Vi nordmenn er mer opptatt av interiør enn noengang. Kreativitet og interiør er kommet for å bli. Jeg elsker interiør og har alltid et eller annet prosjekt på gang. En vegg i mitt hus har sjelden samme farge veldig lenge. Jeg elsker å saumfare boligmagasiner og instagram etter nye ideer. Inspirasjon har jeg hentet litt her og litt der, og satt sammen til en helt egen stil. Det absolutt viktigste er at jeg blir glad når jeg kommer inn dørstokken hjemme, og at hjemmet mitt gir meg en følelse av velbehag. Interiør som sofa og bord bytter jeg svært sjelden. Det er mye billigere og bytte ut putetrekk, bilder, vaser og llignende. Det skal så lite til før interiøret har fått et helt nytt iinntrykk. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Jeg bestiller som regel billige postere med trykk, og setter de inn i passende rammer. Interiør trenger ikke bli så dyrt. Det finnes mange ting du lett kan gjøre selv. Loppemarked er et must! Der har jeg virkelig gjort mange kupp. En gammel stol i tre kan pusses og males. Det samme med bilderammer. Lampeskjermer kan trekkes om, og gardiner kan syes om til f.eks putetrekk. Her er det bare fantasien som setter grenser. 

Jeg har brukt lang tid (flere år!) på å teste ut flere typer interiør, og virkelig kjenne på hva jeg trives med. Jeg trives med hvit som grunnfarge på de store flatene. Pr idag har jeg en kontrastvegg i stuen. Istedenfor å male alle veggene i huset om man skulle gå lei, så er det mye greiere å ha èn vegg man kan skifte farge på etter behov og ønske.

Jeg vet om mennesker som faktisk skifter farge på alle husets vegger etter årstider. Noe nytt interiør blir selvsagt kjøpt inn fra tid til annen. Hvis det er kostbart, så vurderer jeg alltid fordeler mot ulemper. Det er liten vits i å bruke penger på noe som vil bli stuet vekk etter kort tid. En god regel jeg har satt for meg selv er alltid å lete etter billige utgaver først.

/Ann-Kristin 

Jeg leter frem favorittmusikken min på ITunes og lar musikken strømme. Alan Walker er en stor favoritt i min musikkverden. Flere enn èn gang har jeg opplevd at musikken hans treffer meg rett i hjertet. Akkurat nå hører jeg på Diamond Heart m/ Sophia Somajo. Jeg får så lyst å lukke øynene og danse barbent rundt i fuktig vårgress. Bare la tonene styre kroppen min. Slippe alle hemninger og la tankene seile sin egen sjø. 

Mens jeg sitter her så tenker jeg på alle jenter og kvinner som akkurat nå går igjennom en spontanabort. En spontanabort er en krise for den som er rammet. Medisinsk abort kan også vise seg å være en stor belastning. Mange har familie og stor vennekrets rundt seg, noe som kan være til veldig stor hjelp i en livskrise, men slett ikke alle har det. Flere jenter står helt alene både under og etter aborten. Det er hjerteskjærende at jenter skal måtte gå gjennom slikt alene. Helsenorge bør absolutt få på plass et ettervern for de som sliter ekstra mye etter spontanaborten. 

Kanskje har du tatt en provosert abort tidligere i livet. Hvis du opplever å miste et barn senere, så kan fortrengte følelser fra en provosert abort dukke opp igjen. Kroppen glemmer ikke. Da kan belastningen og reaksjonene bli ekstra vanskelige. Dette er ikke noe det informeres om på noen sykehus i Norge. Etter spontanaborten eller en medisinsk abort så blir vi overlatt til oss selv. Mister du et barn i uke 13 så er det ingen hjelp å få, men mister du i uke 16 så blir du plutselig tilbydd hjelp. Jeg ser ingen logikk i denne praksisen. De mener med andre ord at et foster på 14 uker ikke er verdt å sørge over. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Selv var jeg så heldig å møte et fantastisk menneske i min egen prosess. En sykepleier med erfaring i å hjelpe mennesker i krise. Hun var til uvurderlig hjelp. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med meg om det ikke hadde vært for at hun kom inn i livet mitt på rett tidspunkt. Denne sykepleieren ga meg kunnskap om normale reaksjoner etter en slik opplevelse og det viktigste av alt – hun lyttet til meg og respekterte mine følelser. Ingenting av det jeg sa eller følte var unormalt. At jenter som er i sjokk etter et traume selv må be om slik hjelp er hårreisende. Jeg ble virkelig rystet over vårt eget helsevesen før jeg møtte min reddende engel – sykepleieren.  

