Å skrive et slikt innlegg som jeg gjorde igår er ikke lett. Men tiden var inne for å stå opp for meg selv og alle jentene/kvinnene som akkurat nå opplever eller har opplevd å miste et barn i mors liv. Tiden er virkelig inne for å rope et varsko til politikerne våre. Jo flere som står frem og forteller sin historie, jo større er sjansen for å bli hørt. Jeg beklager virkelig om noen følte seg støtt eller ble lei seg etter å ha lest innlegget mitt om spontanabort, men kjære jenter og kvinner – dette kan ikke fortsette.
Jeg kan ikke stå å se på at flere tusen jenter og kvinner skal ha det så vondt. Norge er et rikt land. Det er flust av penger som kan bli øremerket rådgivning før, under og etter en spontanabort. Det er kjempeviktig at det blir gitt god informasjon fra helsevesenet om at en aborterende kvinne kan oppleve å utvikle jernmangel i ettertid. Selv hanglet jeg i flere måneder og i den tilstanden jeg var i så evnet jeg virkelig ikke å forstå sammenhengen mellom det voldsomme blodtapet og jernmangel.
Blodprøvene viste at jeg hadde faretruende lave jernnivå. Blodprøvene viste i tillegg moderat blodmangel. Så om du, flotte medsøster, sliter etter spontanaborten – ikke nøl med å søke hjelp hvis du føler at du har behov for det. Noen ganger trenger barnefaren noen å snakke med. Han har også mistet et barn.
Det er ikke flaut og det er ingenting unormalt ved å søke profesjonell hjelp. Alle kommuner har psykiatriske sykepleiere som skal være tilgjengelig for mennesker i ulike livskriser. Det beste av alt er at det koster deg ingenting. Å bli satt i kø til psykolog i uker og måneder er altfor lenge å vente når man er i akutt krise. En psykiatrisk sykepleier tar seg bedre tid til samtalene med deg. En psykolog har et strengt tidsskjema, og dessuten har psykiatriske sykepleiere ofte god erfaring med å hjelpe mennesker i krise. Husk kjære deg – du er ikke alene.
/Ann-Kristin