Som mange vet så ble jeg separert for et halvt år siden. Det er under slike omstendigheter at flere raser ned i vekt. Jeg er intet unntak. Igår prøvde jeg en vinterjakke som jeg aldri har greid å få igjen glidelåsen på. Den har alltid vært for liten. Overraskelsen var derfor stor da jeg fikk igjen låsen uten problemer. Jakken satt som et skudd. Den følelsen det gir er en tilffredstillelse som er vanskelig å forklare. For det første kom det ikke uventet – det ville være å lyve, men likevel.. det kom ikke helt forventet heller. Skjønner?
De siste 8 mnd har skapt store forandringer i livet mitt. Separasjon, barn som flyr ut av redet og sist men ikke minst – så har jeg blitt kjent med så utrolig mange fantastiske mennesker. Mennesker som aldri ville dukket opp i livet mitt om det ikke hadde vært for SoMe, som f.eks Twitter. Vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten denne muligheten til å ha kontakt med andre mennesker. Korona har jo satt oss alle i samme bås og med like få muligheter til å omgås hverandre fysisk.
Når du i tillegg står midt i en skilsmisse, så blir det enda mer viktig å holde kontakt med nettverket rundt deg. Og husk; det er aldri for sent å skape seg nye nettverk! Selv om du har dine venner og din familie – vil det alltid være plass til flere. Nye venner er en berikelse du bør ta imot med åpne armer. Nye mennesker som liker deg for den du er. Som setter pris på ditt nærvær. Som du kan oppdage nye sider av livet med. Mennesker som ikke dømmer deg for fortiden din, men som respekterer deg for det mennesket du er blitt og er idag. Nye venner du kan være med å berike livet til.
Jeg tror vi nordmenn noen ganger gror litt fast i det sporet vi er i og nekter å gå videre. Spesielt etter et samlivsbrudd. Det er nok ikke uvanlig å føle at livet er over og at du vil ende opp som et grinete og bittert menneske. Men slik trenger det altså ikke å være.
I 2018 mistet jeg et ufødt barn. Sorgen slo meg helt ut. I flere måneder etter at jeg mistet barnet gikk jeg rundt i et vakum. Følelsene mine var helt flatet ut. Jeg følte ingenting. Ingen tristhet, ingen glede, ingen smerte – ingenting. Det var helt mørkt. Det er egentlig fascinerende hvordan kroppen stenger av følelsene når traumet blir for stort. Jeg kom meg med tid og stunder ut av mørket og inn i livet igjen. Så kom korona. Separasjon. Barn som flyttet hjemmefra. Det ble mye. Trodde aldri jeg ville klare å komme meg gjennom det. Men…
Her sitter jeg og kjenner på følelsen av å skulle bygge meg opp et nytt liv. Tenk så spennende! Jeg er sjefen i mitt eget liv og kan gjøre med livet mitt akkurat som jeg selv vil – uten innblanding fra noen. Jeg er en selvstendig kvinne med en spennende fremtid foran meg. Det er nesten for godt til å være sant. Barna begynner å bli voksne og jeg har igjen mulighet og frihet til å rette oppmerksomheten mot meg selv. Mot meg selv som selvstendig menneske.
Hva ønsker jeg av min nye fremtid og mine nye muligheter? Hvem er jeg? Vil jeg reise mer? Vil jeg treffe nye mennesker å skape nye relasjoner? Vil jeg gjøre noe helt annet enn det jeg gjør idag? Vil jeg skape meg en karriere midtveis i livet? Det gjenstår å se. Jeg er fryktelig spent på hva livet har i vente.
Og min nye vektnedgang… den er en bonus jeg har tenkt å fortsette å ta vare på!
/Ann-Kristin
Lycka till med allt!😊❤