La meg først få påpeke at det selvfølgelig er viktig at seksuell trakassering blir slått hardt ned på. Det er ikke under noen omstendigheter greit å bli behandlet respektløst av det motsatte kjønn – eller samme kjønn om du vil.
Nå har jeg hatt profil på Twitter i 2 år.
Gjentatte ganger i løpet av denne perioden har det vært kvinner som med jevne mellomrom har stått frem i media og fortalt om seksuell trakassering. Gjerne noe uklare episoder som hendte for flere tiår siden. Det tvitres side opp og side ned. Hets, sjikane og negative ord spyttes ukritisk ut i sosiale medier.
Problemet er at det ikke er noen kritiske røster der ute fht til opplysninger som mediene gir oss.
Alle saker har to sider. Også i saker der en kvinne antyder seg seksuelt trakassert av en mann hun som regel på et eller annet nivå har personlig kjennskap til. Jeg vil presisere at dette innlegget omhandler de mindre alvorlige sakene – men som likevel kan ramme en uskyldig motpart hardt og brutalt.
Mennesker som har vært utsatt for falske anklager – uansett hva det måtte gjelde, vet hvor vanskelig det kan være å bevise seg uskyldig.Det ligger dessuten i menneskets natur å ville beskytte det gode fra det vonde.
Jeg er kvinne og har levd en stund med alt som det har medført. Og ja, det finnes menn som åpenlyst hater kvinner. Det finnes menn som tror de har all rett til en kvinne de finner attraktiv. Det finnes menn som tar kvinner med makt. Og disse skal straffes etter loven.
Men det finnes også menn som blir utsatt for falske anklager ifht seksuell trakassering og overgrep.
Det er menn som er ofre for kvinner med vonde hensikter. Kvinner som sitter på en livslang bitterhet fordi de en gang opplevde å bli avvist. Kvinner som ønsker å ødelegge en manns liv for alt det er verdt. Disse kvinnene skyr ingen midler. Ja, det er vanskelig å se for seg at en kvinne kan lyve om noe så alvorlig – men det skjer. Gang på gang ser vi at menn får familieliv ødelagt, de mister kontakten med barna sine, de mister jobben og isolerer seg. Noen begynner med rusmidler for å distansere seg fra det daglige helvetet de lever i.
Derfor er det påtalemyndighet og tilhørende forsvarere i en rettssal. Potensielle ofre skal kunne legge frem sin sak og dokumentere det så godt som overhodet mulig.
Det er omså like viktig at vi har noen kritiske røster ute i samfunnet. Å samles i flokk å angripe motparten hver gang en kvinne står frem i landsdekkende media og forteller sin versjon av en episode som kun de involverte vet sannheten om – er det slik vi vil at samfunnet vårt skal utvikle seg? Har menn ingen rettigheter? Det bør ikke under noen omstendigheter være greit å plassere et menneske i gapestokken før alle kortene er lagt på bordet.
Her dukker det opp en ny problemstilling; og det er at kvinnens kortstokk i slike saker som regel er mye større enn mannens. Hun vet så altfor godt hvilken makt hun sitter på hvis hun spiller kortene sine riktig. Han vil få store problemer med å motbevise at det hun sier faktisk ikke er et faktum. Å stå frem i media kan noen ganger være rett – hvis det er fare for at andre kan bli utsatt for det samme. Men det bør ikke komme før etter at en evnt dom har falt.
Alle mennesker er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Det er hovedprinippet i vår rettsstat. Hvorfor sliter så mange da med å forholde seg til dette?
Å bevise at noen er skyldig er mye lettere enn å bevise noen uskyldig. Det vet alle som har vært vitne til en straffesak. I 2022 så ser det ut til at vi alle nå vil få oppleve Norgeshistorens største justismord.
Selve kroneksemplet på hvor effektivt manipulsjon og løgner kan være var da Jan Helge Andersen dro sin beste kamerat inn i Baneheia drapene. Viggo Kristiansen ble dømt helt uten beviser. Det fantes ingen fysiske beviser på at Kristiansen var med på drapene. Han ble dømt utifra hva et annet menneske fortsatt påstår er sannheten; de var to om å ta livet av jentene. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke hive meg med i flokken som var overbevist om at Kristiansen var skyldig. Så lenge det ikke fantes et fnugg av bevis, så var det heller ikke naturlig å tenke at han var drapsmann.
Det viser seg nå at det var fornuftig. Alt peker i retning av at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt for drap. Han har fått livet sitt ødelagt. Ingenting kan endre på det han har vært gjennom. Tvilen kommer alltid til å være der.
Fordi retten valgte å tro på han som virkelig tok livet av jentene. Alene. Det som går i retning av Norgeshistoriens alvorligste, falske anklage.
Til dere kritiske røster der ute; ikke vær redd for å si din mening! Alle mennesker fortjener å bli trodd. Den som setter frem en anklage – men også den som hardnakket mener at de er uskyldige. Vi ønsker ikke et gapestokksamfunn. Vi nordmenn er bedre enn det.
Eller er vi egentlig det?
/Ann Kristin
