JEG HATER DEG IKKE, MEN JEG MISLIKER DEG

Ja, deg! Du gjør meg fryktelig trøtt, det svir i øynene bare jeg nærmer meg deg. Du gir meg hodepine. Enkelte dager drar jeg gardinene foran vinduene fordi jeg få ondt i øynene. Det klør i halsen, ørene og tårene renner – på grunn av deg. Jeg er irritabel og har kort lunte. Vil helst bare sove hele dagen. Jeg våkner om morgenen hoven i øynene – på grunn av deg.

Jeg får hjertebank og kjenner at kroppen jobber på spreng for å holde deg unna. Du kommer tilbake hvert eneste år for å terrorisere meg. Hadde jeg kunnet anmelde deg så hadde jeg gjort det for lenge siden. Sperret deg inne slik at du aldri fikk plage noen igjen. Det vil ikke hjelpe mye da du har etterkommere. Etterkommerne dine vil alltid komme tilbake og plage meg. Det vil aldri ta slutt. Mest sannsynlig så blir dere enda verre i årene som kommer. 

Du og dine bedøver mennesker i flere måneder. Stenger dem inne slik at de ikke kan fungere normalt. Frekk er du og; jeg kan ikke tørke klær ute – for du ødelegger dem også. Faktisk så gjør du akkurat som du vil, når du vil – uten at jeg kan gjøre noe som helst med det. Det nytter ikke hvor beskyttet jeg er – du kommer deg igjennom alt. Klistrer deg til som en klegg. Kleggen kan man i det minste stenge ute. Du kommer inn der det finnes åpninger. Ser du en åpning så gyver du løs og tar deg slekten din i samme slengen. Du er så frekk at det ikke finnes ord som er dekkende.

En mager trøst er at jeg iallefall vet når du kommer. Jeg kan følge deg på veien fra sør i landet og nordover. Derfor er jeg godt forberedt når du kommer og invaderer kroppen min. Likevel blir jeg like rystet hvert år når jeg innser hvor stor kontroll du har over meg, og at det ikke er noenting jeg kan gjøre med det. Jeg må bare sitte her å vente til du kommer. Vente til du skal fremkalle et hav av influensa symptomer. Av og til gjør du til og med slik at jeg får feber og virkelig føler meg syk. Det føles som hodet er stappet av bomull. Synet er slørete og jeg går rundt i en evig døs. De dagene hvor du er mest plagsom så sliter jeg med å puste. Kroppen min får ikke nok oksygen og det setter igang kriseapparatet i kroppen. Slikt blir man utmattet av. 

Men det finnes et lysglimt oppi all elendigheten. Det er som de sier: ute av syne, ute av sinn. Heldigvis for meg så evner jeg å glemme deg når du atter engang drar og blir borte. Jeg har lært meg at istedenfor å være bitter, så feirer jeg at du er dratt. Du er ikke verdt å bruke en kalori på etter alt du har latt meg og flere andre gå igjennom hele våren – og for noen vedvarer det hele sommeren. Men når du drar da er du glemt. Frem til neste gang du kommer. 

Kjære pollen, jeg hater deg ikke – jeg bare misliker deg veldig sterkt. Det du lar være igjen etter deg er jo vakkert å se på, tross alt. Blomstene, gresset og alt som spirer. Det er bare synd at du må plage så mange i prosessen.

/Ann-Kristin 

PÅSKENS SPØRSMÅL OG SVAR

Her kommer en liten runde med spørsmål og svar. Håper alle har en fin påske uansett hvor dere tilbringer påskedagene. 

 

💜 Hvem vil du aldri tilgi?

– Det er ikke noe jeg går og tenker på til vanlig, men det finnes de menneskene jeg aldri kommer til å tilgi. Selv om jeg idag innser at det er flere grunner til at noen mennesker er ondsinnede, så er ikke det grunn nok i seg selv til å tilgi. Spesielt gjelder dette ei som gikk i klassen min for mange år siden. Jeg ser heller ingen grunn til å beskytte henne eller de hun hang sammen med. En gang må du ta konsekvensen av handlingene dine, uansett hvor gammel du er. Karma strikes back, princess. 

💜 Hva angrer du på?

