Dette innlegget ble første gang publisert 29/12/19.
1. juledag valgte du, Ari, å forlate denne verden og menneskene som elsker deg. 3 døtre må leve livet videre uten pappaen sin. En mor og en far sørger over tapet av et barn. Venner er i sjokk. Norge er rystet.
Den berømte grensen går et sted for alle mennesker. Hvor den går er ulik hos deg og meg. Noen tåler mer, andre tåler mindre. Ari Behn sto i kritikk og og negativ omtale i lang tid. Han var et menneske som turde å være seg selv fullt ut. La ikke skjul på noe. Ari prøvde igjen og igjen å formidle sitt til slutt omsluttende mørke.
Uansett hvor mye noen forsøker å forklare psykisk smerte, så er det umulig å forstå for mennesker som ikke har opplevd det på kroppen selv. Psykisk smerte kan være så mangt og oppleves svært ulikt fra menneske til menneske, men når smerten blir så stor at den tar over tanker og handlinger – da kan den føles uutholdelig.
Noen sier at det å ta livet av seg er en egoistisk handling. De aller fleste som velger denne utveien har levd med sin psykiske smerte i årevis. Sykdommen er egoistisk, men ikke mennesket som lever med sykdommen. En depresjon kan ta fullstendig over tanker og handlinger, og personen evner ikke å tenke på noe annet enn at de må bort. Til slutt blir belastningen for stor til at de ser noen annen utvei. Sinnet blokkerer fullstendig for fornuft. Det kan sammenlignes med voldsom, smertefull og ustoppelig tannverk over lang tid. De som har opplevd det vil skjønne hva jeg mener. Du vil gjøre hva som helst for å stoppe det uutholdelige.
Alle mennesker vil fra tid til annen oppleve å være nedstemt. Disse milde depresjonene er ikke skadelige. Det er naturlig og ikke være lykkelig og smilende hver eneste dag. Det er de mer alvorlige depresjonene som man bør være obs på. Lik nedstemtheten et menneske som lever med bipolar lidelse kan oppleve. Den harde realitet er at en depresjon kan være en potensielt dødelig sykdom om den får utvikle seg lenge nok.
Et alvorlig deprimert menneske har ikke evne til å tenke realistisk. Det er alvorlige forstyrrelser i ens evne til å tenke fornuftig. En depresjon er ikke viljestyrt. Den tar over tanker og blir den alvorlig nok så vil den kunne ta over handlinger. Det er fryktelig ubehagelig og skremmende å oppleve at en ikke har kontroll over egen kropp og sinn.
Angsten som følger når tankene ikke lar seg styre av egen vilje kan være voldsom. Det er en angst som borer seg inn i ryggmargen og kryper ut i hver eneste celle i kroppen. Den kan føles som elektriske støt fra øverst til nederst. Man kan ikke rømme fra ens egen kropp og det er en helt jævlig følelse. Mennesker som har opplevd terror og krig vil kunne fortelle at de har kjent på den samme redselen.
Ari orket ikke mer. Kampen mot eget sinn var slutt. Det er forferdelig trist for de etterlatte, men det er likevel han som måtte leve med sine indre demoner dag ut og dag inn. Hvert sekund og hvert minutt. Ingen kan tvinge et annet menneske til å leve med konstante smerter et helt liv. Det er egoistisk. Så brutalt det enn høres ut.
Ari valgte å kutte forbindelsen til det evige mørket og angsten som stormet i ham. Smerten ble sterkere enn viljen og fornuften. Ingen ønsker å se et menneske de elsker rives i stykker av smerter resten av livet. Det er bare det at et selvmord rammer så mange, mange flere enn den som frivillig går ut av livet. En slik handling skaper stor sorg og fortvilelse.
Slik som media fremstiller det i ettertid så hadde Ari mange nære venner. En konsekvens av din åpenhet er at vi alle føler at vi kjenner deg litt. På tross av at flesteparten av oss aldri har møtt deg. Likevel er du sterkt til stede. Det er rart hvordan mennesker blir ekstra synlige etter din død. Da legger vi merke til ting og detaljer vi før aldri ofret en tanke.
Kanskje var Ari Behn mer ensom enn det vi tror. Det hjelper lite med stor villa, millioninntekt og Range rover når livet blir for tøft og vennskap for overfladiske. Da er du alene i den store villaen. Alene med tankene dine. Alene med angsten din. Alene.
Vel så viktig er det å huske på at psykiske helseutfordringer ikke bare rammer den syke. Det rammer også familien rundt. Grensene for hvor mye andre mennesker kan gi av seg selv i et forsøk på å hjelpe, er hårfine. En psykiater sa en gang at det ikke er alle som kan reddes – uansett hvor mye hjelp, behandling og støtte de får. Slik det er med fysiske helseutfordringer. Ikke alle kan helbredes fra en alvorlig sykdom.
Alene i mørket. Trist som faen.
Kjære Ari Behn – ikveld tenner jeg et lys for deg og dine. For at du og dine etterlatte setter fokus på selvmord. Selv i din uutholdelige smerte evnet du å ønske åpenhet i samfunnet vårt og at vi nordmenn blir mindre opptatt av sosial status, penger og selvopptatthet. Jeg tror ditt ønske for fremtiden er et varmere og mer omtenksomt samfunn. Et samfunn der vi mennesker kan være oss selv, uavhengig om vi er A4, A5 eller ikke A i det hele tatt. At vi mennesker ser hverandre før det er for sent. Vi har mye å lære av deg, Ari.
/Ann-Kristin