Det finnes både likheter og ulikheter fra jeg var 20 år vs nå som jeg er 42 år. Jeg husker selvsagt godt fra jeg var 20 år, det var tross alt ikke i forrige århundre. Selv om jenter à 1997 var opptatt av akkurat det samme som jenter à 2019 – så er det mye som har forandret seg – og det har sannelig jeg også gjort. Heldigvis vil vel kanskje noen si, haha! Iallefall, her er et lite sammendrag av det jeg kommer på i farten.
Ann-Kristin, 20 år⇓
Det er bare å innrømme først som sist. Jeg var svært utadvent og har snakketøyet iorden, noe jeg visste å bruke til min fordel. Ville jeg ha noe så ga jeg meg ikke før jeg fikk det. På byen både lo og danset jeg høyest. Det vil si – jeg sluttet brått å danse over skulderhøyde når jeg datt ned fra skuldrene til en bekjent, og deiset med hodet først i i det harde disco gulvet. Man kan trygt si at det ble en brå karriereslutt.
Jeg elsket å pynte meg. Rett sminke, shampoo med glans, frisk parfyme og sist men ikke minst: ♥nye klær. Det var helt utenkelig å gå ut døren hjemme uten sminke. Herregud, det ville jo være en tragedie. Og så disse skoene som jeg eeeelsket♥ De sorte platåskoene mine♥♥ Høyere enn et vondt år. Utrolig nok knakk jeg ikke armer og ben mens jeg balanserte meg frem i verden. Det var stort sett det dagene gikk til. Forresten, jeg glemte drama. Det var sykt mye drama – hele tiden. Skjønner ikke at jeg gadd.
Sminke, klær, gutter, drama, sjalu kjærester, sjalu meg selv, ut på byen i helgene å snakke med masse mennesker jeg ikke husket det spøtt av dagen derpå. Innimellom ble jeg kastet ut av dørvakten på det lokale utestedet, men herregud da jenter, det er jo bare å smiske seg inn igjen. Vi ble alle kastet ut med jevne mellomrom. Dagen derpå ble tilbragt på samme måte hver gang. Adidas joggebukse med knepping på sidene, pizza, cola og leiefilm. Og masse smågodt.. mens vi allerede planla neste helgs antrekk og eskapader.
Ann-Kristin, 42 år⇓
Tja, jeg er vel fortsatt utadvent til en viss grad. Vil jeg ha noe, men ikke kan få det så gir jeg faen. Jeg orker ikke å bruke unødvendig energi på noe som likevel ikke blir noe av. Jeg ler fremdeles høyest, men da er det helst på kjøpesenteret og ikke på pub`en. Sist jeg var innom et utested så var det midt på dagen. Jeg snek meg inn for å høre et band øve til kveldens opptreden. Jeg må vel nevne at jeg til syvende og sist endte opp med to av bandets medlemmer på vennelista mi på facebook.
Det er mange år siden jeg byttet ut mine elskede platåsko med typ elegante støvletter♥♥ Du vil ofte seg meg i Nike joggesko♥ Jeg har faktisk masse sminke selv om jeg er over 40 år. Er ikke det rart? At jeg fremdeles liker å sminke meg altså. Parfymen er ikke den samme som før, den er faktisk mye friskere og bedre! Klær har jeg altfor mye av, og bruker bare en brøkdel. Jeg fatter helt ærlig ikke hva jeg skal med alle de klærne. Jeg liker jo ikke halvparten. Nå bruker jeg kun behagelige klær. Det hender jeg tar på lårkort kjole/skjørt, en pen overdel og skjørt.
Drama? My god! Jeg hater drama. Nei, det er ikke mye drama her i gården nå. Vel, det finnes de som aldri slutter å lage drama – da er det godt det finnes blokkerings muligheter. Og den muligheten lar jeg ikke gå fra meg. Sjalu er jeg heller ikke lenger. Gidder ikke. Om jeg blir kastet ut av en dørvakt, så må det være fordi jeg har prøvd å snike meg inn på en bloggfest jeg ikke er invitert til, haha..
Det er litt flaut å innrømme det, men det hender av og til at jeg fortsatt smisker om jeg ser at behovet er der. Men som regel gidder jeg ikke det heller. Jeg er i det hele tatt blitt relativt giddesløs, selv om jeg har det mye mer moro nå enn når jeg var 20 år. Jeg tør å være meg selv om driter i hva andre måtte mene. Det går inn et øre og ut det andre.
/Ann-Kristin