– At jeg ikke fulgte drømmen og startet mitt eget band. Samtidig er jeg glad for at det ikke ble slik. Musikkbransjen er knallhard og jeg tror ikke jeg hadde holdt ut særlig lenge. Å synge er en del av min identitet og skal være morsomt – ikke ødeleggende. 

💜 Hva ville du gjort annerledes?

– Bortsett fra det jeg skrev over, så er det igrunnen ingenting jeg ville gjort annerledes. 

💜 Er det noe du gjerne skulle sagt til noen men som du aldri fikk sagt? 

– Ja. Hadde mormor levd idag så skulle jeg fortalt henne hvor utrolig glad jeg er i henne og morfar (som er enkemann), og hvor stort savnet etter henne er. 

💜 Hvis du skulle flytte til et nytt sted – hvor ville det vært?

– Tja, si det. At det ville blitt lenger sør i landet er 100% sikkert. Jeg synes det er utrolig flott i området rundt Elverum og videre vestover. Hadde jeg vært ung idag så ville jeg bodd minst 1 år i Oslo. 

💜 Alle har et sted de har et spesielt forhold til. Hva er ditt?

– Jeg bodde i Tromsø i mange år og har utrolig mange gode minner derifra. Tiden jeg bodde der er fylt av gode venner og bekjentskaper og de minnene vi skapte sammen. Det var en fantastisk tid. Tromsø vil alltid være byen i mitt 🖤

💜 Hvis du fikk velge å være yngre enn du er nå for en dag, hvor gammel ville du vært? 

– 22 år. 

💜 Du får muligheten til å utdanne deg på nytt. Hva vil du bli?

– Lege. 

💜 La oss si at du vant 10 millioner. Hva er det første du ville gjort?

– Kjøpt en splitter ny Tesla! 

💜 Hvorfor Tesla?

– Først og fremst fordi jeg liker designet. Og så vil jeg gjerne gjøre mitt for å bidra til et bedre klima. I mine øyne er Nikola Tesla genious! Gleder meg til semiutgaven av Tesla blir levert i løpet av 2019. 

💜 Ditt forhold til biler foruten Tesla?

– Jeg elsker å kjøre bil. Det gir meg tid til refleksjon. Når jeg sitter bak rattet senker jeg skuldrene og lar tankene fly. Ellers er jeg opptatt av sikkerhet og god komfort. Kunne tenkt meg å kjøre bilcross. Det tror jeg kan gi et friskt adrenalin kick. 

💜 Biler du absolutt ikke liker?

– Saab, Citròen og Porche‼️

 

/Ann-Kristin 

11 FUN FACTS

Jeg datt innom Glenn Henriksen sin blogg her en dag og fikk lyst til å skrive noen fun facts om meg selv. So here we go.

 

1. Jeg kjøper ny negllakk hele tiden. Men jeg har aldri lakken på lenger enn 5 min. Jeg har sjelden tålmodighet til å vente til den blir tørr, og fjerner den som regel før jeg er ferdig med alle neglene.H

2. Hvitløksånde gir meg brekninger. Takler ikke å ha mennesker med hvitløksånde i nærheten. 

3. Ble fri for stemme etter jeg var på Idol audition. Dagen etter var stemmen helt bor

4. Min første mobil kostet 1 kr. Det var en Motorola med en irriterende klikkende tastelyd. Jeg ble så glad hver gang det var en liten konvolutt oppe i hjlørnet på mobilen – da hadde jeg mottatt en sms. Jeg slo aldri av det høylytte varslet for innkommende sms, og holdt foreldrene mine våken om nettene.  

5. Når jeg var liten så ønsket jeg at jeg hadde vinger og kunne fly. 

6. Jeg og min beste venninne på ungdomsskolen lagde et helt eget skriftspråk i koder (tegn), sånn at vi kunne skrive lapper tell hverandre uten at andre skjønte hva som sto der. 

7. Den samme venninnen min og jeg elsket å danse sving. 

8. Vi ble fortalt at nordlyset kom ned og tok oss om vi vinket til det med et hvitt flagg. Når jeg var liten så var nordlyset helt hvitt. 

