Anne Brith – en av Norges toppbloggere legger ned bloggen. Hun orker ikke mer. “Det er ikke verdt det” uttrykte hun til media idag. Trusler og sjikane er en del av hverdagen hennes som toppblogger. Si meg, er mennesker ⇒ såkalte nettroll ⇒ blitt fullstendig idiot? Hva er det som driver disse menneskene til å utføre slike handlinger? Narsissisme, psykopati eller andre alvorlige sinnslidelser virker å være høyt representativt blant denne gruppen mennesker. Er det en fullstendig feilkobling et sted som gjør at nettroll ikke evner å føle hverken empati eller sympati? Dessverre er det slik at noen mennesker er født uten evnen til normale medmenneskelige følelser. Sosiopater er overraskende nok ikke født med lidelsen. De utvikler den i løpet av livet. 

Nettroll bør og skal heller ikke utvises noen form for oppmerksomhet, fordi det vil kunne trigge deres negative atferdsmønster. Og prøve å fortelle disse menneskene at det de gjør er galt, er nytteløst. De ønsker ikke å forstå at det de gjør er galt. Derimot føler de tilfredstillelse hver gang de får den responsen de ønsker. Det er det deres verden består av; skape redsel og såre andre mennesker på det groveste. Jo mer redsel, jo mer tilfreds vil de kunne føle seg. De har funnet en felles plattform der de kan få utløp for sine indre demoner.

Når det er sagt så er det en godt forankret sannhet at mennesker i alle tider har puttet kjepper i hjulene på hverandre. Jeg har stor forståelse for at Anne Brith ikke orker å blogge mer. Det finnes viktigere ting her i livet. Nettet er en arbeidsplass som alltid vil bestå av en viss form for utrygghet og uforutsigbarhet. Det er svært klokt av Anne Brith å legge ned bloggen om hun føler at det er det beste for henne og familien. Noen ganger må vi mennesker ta upopulære – men høyst nødvendige avgjørelser.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Flotte Anne Brith♥ 

                                                                                              Foto: Anne Brith

Hei! Så utrolig koselig at akkurat du er innom bloggen min idag! Her er 10 kjappe fra meg.

♥  Jeg har vært fraværende fra bloggen i over 1 år. Det har sine naturlige forklaringer som jeg vil fortelle om på et senere tidspunkt.

♥ Bloggen har vært oppe til vurdering; om jeg i det hele tatt skulle orke å blogge videre. Er det verdt det? Ja, selvfølgelig! Om jeg skulle slette denne bloggen og lage meg en helt ny med ny tittel? Nei, det blir for mye styr. Velger å beholde min gamle blogg. Det vil derimot komme mer på bloggen enn kun kosthold & trening.

♥ Treningen og kostholdet forøvrig trenger seg en skikkelig boost før jeg i det hele tatt vil vurdere å skrive om det temaet igjen. Imellomtiden vil det bli blogget om andre viktige og interessante temaer.

♥ Jeg er samfunnsengasjert. Dette er et engasjement som har kommet med alderen.

♥ Det vil komme ulike temaer på bloggen som er nært knyttet til samfunnet. Det er viktig at vi som borgere kan diskutere oss imellom uten at det blir dårlig stemning. Respekt er noe som forlanges i kommentarfeltet.

♥ Har alltid elsket å skrive. Noen blir født med ski på bena, andre blir født med penn i hånd. Skrivingen er mitt “safety card”. Faller alltid tilbake på det om livet butter imot og ting føles vanskelig. Jeg er vel det man kaller en forfatterspire. Eller journalist. Låtskriver? Kanskje noe midt imellom.

♥ Å synge i band var min største drøm.

♥ Har prøvd å lage melodier til låtene mine, men det funker bare ikke. Jeg får det seriøst ikke til. Nei, jeg mangler hverken musikkforståelse eller rytme – heller tvert imot. Men å lage melodier til egne låter? Nope. Hvorfor det er slik aner jeg ikke. Jeg ble iallefall svært overrasket når jeg oppdaget hvor vanskelig det faktisk er å lage en melodi.