Kjøre politikere, nå er det på tide å utvise mer oppmerksomhet og opplyse om de ettervirkningene en jente/kvinne kan oppleve etter å ha mistet et barn i spontanabort. Mange opplever store og skremmende blødninger, dødsangst og bilder fra aborten som for alltid fester seg til netthinnen. Selv om enkelte jenter ikke tenker så mye på spontanaborten etterpå, så kan kroppen likevel reagere med stress og uro. Uroen kan komme i anfall når man minst venter det.

Ordet “trigger” er noe jeg ikke hadde et forhold til før spontanaborten. En trigger kan være en spesiell lukt, en farge, et synsinntrykk, noe du ser på tv – alt som kan fremkalle en stressreaksjon. Noe som kroppen din forbinder med hendelsen. Det tar lang tid før kroppen din forstår at den ikke er i fare lenger. Det er fordi kroppen din har vært full av adrenalin og andre stresshormoner, og slike ting tar tid å stabilisere. Det går ikke bare en dag eller to. Det kan ta alt fra uker til måneder – ja faktisk flere år. Hvorfor er det ingen i helsevesenet som opplyser at en spontanabort blir regnet som et traume både fysisk og mentalt? En spontanabort kan være en svært skremmende opplevelse. 

Det er blod i doen, på gulvet og du blør igjennom klærne. Hvorfor opplyses det ikke om at det kan komme store klumper med blod? Og sist, men ikke minst kjære politikere, – hvorfor opplyses det ikke om det traumet vi kvinner opplever om vi mister et ferdig utviklet barn i uke 13-14? Det er barnet vårt selv om det bare er noen cm stort. Et lite liv som ikke får vokse opp og utvikle seg. Et liv som brått tok slutt. Et lite liv som man føder hjemme på do eller i et bekken på sykehuset.

For etterpå å få beskjed om at fosteret blir brent sammen med andre aborterte fostre. Hvorfor opplyses det ikke om at videre menstruasjoner kan være en trigger for nytt stress? Det er brutalt og slik bør det ikke være. Om det så er det siste jeg gjør så er det å sette fokus på og kjempe for de tusenvis av jenter og kvinner som årlig går gjennom et slikt traume. Og husk – de som mener at å sørge over et barn som døde i mors liv tidlig i svangerskapet er både dumt og unødvendig, de skal du bare lukke ørene for. De aner ikke hva de snakker om. 

/Ann-Kristin 

ADVARSEL! Leaving Neverland er for mange en svært sårbar og vond dokumentar. Jeg advarer derfor spesielt sårbare individer mot å lese mine innlegg som omhandler dokumentaren, da noen kan føle seg støtt. Leses på eget ansvar. 

Ok, det er her det hele blir forvirrende. Etter å ha sett de første to timene av Leaving Neverland er det helt nødvendig med et avbrekk. Det var sterk kost å høre disse mennene fortelle til dels detaljerte beskrivelser av sine opplevelser med Michael. Èn ting var imidlertid konstant under hele dokumentaren, og det var magefølelsen min i forhold til Wade Robson. Den var uggen fra første stund uten at jeg har noen formening om hvorfor. Jeg har aldri hverken sett eller hørt om Wade Robson før Leaving Neverland.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Derfor fikk jeg aldri helt taket på Robson`s erfaringer fra Neverland. Jeg ble overraskende nok såpass opphengt i kroppsspråket hans at det overskygget det han fortalte om sine erfaringer. Det hele var faktisk en relativt merkelig opplevelse. Wade Robson er åpenbart ikke en som er lett å forstå seg på. Men for å trekke frem noe positivt om Robson så er det at kvaliteten på dansingen hans absolutt og uten tvil er profesjonell. Her har man det fødte naturtalent. Rytmen hans og danseforståelsen er intet mindre enn fantastisk. 