9. Spydde som en gris etter jeg tok karusellen “Super Walz”. 

10. Jeg og en annen venninne reiste med tog til Sør-Sverige når vi var 17 år, noe som tok et døgn. Jeg glemte vesken min med flere tusen kroner inne på toalettet på toget og ble helt fra meg når jeg oppdaget det litt senere. At det finnes engler i verden er det ikke tvil om. Utenfor toalettet sto det nemlig en dame med vesken min rundt halsen. Hun sto der og ventet. På meg. Jeg har aldri glemt henne. 

11. Jeg hadde flere brevvenner når jeg var i barneskolealder. Elsket å skrive brev. Skrev lett 5 – 10 tettskrevne A4 sider. 

/Ann-Kristin

PÅSKE SMOOTHIE

1 kopp frossen ananas

1 kopp frossen mango 

1 banan

1/4 kopp mandelmelk 

Topping

♥  1/2 kopp granola 

Mango og/eller ananas biter 

Skivet banan 

revet kokosnøtt

chiafrø 

Ananas, mango, banan og mandelmelk kjøres i blender. Blandingen vil få en tykk konsistens. 

Hell i to skåler og ha på toppingen. Serveres umiddelbart. Nyt! 

Om du ikke liker mandelmelk kan du bytte den ut med yoghurt naturell. 

 /Ann-Kristin 

MEG 20 ÅR vs MEG 42 ÅR

Det finnes både likheter og ulikheter fra jeg var 20 år vs nå som jeg er 42 år. Jeg husker selvsagt godt fra jeg var 20 år, det var tross alt ikke i forrige århundre. Selv om jenter à 1997 var opptatt av akkurat det samme som jenter à 2019 – så er det mye som har forandret seg – og det har sannelig jeg også gjort. Heldigvis vil vel kanskje noen si, haha! Iallefall, her er et lite sammendrag av det jeg kommer på i farten. 

Ann-Kristin, 20 år

Det er bare å innrømme først som sist. Jeg var svært utadvent og har snakketøyet iorden, noe jeg visste å bruke til min fordel. Ville jeg ha noe så ga jeg meg ikke før jeg fikk det. På byen både lo og danset jeg høyest. Det vil si – jeg sluttet brått å danse over skulderhøyde når jeg datt ned fra skuldrene til en bekjent, og deiset med hodet først i i det harde disco gulvet. Man kan trygt si at det ble en brå karriereslutt. 

Jeg elsket å pynte meg. Rett sminke, shampoo med glans, frisk parfyme og sist men ikke minst: ♥nye klær. Det var helt utenkelig å gå ut døren hjemme uten sminke. Herregud, det ville jo være en tragedie. Og så disse skoene som jeg eeeelsket De sorte platåskoene mine♥♥ Høyere enn et vondt år. Utrolig nok knakk jeg ikke armer og ben mens jeg balanserte meg frem i verden. Det var stort sett det dagene gikk til. Forresten, jeg glemte drama. Det var sykt mye drama – hele tiden. Skjønner ikke at jeg gadd.

Sminke, klær, gutter, drama, sjalu kjærester, sjalu meg selv, ut på byen i helgene å snakke med masse mennesker jeg ikke husket det spøtt av dagen derpå. Innimellom ble jeg kastet ut av dørvakten på det lokale utestedet, men herregud da jenter, det er jo bare å smiske seg inn igjen. Vi ble alle kastet ut med jevne mellomrom. Dagen derpå ble tilbragt på samme måte hver gang. Adidas joggebukse med knepping på sidene, pizza, cola og leiefilm. Og masse smågodt.. mens vi allerede planla neste helgs antrekk og eskapader.

Ann-Kristin, 42 år

Tja, jeg er vel fortsatt utadvent til en viss grad. Vil jeg ha noe, men ikke kan få det så gir jeg faen. Jeg orker ikke å bruke unødvendig energi på noe som likevel ikke blir noe av. Jeg ler fremdeles høyest, men da er det helst på kjøpesenteret og ikke på pub`en. Sist jeg var innom et utested så var det midt på dagen. Jeg snek meg inn for å høre et band øve til kveldens opptreden. Jeg må vel nevne at jeg til syvende og sist endte opp med to av bandets medlemmer på vennelista mi på facebook.