♥ Selv om jeg ikke er like ung som mange av bloggerne her inne, så har jeg ikke gitt opp håpet om å kunne leve at det jeg elsker å gjøre. Skrive! Om det derimot skulle dukke opp en mulighet for å utvikle min lidenskap for sang, så måtte jeg sannsynligvis hatt betenkningstid. Det er tross alt 25 år siden musikklæreren min ga uttrykk for at jeg hadde stort utviklingspotensiale.

♥ En svært viktig sak for meg er beskyttelse av regnskogen. Store deler av regnskogen blir daglig revet ned og dyrelivet ødelagt pga menneskets behov for dets ressurser. Dette er en sak jeg brenner for.

/Ann-Kristin 

Jeg har ettersom årene har gått lest utrolig mange bra blogger her inne. Det finnes mange dyktige skribenter der ute – både unge og gamle. Selv har jeg skrevet mange – vel, kanskje ikke så spennende blogginnlegg. Mens jeg sitter her så kommer tankene snikende; hva er det som gjør at det bare er et fåtall som lykkes som toppbloggere – mens de aller fleste ikke lykkes? Er vi for kjedelige? Forteller vi for lite pikante detaljer fra privatlivet vårt? Seriøst, jeg har ingen planer om å legge ut en detaljert beskrivelse av noe som helst. Annet enn kaktusen på bordet. Selv den er jeg tvilsom til å legge ut detaljer om. 

Ei heller har jeg tenkt å legge ut bilde av puppene mine i full blomst etter en fuktig svømmetur. Ikke avlyste jeg bryllupet mitt. Betalt reklame har jeg etter alle kunstens regler prøvd å legge ut i håp om at pengene bare skal renne inn på konto. De eneste pengene som ble registrert på annonsene var fra min egen lommebok. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nei, vi vanlige nordmenn er vel for kjedelige til å havne der i toppen av kransekaka. Men vi kunne da fått en liten bit av den kaka? Den inneholder tross alt mange ringer, haha! Om det skulle lyse misunnelse av dette innlegget så er du ikke helt på vidda. Selvfølgelig er jeg rød av misunnelse på de som innkasserer tusenvis av kroner på å sitte hjemme i sin egen stue og skrive om det samme som de fleste av oss andre også gjør daglig. Uten å tjene et eneste øre.

Jeg har betalt meg – for å si det mildt, lutfattig – på bloggshouts (thank God bloggshouts are gone). For så å trekke en titalls lesere om jeg har en riktig bra dag. Halvparten av leserne leste garantert ikke igjennom innlegget jeg betalte 45 kr for at de skulle kunne lese gratis. Seriously, I`m done. 

/Ann-Kristin 

(Dette innlegget publiserte jeg første gang 13. januar 2017. Det er derimot like gjeldende idag som den gang.) 

Du kjenner kanskje til ordet? Sukkertripp? Dvs en periode med uante mengder med sukker. Sjokolade, kjeks, kaker og ellers det som måtte smake av søtt. Deilige søte smaker – som regel fremkalt av ulike tilsetningsstoffer (moderne kalt e-stoffer). Sjokolade m/ fyll, sjokolade uten fyll, mørk sjokolade, lys sjokolade, hvit sjokolade. Snart finner vi vel sjokolade i utvalget rosa, blått og gult. Utvalget pr idag er stort og relativt variert.

Man har vært flink hele året. Kun spist herlighetene i små mengder i helgene. Og da selvfølgelig med et lite snev av dårlig samvittighet og tiden man har lagt ned i trening i løpet av året som har gått. Er jo kommet så langt med treningen.. men en liten bit kan da vel ikke skade? Nei, det gjør det som regel ikke.

Men. Det finnes alltid et “men”. Så kom julen. I flere uker har jeg forberedt meg på denne fine høytiden. Den kom med et brak! Før jeg visste ordet av det var jeg så langt ute i “trippen” at jeg ikke hadde et snev av viljestyrke igjen til å stoppe galskapen. En bit her og en bit der. Twist, konfekt og andre godsaker ble satt til livs med stor apetitt. Gjerne til frokost og til kvelds- og rett etter julemiddagen. Den dårlige samvittigheten var som blåst bort. Måtte til syvende og sist innse at jeg hadde mistet kontrollen – igjen. 

