PITSTOP PÅ PEPPES

Det ble en liten tur på Peppes igår. Det er skikkelig koselig der:) Tenkte jeg skulle slå til med en sunn rett… men det var ærlig talt bortkastede penger. Salaten smakte gress. Kjære Peppes – dette var for dårlig. Vel fant jeg noen søte&gode cherry tomater innimellom de grønne bladene, men det var lite å bli mett av. 


  

 

Joda, stroppen henger ut.. men man trenger ikke være perfekt kledd til enhver tid, eller hur – haha:) Den salaten der kan jeg fortelle dere; den var virkelig ikke god.. Og den halve pizzaen jeg kjøpte? Ikke mange biffbitene og oppdrive der. Nei, denne retten kommer jeg nok ikke til å kjøpe igjen. Om jeg ikke er på en ekstrem slankediett vel og merke.. da vil den funke utmerket. 

 

  

 

De har veldig fin innredning på Peppes – om ikke annet. Lampen på bildet over er skikkelig kul. Har lyst på slike🙂 De har dessuten mange andre lamper, stoler og bord som jeg mer enn gjerne hadde innredet med her hjemme. Så de som sto for innredningen på denne restauranten – har gjort en meget bra jobb *thumbs up!*

Btw, sjekk pizzaen..

Jeg kommer nok til å kjøpe en av de andre pizzafavorittene mine neste gang jeg skal på Peppes. For dette var ikke verdt pengene dessverre. Men for all del; det er bare min personlige mening. Noen andre som har smakt denne retten? 

Ønsker dere en fin torsdag alle sammen:) Klem, Ann-Kristin 

-28gr: BLI KVITT MIDD!

… sånn her er det vi vasker gulvtepper når det er nesten 30 kuldegrader ute:-) Det skal sies at jeg var ikke så altfor lenge ute i akkurat dette antrekket, men nok til at jeg fikk kastet litt snø på teppet. Nå er all midd borte vekk får vi håpe! Det er en ypperlig måte å vaske gulvtepper på. Man har snø på teppet og bruker en vanlig kost. Vips; Rent og pent – og helt uten midd.

 

 

Hiv ut sengetepper og annet du vil bli kvitt midden i. La det henge ute noen timer. Rist teppene godt etterpå og middene faller av.

LIVET HAR SINE TUNGE STUNDER

Jeg kjenner på det av og til. Urettferdigheten. Følelsen av at livet er en evig kamp for å overleve. Det går lengre og lengre imellom hver gang jeg har “mine” perioder, men det siste året har virkelig testet meg både psykisk og fysisk. Separasjon, skilsmisse, barn oppi det hele, ny kjærlighet, kritikere rundt meg som mener det ikke er meg fortjent å finne kjærligheten igjen så tidlig etter et samlivsbrudd. 

Tanker om at jeg ikke er en den moren jeg ønsker å være.. mine barn skulle aldri bli skilsmissebarn. Det bestemte jeg allerede når jeg var ung og lovende. Men livet har vist meg at det ikke er så enkelt. Mennesker vokser ifra hverandre. Følelser blekner. Livet byr på sine utfordringer og vanskeligheter. Ingen av oss er overmennesker – og noen ganger må man ta valg som strir imot det man tror på. Det er tøft, men helt nødvendig. 

Så ble jeg syk i over 6 uker i vinter og treningen uteble. Da ble humøret deretter også. Jeg har opplevd et personlig traume de siste dagene som jeg kanskje velger å fortelle om ved en senere anledning. Jeg føler meg ikke klar for å gå offentlig ut med det ennå. Det jeg vil si om den saken nå er at jeg sitter igjen med en stor følelse av tomhet og en sorg som ikke lar seg forklare. Ennå. Men; livet går videre. Jeg må ikke stoppe opp. Selv om det livet føles jævlig urettferdig akkurat nå. 

