Det er vel beste måten å si det på. Da korona kom inn i livet mitt var jeg låst fast i egen sorg. En sorg som ikke så ut til å ville slippe taket. At et lite virus var det som skulle til for å at sinnet mitt igjen skulle åpne seg for nye impulser – who would have known? For 1 år siden ville jeg aldri trodd deg om du sa at min personlige utvikling resten av året ville føre meg til nye muligheter. Men slik ble det altså.
Sorg kan få oss til å bli tilskuere til egne liv. Tiden går nesten umerkelig – og vi henger såvidt med på lasset. Energien går til å holde hodet over vannet og gjennomføre dagene på et relativt normalt vis. Gleden er minimal. Det er lite som gir ektefølt glede når du sørger. Du kan smile og le, men det stikker som regel ikke så veldig dypt. Smerten er der konstant. Den holder en klo rundt hjertet ditt og nekter deg å være glad.
Korona har medført mye tragedie – men innimellom kommer historiene som gir oss håp.
Med korona kom krav om et annet fokus enn kronisk selvmedlidenhet. Fokuset ble igjen flyttet utover mot verden. Før jeg visste ordet av det så hadde jeg blitt kjent med masse nye mennesker. Mennesker som nå er blitt en naturlig del av livet mitt. Mennesker som ikke er klar over hvor mye de har hjulpet meg i min personlige utvikling det siste året. Mennesker jeg er dypt takknemlig for å ha lært å kjenne. Gode venner kan du finne overalt – også via nettet. Det er ingen skam å innrømme at du har en stor vennekrets på nettet – det er noe du bør være stolt over. Dette er mennesker som ser deg for den du er. De lærer deg å kjenne på godt og vondt.
Albert Einstein sa engang: “Jeg må være villig til å gi slipp på hva jeg er for at jeg skal bli det jeg vil være”. Det er mye sannhet i det. Da korona kom som en storm inn i livet mitt ble jeg tvunget til å gi slipp på sorgen. Noe utenfra truet vår eksistens – det handlet plutselig om å overleve. Alt handlet ikke om meg og min smerte lenger. Det var en deilig befrielse å kjenne at sorgen slapp taket sakte men sikkert.
Nye mennesker dukket opp med jevne mellomrom og åpnet de stengte hjerterommene mine. Noen slet mer enn andre for å åpne dørene – men de gikk da opp til slutt. Om enn bare på gløtt så er det en begynnelse. Andre igjen åpnet dørene til hjerterommet med voldsom kraft. Det var da disse dørene åpnet seg at jeg innså at følelsene mine var i ferd med å normalisere seg. Jeg var i ferd med å bli meg selv igjen – men i en mye bedre versjon enn tidligere.
Nå sitter jeg på erfaring som kan brukes i mitt møte med mennesker i ulike livskriser. Min forståelse overfor mennesker som har det følelsesmessig vondt er på et helt annet nivå idag enn for 1 år siden. Jeg kan bidra med noe. Jeg kan hjelpe mennesker til å forstå seg selv når de har det vondt. Jeg kan veilede mennesker som står rundt mennesker som har det vondt.
Korona har også fått meg til å innse at vi lever her og nå. Det er ingen vits å utsette til i morgen det du kan gjøre idag. Hvis du ikke føler deg lykkelig der du er nå så gjør noe med det! Reis jorden rundt. Lær deg å spille piano. Ta en ny utdannelse. Flytt på deg. Gjør det som må til for at DITT liv skal bli best mulig. Ikke lev slik andre forventer at du skal leve. Du er sjefen i ditt eget liv.
At det vil bli endringer i livet mitt det neste året er jeg 100% sikker på. Hva disse endringene er vil dere få vite når tiden er inne for å fortelle det. Jeg vet bare at 2021 har mye bra i vente. Jeg gleder meg!
/Ann-Kristin