De to siste timene av dokumentaren var relativt kjedelig – selv om det innimellom dukker opp uventede momenter. Ofrene i denne saken er ikke bare Wade Robson og James Safechuck. Slik dokumentaren er lagt opp så får man helt på slutten av filmen inntrykk av at Safechuck til tider glemmer hvem som var den egentlige påståtte overgriperen. Han legger store deler av skylden på sin mor. Det er helt sikkert ting denne moren angrer på og i ettertid ser at hun kunne gjort annerledes, men det føles likevel urettferdig at hun skal sitte igjen med all skyld.

Når man velger å legge skylden på sin mor, – da glemmer man hvem som er den eneste skyldige i selve handlingen, og det er overgriperen. Bitterheten overfor deres respektive mødre synes å overskygge alt annet. For å sitere broren til Wade Robson som også er med i Leaving Neverland; “Jeg bebreider fortsatt vår mor og jeg mener alt er hennes skyld. Hun splittet opp og ødela familien, hun drev faren vår til selvmord og det er hennes skyld at Wade ble misbrukt. Alt fordi hun ville leve et jetset liv.”

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det er mye mer til denne historen som ikke blir fortalt. I denne videoen kommer det frem opplysninger som ikke samsvarer med det Robson og Safechuck påstår. Uansett så er det opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening om Leaving Neverland og Michael Jackson. 

Ser for meg at Omer Bhatti i disse dager blir nedringt av media. Bhatti har som de fleste vet – nær kontakt med Jackson familien. Han har tidligere støttet Michael Jackson og nektet for at anklagene mot Jackson har rot i virkeligheten. Samtidig har Bhatti`s egen mor tidligere innrømmet at alt oppstyret rundt Jackson og hennes sønn har medført at hun har vært mye syk. Der finner man eneste røde tråd både i dokumentaren og utenfor dokumentaren; foreldrene til “Neverland-barna” – de sliter voldsomt psykisk etter sin kontakt med Jackson.

Så gjenstår det å se om vår egen Omer Bhatti velger å uttale seg i forhold til Leaving Neverland eller om han velger å forholde seg taus. 

/Ann-Kristin 

ADVARSEL! Leaving Neverland er for mange en svært sårbar og vond dokumentar. Jeg advarer derfor spesielt sårbare individer mot å lese mine innlegg som omhandler dokumentaren, da noen kan føle seg støtt. Leses på eget ansvar. 

Tomt. Det er eneste ordet jeg finner beskrivende etter å ha gått gjennom et relativt stort spekter av følelser etter å ha sett første delen av Leaving Neverland. Jeg valgte å gå for uredigert versjon – det vil si versjonen som er publisert av HBO. Om jeg først skulle se dokumentaren om Michael Jackson så måtte det bli orginalversjonen og ikke NRK`s redigerte versjon. Dette for å få et mer helhetlig bilde. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Skaperne av dokumentaren har åpenbart et mål for øye, – det er på godt og vondt å nå frem til seerens følelser. Noe de erfaringsmessig og i stor grad  oppnår. Det er rolig, flytende musikk i begynnelsen av filmen, en type musikk som ofte blir brukt i meditasjon – og Neverland blir fremstilt som reneste himmel på jord. Skaperne av filmen ønsker tydelig å myke opp seeren slik at de som sitter å ser på kan føle på samme glede og forventninger som de besøkende på Neverland gjorde.

Denne delen av filmen fremstiller Jackson som et kynisk og manipulativt menneske. Han brukte lang tid på å opparbeide seg tillit hos familiene som bodde hos ham på Neverland. Jackson fremstilles nærmest som en reddende engel for familiene han valgte å invitere med seg hjem. Han overrøste foreldre og barn med gaver, reiser og en syk kjærlighet.

Jackson fremstår som svært umoden og mer på stadie med et barn enn en voksen mann. Om det er sant det som avsløres i filmen så vet Jackson at det han gjør er straffbart, mens hans egne overbevisninger viser noe annet. Han er drevet av drifter vi vanlige mennesker ikke har forutsetninger for å forstå. 