Sukker er avhengighetsskapende på linje med kokain. Isallefall er jeg blitt fortalt det av fagfolk. Er man først blitt avhengig må man bruke resten av livet på å kjempe imot sukker-demonen. Dessverre. Det er så lett å miste kontrollen over eget inntak. Man innser det dessverre ikke før det er for sent. Før sukkertrippen er et faktum.

En person som blir nykter igjen etter en periode med alkoholinntak vil muligens tenke det samme som meg etter min sukkertripp; “Nå har jeg gjort det igjen. At jeg aldri skal lære..” Følelsen man sitter igjen med etter så stort sukkerinntak er mange. Både fysiske og mentale symptomer. Det kan være fryktelig ubehagelig. Perioden når man igjen skal komme seg ovenpå og kutte ned på inntaket – er slitsom både for meg selv og omgivelsene mine. Svimmel, ukonsentrert, hodepine, trøtthet, humørsvigninger, lavt blodsukker osv er bare noen av ettervirkningene av stort sukkerinntak.

Det som vil redde deg og vil hjelpe deg fremover er at du vet at du vil få det bedre når abstinensene og ettervirkningene er over. Når giften er ute av kroppen – når du kommer deg i gang med trening igjen – da vil du oppleve en deilig følelse av balanse i kropp og sinn. Endorfiner vil være din eneste vei til lykkerus. Den beste rusen som finnes. Bare prøv det selv, kjære leser. Det er det første rådet jeg gir i årets første mnd. Mitt håp er at jeg selv og flere med meg klarer å kutte ut sukker – atter engang. 

/Ann-Kristin 

Du trener. Så enkelt er det. Jo mer du svetter – jo mer får du renset huden innenfra og ut. Ingen ansiktsmasker, rensemidler eller andre behandlinger kan gjøre huden din vakrere enn at du rett og slett svetter ut ulumskheter fra innsiden og ut gjennom porene i ansiktshuden. 

Når jeg begynte å trene for noen år siden så merket jeg ikke forandringene med det samme. Det tok noen måneder med aktiv trening og mye svette før jeg la merke til at de sorte prikkene på nesen var borte. Etterhvert skjønte jeg at trening hjalp til å gi meg ren hud fordi eg svetter bort uren hud. Yes, just like that! 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bare prøv å se deg i speilet etter ei hard treningsøkt og etter du har vært i dusjen – da vil du se at huden din stråler. Og det uten bruk av noen former for kjemiske hjelpemidler. Du vil dessuten føle deg mye friskere og renere etter trening, når du vet at huden din er renset for skitt og annet som måtte ha lagt seg i porene – og da ikke bare renset på overflaten som de fleste kjemiske ansiktsbehandlinger bidrar til. Du kan faktisk få huden din til å se 10 år yngre ut med svært enkle grep som ikke koster noenting. 

Det var en liten oppdatering fra meg før jeg suser videre!

/Ann-Kristin

Dagene er fremdeles tunge å komme seg igjennom. Enkelte dager er det som jeg bare eksisterer og får gjort det som må gjøres. De siste ukene husker jeg svært lite av – annet enn sorgen og sjokket som krøp inn i hver celle i kroppen. Jeg har brukt noen uker nå på å holde hodet over vannet. Det har vært dager hvor jeg har hatt lyst å bare slippe taket og ikke kjempe mot krefter som føltes som de var større enn meg. Jeg har vært bitter og sint, og er det fremdeles. Det føles så ufattelig urettferdig. 