Derfor har jeg bl.a skrevet kontrakt med min personlige trener, Stian – som jeg begynner hos rett over helgen. Mens jeg skriver dette kjenner jeg at tårene ikke er langt unna og at jeg er så utrolig lei og sliten av og hele tiden måtte bevise at jeg er god nok. Jeg strever mot å være like god som alle andre.. noe jeg igrunn aldri har følt at jeg har vært. Hvorfor kan jeg ikke bare bli godtatt som den jeg er? Jeg vil aldri kunne bli noen annen. Jeg er meg. Jeg er Ann-Kristin. Jeg er mor og kjæreste. Jeg er datter, søster og tante. Jeg er noens barnebarn. Likevel føles det som jeg står alene så altfor ofte. 

Alle mennesker fortjener å bli respektert og godtatt fullt ut for hvem de er. Uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Vi er alle verdifulle og unike – på hver vår måte. Glem aldri det. Fra denne lørdagen i januar så har jeg bestemt meg for å kreve å bli respektert for det mennesket jeg ble skapt for å være. Jeg har min visjon i denne verden – og det er å hjelpe andre mennesker til et bedre og sunnere – og gladere liv. Den visjonen har jeg tenkt å fullføre. Om det så er det siste jeg gjør. Det viktigste du, kjære leser, kan gjøre for deg selv – er å ta vare på din egen kropp og helse. På den måten viser du deg selv at du er verdifull. Du er verdt å ta vare på.

OPPDATERING 1: JEG KUTTER NED PÅ SUKKER

Da er det på sin plass med oppdatering vedr nedtrapping på sukkerforbruket mitt. Som har vært altfor stort siden før jul. Jeg kommer ikke til å legge skjul på noe som helst under denne prosessen – fordi det er så utrolig viktig å få frem hvor negativt sukker virker inn på kroppen. Og da kanskje spesielt på oss jenter/kvinner. Jeg har bestemt meg for å trappe ned – alt etter kroppens signaler. Det er liten vits i å presse seg for mye og kutte ut alt av sukker med èn gang. Slike drastiske tiltak liker hverken kropp eller sinn. 

Så hvordan går det så med meg knappe dager etter påbegynt nedtrapping? Jo, kjære leser.. jeg er jevnt over sur, grinete, slapp, tidvis motløs og trist, uregelmessige hjerteslag i perioder på dagen, irritabel, svetter noe helt ekstremt både natt og dag, økning av indre uro, rastløshet, veldig tørst, ukonsentrert, skjelvinger, kaldsvetter, kalde hender og sist men ikke minst så synes jeg fantastisk synd i meg selv. Ja, og så er jeg svimmel, svimmel og atter svimmel.

Jeg ser frem til abstinensene slipper taket og jeg kan begynne å leve normalt igjen. For dette er virkelig ikke noe jeg ønsker for min verste fiende! Og da er det ille. 

Da ønsker jeg et liv med minimalt raffinert sukker hjertelig velkommen!! Aldri mer om jeg har tenkt å skade kroppen min på samme måte som jeg har gjort de siste ukene. Sukker i store mengder er helseskadelig. Forresten så glemte jeg å nevne at enkelte mennesker kan oppleve noe som ligner hallusinasjoner når de kutter ned på et stort sukkerforbruk. Grunnen til dette er at sukker har en narkotisk virkning på hjernen. Dette er viktig å merke seg.

/Ann-Kristin

HVA SUKKER GJØR MED KROPPEN VÅR!

Som mange av dere vet så har jeg vært syk en lengre periode i vinter. Det begynte med forkjølelse – som utviklet seg til betennelse i nedre luftveier. I denne perioden så har jeg vært mindre opptatt av hva jeg har puttet i munnen. Dessverre. Lysten til å trene har naturligvis vært så og si fraværende. Når jeg nå trente for første gang etter sykdomsperioden – så var det ca 1,5 mnd siden sist trening. Og de som trener vet at det er lenge! Altfor lenge. Siden jeg ble syk i perioden før jul så har det blitt et stort – og da mener jeg STORT – inntak av tomme kalorier, dvs sukker. Hvitt sukker. Raffinerte karbohydrater. 

