg leste en artikkel om emnet. Et lite tilbakeblikk; Sommeren 2019 er det 12 år siden jeg smakte alkohol sist. Om jeg er stolt av det? Ja, selvfølgelig er jeg det. Hvorfor i all verden skulle jeg ikke være stolt av en slik – i mine øyne – stor prestasjon?
Det hører med til temaet at på enkelte firmafester så flyter alkoholen. Glade kolleger, firmaet har gått med overskudd og stiller med gratis drikke i alle farger og fasonger. De vil gjerne vise at de setter pris på sine ansatte. Firmaturer. Sjefen betaler. Minibaren tømmes uten at du trenger å tenke på regningen. Den sendes til sjefen. Som gladelig betaler. Ingenting er viktigere enn fornøyde ansatte.
Den prisen kan bli høy. Det kan på sikt koste deg både jobben og ekteskapet. Fordi du mister kontrollen over alkoholinntaket. Det er en stille aksept i enkelte firma at man kan komme rett fra fest, være brisen eller i bakfylla – og gå rett på jobb. Andre ansatte har igjen lange dager og jobber langt utover kvelden og natten. Tar seg et glass vin eller tre for å holde seg våken slik at de får gjort siste rest av det som må være ferdig til neste dag ringer arbeidsdagen inn.
Jeg har selv sett på nært hold hvordan det er i enkelte såkalte “godt stilte” firmaer. De serverer alkohol til de fleste tilstelninger. De lodder ut vin flere ganger i måneden. Alkohol opp og i mente. Det er en skremmende utvikling. Når man står på sidelinjen og ser at en nær venn ødelegger seg selv – og ser at h*n mister kontrollen sakte men sikkert er utrolig frustrerende. Så frustrerende at man velger å ta avstand for å beskytte seg selv og håpe at de èn gang vil våkne og innse hvilken negativ spiral de er på tur inn i.
Misforstå meg rett; jeg sier ikke at det er galt å drikke alkohol. Det er sosialt, og det er til tider hysterisk morsomt. Frem til man ender opp på legevakta fordi noen puttet noe i drinken din Noe som var faktum i mitt tilfelle. Jeg valgte å avstå helt fra alkohol fra den kvelden for snart 12 år siden. Aldri om jeg har smakt alkohol siden.
Ja, det er et faktum at alkohol karakteriseres som et energigivende næringsstoff. Men det gjelder ikke om man drikker for mye. Energigivende ja, men næringsstoff – nei! Da virker det mot sin hensikt.
Kan man ikke være sosial og ha det morsomt uten alkohol eller andre rusmidler?
Anne Brith – en av Norges toppbloggere legger ned bloggen. Hun orker ikke mer. “Det er ikke verdt det” uttrykte hun til media idag. Trusler og sjikane er en del av hverdagen hennes som toppblogger. Si meg, er mennesker ⇒ såkalte nettroll ⇒ blitt fullstendig idiot? Hva er det som driver disse menneskene til å utføre slike handlinger? Narsissisme, psykopati eller andre alvorlige sinnslidelser virker å være høyt representativt blant denne gruppen mennesker. Er det en fullstendig feilkobling et sted som gjør at nettroll ikke evner å føle hverken empati eller sympati? Dessverre er det slik at noen mennesker er født uten evnen til normale medmenneskelige følelser. Sosiopater er overraskende nok ikke født med lidelsen. De utvikler den i løpet av livet.
Nettroll bør og skal heller ikke utvises noen form for oppmerksomhet, fordi det vil kunne trigge deres negative atferdsmønster. Og prøve å fortelle disse menneskene at det de gjør er galt, er nytteløst. De ønsker ikke å forstå at det de gjør er galt. Derimot føler de tilfredstillelse hver gang de får den responsen de ønsker. Det er det deres verden består av; skape redsel og såre andre mennesker på det groveste. Jo mer redsel, jo mer tilfreds vil de kunne føle seg. De har funnet en felles plattform der de kan få utløp for sine indre demoner.
Når det er sagt så er det en godt forankret sannhet at mennesker i alle tider har puttet kjepper i hjulene på hverandre. Jeg har stor forståelse for at Anne Brith ikke orker å blogge mer. Det finnes viktigere ting her i livet. Nettet er en arbeidsplass som alltid vil bestå av en viss form for utrygghet og uforutsigbarhet. Det er svært klokt av Anne Brith å legge ned bloggen om hun føler at det er det beste for henne og familien. Noen ganger må vi mennesker ta upopulære – men høyst nødvendige avgjørelser.
Jeg har ettersom årene har gått lest utrolig mange bra blogger her inne. Det finnes mange dyktige skribenter der ute – både unge og gamle. Selv har jeg skrevet mange – vel, kanskje ikke så spennende blogginnlegg. Mens jeg sitter her så kommer tankene snikende; hva er det som gjør at det bare er et fåtall som lykkes som toppbloggere – mens de aller fleste ikke lykkes? Er vi for kjedelige? Forteller vi for lite pikante detaljer fra privatlivet vårt? Seriøst, jeg har ingen planer om å legge ut en detaljert beskrivelse av noe som helst. Annet enn kaktusen på bordet. Selv den er jeg tvilsom til å legge ut detaljer om.
Ei heller har jeg tenkt å legge ut bilde av puppene mine i full blomst etter en fuktig svømmetur. Ikke avlyste jeg bryllupet mitt. Betalt reklame har jeg etter alle kunstens regler prøvd å legge ut i håp om at pengene bare skal renne inn på konto. De eneste pengene som ble registrert på annonsene var fra min egen lommebok.
Nei, vi vanlige nordmenn er vel for kjedelige til å havne der i toppen av kransekaka. Men vi kunne da fått en liten bit av den kaka? Den inneholder tross alt mange ringer, haha! Om det skulle lyse misunnelse av dette innlegget så er du ikke helt på vidda. Selvfølgelig er jeg rød av misunnelse på de som innkasserer tusenvis av kroner på å sitte hjemme i sin egen stue og skrive om det samme som de fleste av oss andre også gjør daglig. Uten å tjene et eneste øre.
Jeg har betalt meg – for å si det mildt, lutfattig – på bloggshouts (thank God bloggshouts are gone). For så å trekke en titalls lesere om jeg har en riktig bra dag. Halvparten av leserne leste garantert ikke igjennom innlegget jeg betalte 45 kr for at de skulle kunne lese gratis. Seriously, I`m done.