Kan hende jeg forteller en dag hva jeg har opplevd som for meg var veldig traumatisk. Det var et sjokk og en situasjon jeg ikke unner noen å oppleve. Men dessverre vil det komme flere etter meg, og flere etter dem igjen. Jeg er ikke klar for å snakke om det offentlig ennå. Selv om det hjelper å skrive på bloggen, så vil jeg ha min sorg ifred ennå en stund. Vil ikke ha innblanding i hva jeg bør føle og hvor lenge jeg bør føle det. Det her er min sorg – og det er kun kroppen min som bestemmer når sorgprosessen er over. 

Igår tok jeg meg selv i å le. Jeg lo av noe jeg syntes var morsomt. Imens snek den dårlige samvittigheten seg inn i kropp og sjel og messet om at det kanskje ikke er rett av meg å føle små glimt av glede ennå. Har det gått for kort tid etter det jeg opplevde til at jeg kan tillate meg å le? Når er det riktig å tillate seg det da? Aldri? 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg prøver å komme meg gjennom dagene etter beste evne. Det dukker stadig opp små lyse øyeblikk der jeg føler at jeg er meg selv igjen – jeg ler av små og store ting i hverdagen. For det er meg; jeg ler ofte. Eller det vil si; jeg lo ofte. At jeg en dag vil klare å kave meg opp det bratte “fjellet” jeg står overfor, det er jeg ikke det minste i tvil om. Jeg må bare ta tiden til hjelp å klatre i mitt eget tempo. Og den dagen jeg står på toppen – det er den dagen jeg vil klappe meg selv på skulderen og rope høyt ut i over landskapet under meg; DU KLARTE DET, ANN-KRISTIN! 

Det er tidenes topptur, men jeg skal komme meg opp på den toppen. Om det så krever tårer, blod og svette så skal jeg opp dit! Vil du følge meg på veien? 

Vi har vi har en lokal butikk som har så utrolig mye fint. En relativt liten butikk, men med et svært variert vareutvalg. Hun som er daglig leder på butikken må jeg si har en usedvanlig god smak. Det er alt fra smykker til interiør. Her finner du litt av alt. Jeg er ofte innom for å sjekke ut nytt vareutvalg. Dama som eier er veldig up to date – og er fantastisk flink til å variere litt på det hun har i butikken. Jeg simpelten elsker PYNT! 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

/Ann-Kristin 

Er det noen av dere som følger med på serien “Alene”? Den går hver tirsdag på Tv2 Zebra. Fantastisk serie så langt! Serien omhandler 10 personer som blir sluppet ut i villmarken – nærmere bestemt Altavannet i Troms (samme fylke som jeg bor i faktisk). De får kun med seg nødvendig utstyr, som; kamera, øks, sovepose, klær osv. Tannbørste får de ikke ha med seg (…) Så er det om å gjøre å være den som holder ut lengst i villmarken. De har ikke noen form for kontakt med de andre deltakerne eller med tv-teamet. De skal ordne seg med mat selv i form av fisk, bær og ellers det som skogen kan by på av herligheter. De har ikke lov til å jakte. 

Er det ikke rart hvordan det er når man ser et menneske for første gang? Dvs førsteinntrykket. Det kan være så riv ruskende feil at jeg enkelte ganger blir flau over meg selv i etterkant. Hvordan kunne jeg ta så feil liksom? Akkurat det skjedde når jeg fikk se deltakerne i “Alene”. Jeg merket etterpå at jeg raskt gjorde meg opp en mening om hvem som ville holde ut lengst alene der ute i “ingenmannsland”. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Vel var de alle vant til friluftsliv og godt kjent med hvordan det fungerer ute i villmarken, men likevel tok jeg så grundig feil. Vi mennesker bør være forsiktig å dømme andre mennesker basert på førsteinntrykk. 