Det har vært ei dyrekjøpt – men ufattelig lærerik erfaring som jeg tar med meg i utdannelsen min som Kostholdsveileder. Nå vet jeg hvordan sukker virker inn på kroppen, for det har jeg selv erfart den siste tiden. Og det er noe jeg vil dele med dere lesere.

Hva har så denne perioden med økt inntak av sukker gjort med kropp og sinn?

1. Migrene. Jeg har vært en del plaget med såkalt menstruasjonsmigrene. Det er hodepine som kommer noen dager før menstruasjonen er ventet å komme – og som har en varighet på ca 1 døgn. Denne typen migrene forsvant når jeg kuttet kraftig ned på sukker. For noen dager siden begynte jeg å føle en vanvittig matlyst, fikk tåkesyn, ble ukonsentrert og irritabel. Det var ikke før hodepinen satte inn at jeg skjønte at det var et migrene anfall. Det er garantert flere ting som spiller inn her – men at sukker har hovedrollen – det er jeg helt sikker på. Det var forsåvidt ikke før migrenen kom tilbake at jeg virkelig forsto alvoret i sukkertinntaket mitt den siste tiden. Det var en dyrekjøpt – men viktig erfaring.

2. Humørsvingninger. Det er ingen hemmelighet at ustabilt blodsukker kan føre til både depresjon og andre stemningforstyrrelser. Grunnen er at raffinerte karbohydrater (“tom energi”) gjør at blodsukkeret stiger veldig raskt – og synker like raskt. Det er når det er på dalende kurs at man kan føle seg både sint, deprimert, trøtt osv. Jeg trenger vel ikke si med så store ord at dette har vært et problem den siste tiden.

3. Hjertebank. Hjertet jobber hardere enn ellers. Det er ubehagelig og redselfremkallende.

4. Forverring av kronisk sykdom. Det er ingen tvil om at et stort sukkerinntak virker negativt inn på flere kroniske sykdommer. F.eks angst, depresjoner, vanskeligheter i forhold til ADHD, blodtrykk, hjerte – karsykdommer.. og slik kan jeg fortsette i en evighet å nevne ulike lidelser. Sukker virker spesielt ugunstig om man har angst – eller depresjons lidelser. Dvs si at et stort sukkerinntak virker svært negativt inn på vår psykiske helse.

5. Dårlig søvnkvalitet. Pga svingende blodsukker så vil søvnen naturlig nok bli påvirket. Man sover dårligere. Er mer våken om nettene – og trettere på dagtid. 

6. Huden. Uren hud er svært vanlig om man inntar raffinerte karbohydrater daglig. Kviser og andre urenheter.

7. Man føler seg generelt slappere og mer motløs.

8. Mareritt. Ja, jeg har absolutt opplevd å ha flere merkelige drømmer den siste tiden – enn jeg har ellers når jeg ikke inntar så store doser med raffinerte (tomme kalorier) karbohydrater.

9. Sukker er avhengighetsskapende. Dette kan dere lese mer om i innlegget mitt “Sukker virker som kokain” 

Jeg kjenner tydelig at det vil sette viljestyrken min på en kraftig prøve – og skulle kutte ned på sukkerinntaket igjen. Jeg vil nok oppleve flere ubehageligheter (abstinenser i form av hodepine, irritabilitet, svetting osv) under nedtrappingen. Men så lenge jeg vet at jeg ikke har noe annet valg, så blir det lettere å gjennomføre det.

Jeg vil holde dere oppdatert på hvordan det går fremover; både med tanke på kostholdet og oppstart med trening igjen. Jeg håper jeg har fått frem litt av budskapet mitt nå om hvorfor du/dere ikke bør spise for mye sukker..

                     

LUNGEBETENNELSE, INGEN TRENING OG VEIEN TILBAKE.

