Noe må være galt med samfunnet vi lever i når flere hundre mennesker årlig velger å ta sitt eget liv. Vi lever i et av verdens rikeste land, men likevel er ikke Ola og Kari Nordmann lykkelig. På youtube forekommer det ofte at nordmenn blir omtalt som distanserte og fremmedfiendtlige. Er det virkelig noe du som leser er stolt av å bli karaktisert som? Jeg sier ikke at alle nordmenn er slik. Det finnes selvfølgelig hjertegode og imøtekommende mennesker i dette landet også, men generelt sett er nordmenn avvisende til alt som er nytt og fremmed.
Selv reiser vi til Kreta, Tyrkia, Gran Kanaria, USA. Japan osv og forventer å bli mottatt med åpne armer. Nordmenn er seg selv lik. Det er skammelig hvordan vi inntar andre land med den største selvfølgelighet, men om noen kommer til Norge.. bevares. Det kjøpes og leies leiligheter i stor stil på solkysten. Det drikkes og bråkes. Uten det minste hensyn til fastboende.
Det er noe seriøst galt i samfunnet når unge så vel som eldre mennesker ikke lenger ønsker å være en del fremtiden. En lege, politi, advokat, kassadame, renholder, direktør – hvem vet hva disse menneskene kunne blitt om de hadde valgt annerledes. Kanskje har de allerede vært akkurat det og bidratt til samfunnet hele sitt liv, men lever sine eldre dager i ensomhet. Det må skje noe med utviklingen i samfunnet vårt, ellers vil det ikke bli noen lykkelig ende på visa.
Hvorfor vi nordmenn opphøyer oss selv til å være guds gave til verden er ikke godt å vite. Men det er nå slik det er blitt. Og værre ser det ut til å bli. Kravene blir større og mer uoverkommelige – spesielt for den kommende generasjon. Det kunne til tider være vanskelig å være ung i min generasjon, men nå har det jo tatt fullstendig av.
Et samfunn er i stadig endring og det forandrer seg drastisk fra tiår til tiår. Samtidig er det vel så viktig at noen hiver seg på bremsene og tar et oppgjør med utviklingen. Ønsker vi virkelig å leve i et samfunn der ingen bryr om hverandre? Der jakten på sosial status er alt som betyr noe?
For hva betyr vel penger og sosial status når man står midt i en sorgprosess – nettopp, ingenting. Ikke all verdens penger kan bringe noen tilbake. Det vi derimot kan gjøre er å senke forventninger, åpne hjertet for våre medmennesker og vær mer til stede. Vis omsorg om du ser noen som trenger det. Smil til personen ved siden av deg på bussen. Ikke vær redd for å spørre om hjelp hvis livet blir for vanskelig. Jeg tror og håper at år 2020 er starten på noe helt nytt og at samfunnet vårt vil endre seg drastisk i løpet av de neste 10 årene. Hvilken vei det går er opp til deg og meg.