Det er mange år siden jeg byttet ut mine elskede platåsko med typ elegante støvletter♥♥ Du vil ofte seg meg i Nike joggesko♥ Jeg har faktisk masse sminke selv om jeg er over 40 år. Er ikke det rart? At jeg fremdeles liker å sminke meg altså. Parfymen er ikke den samme som før, den er faktisk mye friskere og bedre! Klær har jeg altfor mye av, og bruker bare en brøkdel. Jeg fatter helt ærlig ikke hva jeg skal med alle de klærne. Jeg liker jo ikke halvparten. Nå bruker jeg kun behagelige klær. Det hender jeg tar på lårkort kjole/skjørt, en pen overdel og skjørt. 

Drama? My god! Jeg hater drama. Nei, det er ikke mye drama her i gården nå. Vel, det finnes de som aldri slutter å lage drama – da er det godt det finnes blokkerings muligheter. Og den muligheten lar jeg ikke gå fra meg. Sjalu er jeg heller ikke lenger. Gidder ikke. Om jeg blir kastet ut av en dørvakt, så må det være fordi jeg har prøvd å snike meg inn på en bloggfest jeg ikke er invitert til, haha..

Det er litt flaut å innrømme det, men det hender av og til at jeg fortsatt smisker om jeg ser at behovet er der. Men som regel gidder jeg ikke det heller. Jeg er i det hele tatt blitt relativt giddesløs, selv om jeg har det mye mer moro nå enn når jeg var 20 år. Jeg tør å være meg selv om driter i hva andre måtte mene. Det går inn et øre og ut det andre.

/Ann-Kristin 

 

#METOO

Det skjer av og til. Tilfeldige møter som vekker til live minner jeg trodde var visket ut. Sånn som i dag. Jeg var en liten tur innom butikken når jeg drar kjensel på en bekjent jeg ikke har sett på årevis. I løpet av sekunder så dukker minnene opp fra underbevisstheten. Like raskt som minnene kommer blir jeg forbannet. Forbannet fordi denne personen ga 19-årige meg et tilbud som var helt sykt sjokkerende

Her er et hjertesukk fra den gang 19-årige meg

Det kan være fryktelig slitsomt. Ingen jenter liker innpåslitne mannfolk. Heller ikke slibrige tilbud. Noen ganger er det greit å kunne gå ute for seg selv uten å bli beglodd. Gå ut døren hjemme uten sminke og med uvasket hår uten at folk tror du er syk. Det er ubehagelig når kjærestens kamerat ikke legger skjul på at han liker deg, og skrur på sjarmen. For ikke å snakke om hvor fint det ville vært å kunne dra på byen uten å bli klådd på. Eller det faktum at en eller annen ekkel type åler seg innpå deg på dansegulvet, og oppfører seg som om han er guds gave til kvinnene, og at du er felles eiendom.

Men det som er virkelig trist er at mange kun er ute etter litt moro og skviser deg totalt ut når de går lei. De som kun ser på velstelte og utadvente jenter som et billig leketøy. Misforstå meg rett, jeg var slett ikke penere enn andre på min alder. Men jeg var nøye med sminke, at antrekket var optimalt og at håret lå perfekt. Jeg trente aktivt og holdt meg i god form. Jeg tenker av og til på hvor utrolig slitsomt det var å være på topp. For det var jeg virkelig på den tiden. Jeg var så opptatt å se bra ut at jeg glemte å vise omverden den virkelige meg. Masken jeg satte på meg var konstant. Jeg slapp ingen inn i mitt innerste. Alt var utrolig overfladisk.

Du kom med et tilbud som skulle ryste min verden for alltid – du som gikk forbi meg på butikken idag. Bildene som dukker opp i mitt indre når jeg møter blikket ditt etter så mange år er kvalmende. Du, som er gift og da satt i en høyt betrodd stilling på Høyskolen et sted i landet, og var over dobbelt så gammel som meg – uttrykte at du uten problemer kunne fikse meg plass på sykepleier-studiet kommende semester. Jeg velger å ikke si hvor av respekt for din familie. 