Når man tidligere har erfaring med å ikke bli trodd av helsevesenet, så strekker man strikken veldig langt før man orker å oppsøke lege. Dessverre ventet jeg for lenge med å ta den telefonen denne gangen.. misforstå meg rett, det er ikke så ille at det ikke kan behandles med moderne medisin – men staheten min har ført til at jeg er blitt kastet flere hakk tilbake i forhold til treningen min. 

Jeg var syk i mer eller mindre 1,5 mnd før eg gikk til lege. Det er 1 uke siden. For første gang i historien traff jeg på en helt fantastisk lege. Turnuslege Renate. Hun informerte meg om at jeg mest sannsynlig har atypisk lungebetennelse. En form for lungebetennelse som sjelden slår ut på CRP`en.. Der fikk jeg også forklaringen på hvorfor CRP`en min aldri er forhøyet uansett hvor syk jeg er i luftveiene. Fordi jeg lett blir rammet av atypiske virus.

Når jeg først blir forkjølet eller får influensa så har jeg lett for å få lungebetennelse som en komplikasjon – siden jeg fra naturens side er utstyrt med sårbare luftveier. Ingen leger som har fortalt meg det før. Jeg har selv lest meg frem til den konklusjonen. Uansett; Tusen takk, kjære dyktige turnuslege Renate. Det måtte altså ta over 30 år for å få svar på hvorfor CRP`en min aldri er forhøyet.

Det har gått flere uker uten trening nå og jeg merker svært godt at veien tilbake vil bli krevende. Både fordi jeg har en kropp som må restitueres etter en lang sykdomsperiode – og at det mentale må på plass før jeg er tilbake der jeg var før jeg ble syk. Men jeg skal klare det! Selvfølgelig skal jeg det:-) 

Det er en vanvittig deilig følelse og kjenne at fysikken fremdeles fungerer utmerket, på tross av lang pause fra alt som har med trening å gjøre. Bare det gjør at jeg får motivasjon til å begynne påan igjen! 

Jeg var ute på min første joggetur igår på ukesvis. Følelsen man får når man kjenner at kroppen faktisk fungerer så bra som den gjør – den kan ikke beskrives – den må oppleves. All treningen jeg har investert tid og energi i de siste 2 årene har faktisk ikke vært forgjeves..

Ellers så koser jeg meg max i julen – men alt julen har å tilby av god mat, god drikke og søtsaker. Så lenge jeg er mentalt innstilt på at når julen er over så er det over på et normalt kosthold og trening igjen – da vil det gå bra. Men det vil ta tid. 

Håper du har en fin jul – hva enn du gjør, hvem du er sammen med eller hvor du er:-)

/Ann-Kristin 

2 UKER UTEN TRENING

Jeg har ikke trent på over 2 uker fordi jeg har vært syk. Forkjølet med mistanke om en eller annen betennelse. Jeg er av den oppfatning at kroppen fikser seg selv i det fleste tileller. Og mange betennelser som oppstår som følge av førkjølelse eller influensa – er virusutløst, og det finnes det ingen behandling mot. Grunnen for at man får slike betennelser er at immunforsvaret er nedsatt og man er mer mottakelig andre virus enn det man opprinnelig ble smittet av. Er forsåvidt ikke helt frisk ennå. Så trening har faktisk vært det siste jeg har tenkt på.. eller jo, jeg har tenkt – men ikke hatt overskudd.

Det jeg merker nå som jeg er på bedringens vei er hvor viktig treningen er for humøret mitt! Humøret er rett og slett dritt!! For å si det rett ut. Det kan være bra innimellom, men så daler det igjen og jeg blir rett og slett grinete. Det er på en måte godt å kjenne på det også – for da vet jeg at jeg endelig begynner å bli frisk. Og at det var èn av hovedgrunnene for at jeg begynte å trene; nemlig å bli kvikkere og i bedre humør. 