Skaperne av Neverland vet hva de gjør. De spiller på seerens følelser så det monner. Hvorfor den lages nå er mer et ubesvart spørsmål. Hva skaperne av filmen ønsker å oppnå er usikkert. Hvilke motiver skaperne av filmen har for å lage film om påståtte overgrep utført av en mann som døde for 10 år siden får meg til å undre. Hvorfor nå i 2019? Et mulig motiv kan være å sette søkelys på berømmelsens makt. Det er ikke tvil om at kjendiser har mye makt over sine fans. 

En av mennene i filmen forteller om minner fra han var 7 år. Selv husker jeg svært lite fra jeg var 7 år – det jeg måtte huske kommer kun i bruddstykker og kan lett forveksles med falske minner. Jo lengre tid det går fra hendelsen, jo større er sjansen for å utvikle falske minner. Nå sier jeg ikke at mennene i filmen lyver, men at man alltid bør være forsiktig med å være for bastant i detaljerte beskrivelser av hendelser som foregikk 20 – 30 år tilbake i tid. 

Jeg var lenge usikker på om jeg skulle se “Leaving Neverland”. At jeg valgte å se den er den største feilen jeg har gjort på veldig lenge – for dette kunne jeg vært foruten. Jeg hadde heller ikke behov for å sitte igjen med en følelse av å være fysisk kvalm. Jeg betviler ikke at disse mennene snakker utifra hva de mener de har opplevd, men likevel; dette ble sterk kost.

/Ann-Kristin 

Om du ikke vil ha ditt bilde av Michael Jackson ødelagt så anbefaler jeg deg å ikke se Leaving Neverland. Filmen slår i stykker vårt indre bilde av den Michael Jackson vi kjente. Indre bilder av en smilende, syngende & dansende Michael Jackson blir raskt erstattet av helt andre og til tider svært ubehagelige bilder. Skaperne av filmen burde i så henseende absolutt ha gitt tydeligere advarsler for hvilke emosjonelle reaksjoner filmen kan trigge, spesielt hos overgrepsofre. 

For dere som kanskje tenkte at “Jøss, hun er råååflink!” så må jeg dessverre skuffe dere. Etter jeg endret livsstil for godt og vel 4 år siden så har jeg vært flink. Men det var frem til julen gjorde sitt inntog i hjemmet. Vel, det begynte faktisk 1 mnd før jul for å være helt korrekt. Jeg fikk lungebetennelse og siden jeg er sta som et esel så kom jeg meg ikke til lege før etter 6 uker med hoste, feber, snørr og gørr.

Er det ikke merkelig hvor syk man VIRKELIG blir når legen forteller at man har har en betennelse et eller annet sted? Da har ingen det verre liksom. Glemt er hungersnød, krig og elendighet. En titt i speilet og jeg blir nesten redd meg selv – hvit som et spøkelse. Snørret tar aldri slutt. Hvor mye gørr er det egentlig mulig å ha i nesen?! Ingen i verden har det verre enn meg når jeg er syk (ifølge meg selv vel og merke..) Uansett, nå mistet jeg visst litt fokus her igjen.

Måtte på butikken en tur idag. Is, sjokolade, lettbrus, micromat, potetgull (som jeg ikke engang liker spesielt godt..) osv, sammen med bildene inne i hodet mitt av hvordan jeg så ut før jeg begynte å leve sunt. Tro meg, de bildene er ikke bilder som er der frivillig. De er vel heller der til skrekk og advarsel. 

Vond hals, hoste, tett både her og der… fantasier om verdens største kremkake. Jeg har virkelig fått manflu`en! Skjønner? Bare forkjølet. Men det er likevel synd i meg. Og da kjøper jeg sjokolade. Og is. Og kake. Punktum. Jeg, som er ferdig utdannet kostholdsveileder burde vite at jeg skal spise brokkoli istedenfor sjokolade og is når kroppen hangler og trenger ekstra med næring. Men klarer jeg følge mine egne anbefalinger når jeg er syk og tror jeg omtrent er døden nær av en helt vanlig forkjølelse?

