Jeg beklager. “Hvorfor det?” spør du, kjære hytteboer.
Jo, nå skal du høre her. Jeg beklager fordi du ikke har evnen til å tenke på andre enn deg selv. Jeg beklager fordi du skjemmer deg selv ut fremfor hele landet vårt. Jeg beklager på vegne av barna dine. Jeg beklager for at dine behov veier høyere enn fellesskapets behov. Jeg beklager fordi du må være hjemme fra jobb og tilbringe tid sammen med familien din i 2 uplanlagte uker. Jeg beklager at din velstand har ført til at du er blitt ekstremt egoistisk.
Jeg beklager at jeg – som selv har hatt like stor hytte som deg ikke evner å forstå hvordan ditt intellektuelle sinn fungerer under krise tilstander.
Jeg beklager, men du er ikke en hytteboer jeg ønsker å identifisere meg med. At du eier en hytte i millionklassen betyr ikke at du er unntatt myndighetenes anbefalinger. Jeg beklager at du ser det som tryggest å rømme byen når det er fare for smittespredning.
Jeg beklager at du i dette øyeblikk utsetter lokalsamfunnet for den samme redselen som du selv flyktet fra.
Jeg beklager for at du er Norges svar på selvsentrert nordmann. Jeg beklager på vegne av lokalsamfunnet som må godta at bygda fylles med tusenvis av mennesker i en usikker tid som dette. Kjære hytteboer, hva er det som får deg til å reise på hytta når du har fått klar beskjed fra myndighetene om å holde deg hjemme?
Tenker du ikke på de menneskene som fikk landet til å gå rundt før du ble gammel nok til å ta over? Er dette takken du gir generasjonene før deg? Hva med andre sårbare mennesker?
Det virker ikke som du tenker over eventuelle konsekvenser av dine handlinger. Hva sier du til barna dine? At dere ikke behøver å følge myndighetenes råd? Hvordan i all verden skal fremtiden bli om Norges fremtidige generasjoner blir oppdratt til å gjøre hva de vil? Så lenge dere har penger nok så ordner det seg. Da er dere overordnet all verdens myndigheter. Kjære hytteboer, du vet vel at dine barn ikke har lov til å leke med andre barn enn egne søsken?
Jeg beklager, kjære hytteboer, for at du legger skam over et helt hytte Norge. At du med dine handlinger rammer mange flere enn deg selv. Jeg beklager å måtte fortelle deg at det nå er for sent. Jeg beklager å måtte fortelle deg at du nå må ta konsekvensene av dine handlinger.
Jeg beklager for at du ble så redd at du pakket bilen full og rømte fra hjemmet ditt. Det er ikke greit å være så redd. Jeg beklager å måtte si det, men min sympati overfor deg er nå så godt som ikke-eksisterende. Jeg beklager at ditt forhold til lokalbefolkningen har fått en stor ripe i lakken. Men likevel, kjære hytteboer:
Denne gangen har du driti på draget og du har bare deg selv og takke.
/Ann-Kristin