Jeg var tidlig ærlig på at Twitter for meg begynte som et slags prosjekt. Selv om ting har utviklet seg i en retning som ikke var forventet, så er denne tanken fremdeles sterkt til stede. Twitter er en plattform hvor mange mennesker viser sitt sanne jeg – og da gjerne gjemt bak et pseudonym. Det flere nok ikke vet er at en god del av tweet`ene jeg publiserer er godt gjennomtenkt. Selv bytte av profilbilde er gjennomtenkt.
Igår byttet jeg profilbilde. Reaksjonene var hyggelige, og det kom også et par kommentarer som ikke var noe overraskende, men som likevel var helt innafor av hva man kan forvente når man legger ut et bilde som er totalt urealistisk. Jeg ble likevel relativt fornøyd med hvordan enkelte skjønnhetsapp`er på minutter forvandlet meg fra en ganske gjennomsnittlig kvinne – til en bedre utgave av meg selv.
Det var overraskende mange som ikke så at bildet var pyntet på. Eller så valgte de og ikke si noe. Det var også poenget mitt. Å se hvordan en bedre utgave av meg selv ville bli mottatt. Jeg er glad for å kunne si at følgerne mine respekterer meg som den tvitreren jeg er. Det rører noe i meg og fikk meg til å innse at det er mye godhet i menneskene jeg omtrent daglig kommuniserer med. Twitter er en plattform med utrolig mange fantastiske mennesker.
Det kom etterhvert en sterk kritiker inn i bildet – bokstavelig talt. Vedkommende stilte meg opp mot veggen og brølte helt innafor spørsmål. “Hvorfor ønsker du å se ut som du er 20 – 30 år yngre ut enn du er?” “Er det virkelig slik du ønsker å fremstå?” Flere av spørsmålene fikk meg til å gå i meg selv, noe som slett ikke var en del av planen min – men slik ble det nå engang. Det er fantastisk å møte på mennesker som ikke er redd for å ta opp absolutt aktuelle temaer. For at vi jenter og kvinner pynter på bilder, er ikke uvanlig. Det er mer regelen enn unntaket. Men til deg, kjære kritikeren min: hva om dette faktisk var et realistisk bilde av meg?
Det siste spørsmålet tvitreren stilte meg var om jeg ikke hadde dårlig samvittighet overfor følgerne mine som stoler på meg. Må innrømme at den stakk dypt. For ønsker jeg å fremstå som noen jeg ikke er? Nei, selvfølgelig ikke. Ønsker jeg å lyve til følgerne mine? Nei! Aldri om jeg vil at de skal gjøre seg opp et bilde av meg som er fullstendig urealistisk. Likevel; er det virkelig utseendet mitt som skal definere hvem jeg er på nettet?
/Ann-Kristin