Badevekten har jeg forresten kastet. Den irriterte vettet av meg. En elektronisk greie som ga lyd fra seg hver gang jeg gikk forbi. Hva skal det være godt for liksom? 

/Ann-Kristin 

Acai er en frukt fra Acaipalmen som vokser i Brasil og Trinidad i Sør Amerika. Acaifrukten blir ofte kalt for acaibær, fordi frukten ser ut som et bær på størrelse med en liten drue. Den er mørkelilla til sort i fargen og smaker litt som en kryssning mellom bjørnebær og mørk sjokolade. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Acaifrukt blir ofte kalt for supermat pga det høye næringsinnholdet av antioksidanter, aminosyrer, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler. Acai inneholder mye vitamin C og er også en kilde til vitamin A, B1, B2, B3 og E, kalsium, magnesium, sink og kobber. Dette er virkelig en superfrukt fullpakket med næring som er bra for både kropp og hud. 

Smoothie:

1/2 banan

1 dl frosne bær – vi har brukt blåbær og bringebær

1/2 dl eplejuice

1 dl melk

1 ts acai pulver

Topping:

Chiafrø

Gresskarkjerner

Solsikkefrø

Friske bær

Gojibær

Kjør sammen banan, bær, juice, melk og pulver i en blender til det har en tykk konsistens. Hell smoothien i en bolle. Topp smoothien med det du liker best! Vi foreslår hakkede gresskarkjerner, chiafrø, friske bær, solsikkefrø og gojibær. 

Selvfølgelig har jeg savnet alle dere vakre mennesker! Både dere som daglig er innom bloggen min og de bloggerne jeg selv ofte er innom. Pausen min er over – etter 12 måneder. Det har vært en lang, men nødvendig pause. Uansett, nå er jeg tilbake – og hva jeg velger å blogge om fremover gjenstår å se. Bloggen har fremdeles samme navn og tittel, men planen er at det vil bli mer enn bare kosthold og trening. Bloggen er for tiden under totalrenovering, så du kan oppleve at det er mye endringer på gang. Satser på at det blir bra til slutt. 

/Ann-Kristin       

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Da har jeg snart gjort ferdig innleveringen i studiene mine vedrørende hormoner og mat. Dette er et utrolig interessant, men veldig komplisert tema. Hormonene våre har så mye å si på helsen vår generelt. De er med på å styre ufattelig mange prosesser i kroppen. Mange jenter har kjent på de hormonelle svingningene. Inkludert meg selv. Både i forbindelse med graviditet og menstruasjon. Hormoner kan forandre en kvinne fra å være blyg, snill og omgjengelig – til å bli svigermors verste mareritt.

Er det noen av dere jenter som har kjennskap til dette? Del gjerne av deres erfaringer i kommentarfeltet – og evnt hva som har hjulpet akkurat deg til å holde hormonene dine i sjakk. Det faktum at du er bevisst på at hva du velger å tilføre kroppen din i de periodene der hormonene truer med å gjøre deg til en kriminell, er av helt avgjørende betydning for hormonbalansen din. Om du spiser mye raffinerte karbohydrater (eks. hvitt sukker) så vil blodsukkeret stige raskt for hvert inntak – og insulin utskillelsen øker like ofte. Noe som påvirker andre hormoner i kroppen. Da blir det ubalanse og du kan oppleve ulike negative symptomer.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Om du derimot holder blodsukkeret stabilt så vil hormonene dine også holde seg på et mer stabilt nivå. Jo mer sukker du spiser – jo større sug får du etter mer. Et stabilt blodsukker vil kunne hjelpe deg til å oppnå større hormonell balanse. Visste du forresten at ekte meierismør og fløte ikke har noen som helst innvirkning på blodsukkeret? Det er fordi de hovedsaklig inneholder fett. Bytt gjerne ut margarin med vanlig smør. Et tilnærmet optimalt kosthold på generelt grunnlag vil inneholde lite karbohydrater, nok protein, godt med fett og grønnsaker. Les mer om Steinalderkostholdet her; http://fitnessbloggen.no/steinalderkosthold/

/Ann-Kristin