 

Det er så utrolig deilig å kjenne at kroppen sier ifra at “nå er det på tide å bevege på kroppen din, Ann-Kristin”. Det er en fantastisk følelse at kroppen kan gi sinnet slike signaler. Jeg valgte under denne sykdomsperioden og kutte all trening. Det er fascinerende hvor godt man lærer seg å høre på kroppen når man har trent ei stund; den vil alltid gi deg klar beskjed om at nå vil den hvile. Derfor har jeg heller ikke kjent behov for å trene – før nå.

Jeg bobler over av overskuddsenergi som jeg gleder meg til å få ut via fysisk aktivitet. Det er en god følelse å kjenne at kroppen gir slipp på energi, spenninger og anspenthet som har bygget seg opp når man er syk. 

Kostholdet mitt har dessverre også sklidd helt ut i denne perioden, men jeg kjenner at jeg er på vei inn i rett bane der også. Selv om det er det tyngste å snu igjen; når man har inntatt altfor mye sukker en periode – så er det nesten som man må på en slags avvenning igjen. Men det går seg til. Jeg er klar til å ta fatt igjen, og sakte men sikkert gjøre kroppen min klar til daglig trening. Og jeg gleder meg! MASSE!

 

FANTASTISKE LONDON

Jeg er så heldig å ha nær familie bare 2 timers kjøretur unna London. Sånnsett sparer vi mye penger når vi ønsker en lengre ferie i Storbritannia. London er en fantastisk fin by, derfor er det ikke å undres at vi nordmenn ofte velger London når vi skal på weekendtur. Byen har mye å by på av kultur, underholdning og mennesker. London har noe å tilby alle turister, kanskje med unntak av skiturister. Er du interessert i shopping, kunst og kultur, arkitektur, uteliv, mat og drikke, sport eller storbyliv, ja da er London en by som virkelig har noe å tilby. London har turistsesong hele året, men er kanskje mest trivelig om våren eller høsten.

Shopping i London kan måle seg med å shoppe både i New Yorjk og Paris. London har bokstavelig talt alt. Her finner du loppemarkeder og bruktbutikker, gedigne shoppingsentre og varemagasiner samt designerbutikkene og små spesialbutikker. Oxford Street er kanskje den mest berømte handlegaten i verden. I denne langstrakte gaten finnes det over 300 butikker! Det finnes også langt over 50 spisesteder i Oxford Street. 

Følger du med på veganer trenden så finnes det flere restauranter i London som tilbyr vegansk mat. Blant annet “Mildreds vegetarian og vegan restaurant” som du finner i Soho, Camden, King’s Cross and Dalston. Videre er “The gate vegetarian and vegan restautant” og “Benares indian restaurant: vegetarian options” verdt et besøk. Førstnevne finner du i Marylebone, Islington and Hammersmith, mens Benares har adresse 12a Berkeley Square, Mayfair, W1J 6BS.   

Er man heldig kan man møte på disse to turtelduene. De er fantastisk flott par. 

 

 

MOTIVASJONEN ER TILBAKE

Det som er viktig å huske på når man trener jevnlig er at motivasjonen VIL svikte opptil flere ganger. Det vil være perioder hvor du ønsker treningen dit peppern gror, og helst vil sitte hjemme i sofaen, skrive på bloggen og spise smågodt. Gjerne med et glass brus attåt. Da, kjære deg, er det viktig å huske på hvorfor du begynte å trene. Var det fordi du var i dårlig form? Var alt tungt? Hadde du kanskje helseproblemer som er blitt bedre med trening og sunt kosthold?

Du vil ikke tilbake dit igjen, sier du?

Uansett hvor mange dager som går uten at du kommer deg i trening – så er det viktig at du til slutt kommer deg opp og ut igjen! Da vil du med tid og stunder kjenne at motivasjonen kommer snikende tilbake. Nettopp fordi du kjenner hvor fantastisk mye energi du får av å trene! Du blir i bedre humør, får mindre negative tanker og ser på deg selv med nye øyne.