Uansett så blir det kjempespennende å følge deltakerne videre. Jeg håper Maren blir ei stund! At hun kan vise at vi jenter er gode for mer enn å stå fremfor speilet og sminke oss i timesvis og nekte å gå utfor døren før alt sitter perfekt. Eller at jenter kan være ekstremt sultne og gå flere dager/uker uten en ordentlig dusj. Med fare for å kaste virtuell bensin på bålet, så tror jeg at jenter tåler sult bedre enn menn. På den andre side tror jeg at menn takler bedre å være skitten og lukte gammel truse enn vi jenter gjør.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det er klart jeg tenker på hvordan jeg ville taklet å bli forlatt alene i villmarken. Ingen mobil, ingen sosial omgang med venner og familie og sist men ikke minst; ingen mat. Bare meg selv – tankene og følelsene mine. For å overleve hadde jeg vært helt avhengig av meg selv og min tillit til meg selv og egne evner. Hadde jeg kjent meg selv godt nok til å vite når jeg hadde fått i meg nok næring?

Ville jeg taklet bra å måtte ta standpunkt til tankene og følelsene mine hver eneste dag – uten å kunne “flykte” unna med mobilen eller bloggen, eller noe annet som kunne distansert meg fra mitt rike, indre liv? Bare det å ikke få vasket håret ville blitt en prøvelse. Ikke fordi at skittent hår i seg selv gjør meg noe – men den intense kløen som følger med kan være fryktelig slitsom.

Iallefall så anbefaler jeg denne serien til dere som er glad i type Lars Monsen program:-) Legg merke til at blant de 10 deltakerne så er det kun 2 jenter. 

/Ann-Kristin 

Tok meg en tur på butikksnoking idag! Ved nærmere ettertanke kalles det ikke shopping når man ikke handler noe, men bare ser og drømmer seg bort i alt det vakre butikkene har å tillby. Wannado-shopping? Uansett, jeg kom over et par ting jeg ønsker meg. Har bursdag i november.. runddag til og med. Kanskje det vil dukke opp en liten pakke til meg i anledning dagen? Om det ikke gjør det, er det likevel ikke det som er viktigst for meg. Det er å ha de jeg er glad i rundt meg. De som står meg nærmest. Det er lykken! Men over til bucketlisten min! 

Den her falt jeg for med det samme. Perfekt jobbantrekk! Problemet er bare at skjorten ikke finnes i min str. Litt irriterende slikt. Klær i litt større størrelser synes jeg er lite kreative og blir lett uformelige – og dermed kjedelig. Kjedene burde få designet tøffe og moderne klær til jenter og kvinner som ikke faller under kategorien slank, men som kanskje går under kategorien “en jente/kvinne med fyldige former”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

XL kvinner har da også et ønske om å ta seg bra ut, og det er ikke alltid det er like lett å gå ned i vekt – det kan være mange grunner for at vekten står på det tallet den gjør. Jenter, slutt å vær opptatt av hva badevekten viser; det viktigste er at DU føler deg komfortabel med DIN egen vekt! Slips kr 99,- Skjorte kr 249,- Cubus. 

Det her skjerfet er fantastisk mykt og deilig. Det har jeg bestemt meg for at jeg vil ha – om jeg så må kjøpe det selv. Det koster 399,- Litt i overkant av hva jeg tidligere har betalt for mine utallige skjerf, men det er verdt det. Et must! 

Til dere parfyme-elskere: Denne parfymen har en frisk og lett duft. Den er er ikke tung som mange andre parfymer, men virker oppkvikkende. Man blir glad når man lukter på denne:-) Et must for en jente/kvinne som liker friske og smekre dufter. Prisen er heller ikke avskrekkende. Du finner den på Cubus. 

Noe så lekkert som disse støvlettene skal du lete lenge etter. Iallefall om du liker denne type sko. De har et nydelig design, er sexy uten å være vulgær, rene og flotte linjer –  et must for alle sofistikerte kvinner. Ca kr 1800,-
 

SPICY OG SUNN KAKAO

3 dl nøttemelk

1 ss rått kakaopulver

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

1 ss kokospalmesukker

1 klype havsalt

1/4 ts kanel

1/4 ts kajennepulver 

1/4 ingefærpulver

1/4 vaniljepulver

2 ts macapulver

Varm opp melken på svak varme. Må ikke koke! Ha i de tørre ingrendiensene og rør rundt. Så er den klar for å drikkes. 

