Det hender jeg ser på YouTube videoer der f.eks amerikanere uttaler seg om hvordan de ser på oss nordmenn. En gjenganger er at vi er et folk som er vanskelig å komme i kontakt med (så lenge vi befinner oss i eget land vel og merke), men som – når de blir kjent med oss – så opplever de at de får en venn for livet. Det er nok mye sannhet i det. Vi er et folk som setter tradisjoner høyt. Amerikanerne sin oppfatning er at vi feirer jul hele desember. Det de ikke vet er at noen begynner allerede i oktober. Og jeg som alltid har trodd at USA var landet med stor L når det kommer til julefeiring, blinkende lys, julenisser og butikker som er stappfulle av julestash.
Selv om jeg ikke har så veldig lyst å innrømme det, så har amerikanerne rett. Vi er et folk som er vanskelig å komme i kontakt med – spesielt når noen kommer inn på vårt område. Innenfor vår komfortsone. Som i mange tilfeller er hele Norges landegrense. Men straks vi er ute av landet og over en annen landegrense så er tonen en helt annen. Forstå det den som kan.
Vi nordmenn er også ekstremt redd alt som er nytt og fremmed. Alt som skiller seg ut i samfunnet blir sett på som rart og skummelt. Når du lever i et slikt samfunn fra du er liten, så blir du vant til det. Likevel lar jeg meg stadig overraske når det fyres løs mot mennesker som ikke er som deg og meg. Du og jeg har også våre feil og mangler, noe de rundt oss garantert har bemerket mer enn én gang. Ingen mennesker er perfekte. Dessuten er det slik nordmenn er. Det som skiller seg ut fra perfekt må kommenteres og rettes på. Og er du perfekt er jaggu det også galt.
Nå tenker du kanskje at det jeg skriver ikke har noe med overskriften å gjøre? Joda, det har det, skjønner du. Jeg tenker selvfølgelig på Northug og hetsen han har fått omtrent overalt i sosiale media etter det kom frem at han har kjørt langt over fartsgrensen, har oppbevart narkotika og i tillegg er siktet for kjøring i ruspåvirket tilstand. Nå har jeg nettopp lest innlegget til Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen. Det hagler med ukvemsord og hets i hele innlegget til sjefsredaktøren.
“Petter Northug må ta ansvar og straff for å sette andres liv i fare med råkjøring og rus. Sitat Gunnar Stavrum, Sjefredaktør Nettavisen”
Er det noen som har sagt at Petter ikke skal ta straffen sin? Slik jeg ser det så er det to mulige grunner til at Stavrum skriver innlegget sitt såpass negativt rettet. 1) Han er sjefsredaktør og vet at et slikt innlegg vil trekke lesere. Noe som i seg selv er patetisk. 2) Han forstår faktisk ikke at mennesket han omtaler kan være i en dyp, mental krise.
Og for for sikkerhetsskyld: 3) Det er heller ikke Stavrums oppgave å straffe Northug.
Første gang Northug kjørte med promille og knuste bilen, så ble jeg forbannet. Han satte virkelig andre menneskers liv i fare. Når det gjelder kameraten som ble lettere skadet, så gjorde han et voksent, selvstendig valg, Kameraten satte seg inn i passasjersetet, fullt klar over at sjåføren av bilen var alkoholpåvirket.
Denne gangen Petter ble tatt så ble jeg bare trist. Når alkohol plutselig ikke er nok lenger, og en person har behov for sterkere stoffer – så er det ofte et tegn på virkelighetsflukt. Du demper smerter og tanker på den eneste måten du opplever at fungerer. Kanskje har du erfart noe som er så vondt at du sliter med å forholde deg til virkeligheten. I tillegg skal privatlivet ditt brettes ut i alle landets sosiale media. Det er åpent for de som vil å mene noe om akkurat det. Kommentarfeltene flommer over av kommentarer fra mennesker som tror de kjenner deg.
Hvorfor er det slik at det første mange nordmenn gjør er å sparke en mann som allerede ligger nede? Ja, det kunne gått galt. Ja, Petter kunne meid ned noen på sin ferd. Men gjorde han det? Nei, han gjorde ikke det. Det vil alltid være mennesker som blir ekstra sinte når slikt skjer, fordi de har mistet noen i trafikken på den måten. Men ikke la det gå utover Petter. Ja, han har begått et alvorlig lovbrudd med potensielt alvorlige konsekvenser. Likevel – Petter har ikke drept noen eller kvestet noen for livet. Heldigvis.
Å tenke på alt som kunne skjedd når det tross alt gikk bra er totalt bortkastet. All respekt for politiet som ikke skiller på mannen i gata og kjendiser. Det er stor sjanse for at politiet med sin raske innsats reddet liv akkurat denne kvelden. Både Petters og andres liv. At de i tillegg ransaket kåken til Petter vil forhåpentligvis være første steg på veien for Petter til å starte på den krevende og humpete veien som heter Livsstilsendring. Den hardeste av alle mulige veier.
“Det er når du fortjener det minst, at du trenger det mest.”
Jeg har ikke mistet troen på Petter Northug. Alle mennesker kan ha det vondt. Det hjelper lite å sparke han som allerede ligger nede. Det han trenger er hjelp og støtte til å komme seg opp igjen. Først da vil han være i stand til å ta ansvar for sine handlinger. Petter må som alle andre lovbrytere ta straffen sin. Men la domstolene ta seg av dette og ikke lek dommer. For det er du mest sannsynlig ikke.
Og et siste spørsmål fra meg til deg: Har du noen gang kjørt med promille? Du skjønner, de aller fleste promillekjørere slipper unna.
/Ann-Kristin