KOKOSVANIJEIS

1 boks kokosmelk

1 vaniljestang

2 ts kokaspalmesirup eller brun ris-sirup

Rist kokosmelken godt før du åpner den. Hell den over i silikon – eller isterningformer og frys ned i ca 2-3 timer. Ha de frosne kokosterningene over i en blender og tilsett frøene fra en vaniljestang og søtning. Kjør til du har iskremkonsistens. Topp med friske bær, nøtter, kakaonibs eller frukt og server umiddelbart. 

PASTINAKKCHIPS

2 pastinakker

2-3 ss kokosolje

Salt og pepper

Skrubb eller skrell pastinakkene og høvle dem på en mandolinkutter. Ha kokosolje i en stekepanne på høy temperatur. Test med èn chips – hvis de freser i oljen, er den varm nok. Da kan du ha i chipsene i omganger, ikke legg den oppå hverandre. Stek til de er gylne. Ha dem over på en tallerken med tørkepapir slik at overflødig olje renner av. Ha chipsene over i en bolle og strø over salt og pepper. Server med en valgfri dip. 

NØTTESJOKOPÅLEGG

10 myke dadler (tørre dadler kan bløtlegges et par timer i forkant)

3-4 ss rått kakaopulver

1-3 ss vann

2 ss hasselnøttsmør eller en liten neve hakkede hasselnøtter

Ta steinene ut av dadlene og kjør alle ingrediensene i foodprosessor eller med stavmikser til du får ønsket konsistens. Oppbevares i glass med lokk i kjøleskapet. 

FRISK BØNNEPOSTEI

Ca 400gr ferdigkokte, svarte bønner

1/2 ts salt + litt pepper

1 hvitløksfedd, hakket

1 ss tomatpurè

1/2 sitron, saften

1 ss olje

1/2 løk, hakket

Bruker du bønner fra boks, så skyll de godt. Ha bønnene og alt det andre i en foodprosessor, eller bruk en bolle og en stavmikser. Kjempegodt på grove knekkebrød med sylteagurk eller vanlig agruk, og litt majones. 

FRØKNEKKEBRØD

2 brett, over natten + 75 minutter

3 dl solsikkekjerner

2 dl linfrø

2 dl gresskarkjerner

1 dl hakkede nøtter

1 ss fiberhusk

Hampfrø eller chiafrø (kan sløyfes)

Bløtlegg alt unntatt hamp- eller chiafrø over natten. Hell av vannet og skyll godt. Tilsett fiberhusk og la røren svelle i 10 minutter. Bland inn chia- eller hampfrø og bre røren tynt utover to stekeplater med bakepapir. Bruk slikkepott. Jo tynnere du får røren, desto spøere blir knekkebrødene. Bruk et pizzahjul og rut opp før steking. Sett et brett øverst i ovnen og et nederst. Stekes på 150 grader varmluft i ca 1 time. Bytt plass på brettene halvveis i steketiden. Dersom knekkebrødet ikke er helt tørt etter en time kan du tørke det på lav temperatur med ovnsdøren på gløtt.

SUPERENKLE OG SAFTIGE PANNEKAKER

4 – 5 stk, 15 minutter 

1 banan

1 dl kokosmelk

1,5 dl havregryn

Bland sammen med en stavmikser eller i en foodprosessor. Stek i kokosolje. Ha på for eksempel blåbærsyltetøy og kanel eller lønnesirup og jordbær. 

RENSENDE JUICE 

1 sitron

3 cm frisk ingefær

1 pære

2 1/2 dl vann

1 ts gurkemeiepulver

1/4 ts kajennepepper

Juice sitron, ingefær og pære. Hell på vann og rør inn krydderet. 

SUPERSUNN JUICE

3 gulrøtter

2 pærer

1/2 agurk

1 rabarbrastilk 

Juice alt sammen. 

METTENDE JUICE

3 rødbeter

3 gulrøtter

3 cm ingefær

1/2 agurk

1/3 ts spisskummen

litt salt og pepper

Juice rødbeter, gulrot, agurk og ingefær. Rør inn krydderet.