Problemet var bare at tilbudet ikke kom gratis. Du krevde noe i retur, og det var ikke penger. Du ville at jeg kom til kontoret ditt alene. Du skulle nemlig vise meg noe, sa du. Det var tydelig hvor du ville med tilbudet ditt. Jeg takket høflig nei. Jeg var rystet over at det var mulig å utnytte sin stilling så grovt. Jeg setter spørsmålstegn ved hvor mange sårbare jenter du har utnyttet i kraft av din stilling. Jenter som ikke turde si nei. Jenter du har utnyttet og ødelagt for livet. Du er avskyelig og burde aldri vært i en slik posisjon.

/Ann-Kristin 

NEVERLAND FIRSTHAND

All cred til prisvinnende kjendisjournalist, Liam McEwan. Under den relativt korte seansen som Neverland Firsthand er, så møter vi Brandi og Taj Jackson, henholdsvis niesen og nevøen til Michael Jackson. McEwan kommer opprinnelig fra New Zealand, men bor for tiden i Los Angeles. Liam McEwan fremstår som ytterst profesjonell. Det er omtrent umulig å gjøre seg opp et bilde av hva han personlig mener i forhold til Michael Jackson.

Det blir tydelig relativt raskt i Neverland Firsthand at hovedfokuset er på Robson. Det er kanskje ikke så rart, siden han er en relativt kjent profil i sosiale medier. Jeg googlet Wade Robson og fikk opp over 8 millioner treff. Personlig visste jeg ikke hvem Robson var før Leaving Neverland. Helt ærlig så sliter jeg fremdeles med å vite hvem han er. Det jeg ser er at ting virker å rote seg til for Wade. Det har utviklet seg til et sammensurium av informasjon jeg ikke helt får taket på.

Skuffelsen er komplett når det viser seg at det ikke blir den helt store samlingen av Jackson familien rundt kaffebordet. Vi sitter igjen med en bitter Brandi, som på sin side velger å bruke muligheten under intervjuet til å fortelle hvor gode venner hun og Robson var både før og under forholdet deres. Deretter hamrer hun løs med sin tydelige bitterhet og legger ut om Wade`s mange sidesprang i løpet av deres 7 år lange kjæresteforhold. 

Brandi Jackson tegner et bilde av Wade Robson som en som kun utnytter kvinner til egen fordel, både karrieremessig og økonomisk. Kvinner han med all tydelighet vet vil komme på tabloidforsidene.Ta f.eks Britney Spears. Robson hadde en affære med Britney under et jobboppdrag, noe som førte til brudd mellom henne og Justin Timberlake. 

Taj Jackson forsvarer onkel Michael greit nok, men virker ikke særlig overbevisende i måten han fremstår på. Det fremkommer i det hele tatt svært lite nytt fra familien Jackson. At Wade Robson var en kynisk kvinnebedårer i sine yngre dager levnes det ingen tvil om. Han levde alle menns drøm. Robson kunne velge og vrake på øverste hylle blant Hollywoods smellvakre kvinner.

Det alene trenger ikke bety at Wade Robson lyver i forhold til beskyldningene han har kommet med. For alt vi vet så kan det hende at han forteller sannheten for første gang i sitt liv. Det blir litt som med gjetergutten og ulven. Roper du ulv ofte nok, så vil du til slutt ikke bli trodd. Wade bør vite bedre. Han bør vite at han ikke vil bli trodd. Det er ikke tvil om at han atter en gang har satt seg i en posisjon der han vil få mye oppmerksomhet. Han er smart og vet hva som skal til for å lykkes. James Safechuck er like mystisk nå som han var før han sto frem med sin historie. Det som er sikkert er at han vil kunne tjene gode penger på å gi intervjuer og selge sin historie.

Vi er ikke kommet nærmere et svar på hva som egentlig foregikk bak lukkede dører på Neverland. Det vil vi aldri få vite så lenge det ikke finnes bevis. Det er og blir ord mot ord.

/Ann-Kristin 

UNNSKYLD BLOGG.NO!

Det var virkelig ikke meningen å sende dere min relativt opprørte henvendelse. Når jeg skulle logge meg inn på blogg.no, så får jeg opp at bloggen min dessverre er slettet. Jeg kaster meg over kontaktskjemaet og taster inn frustrasjon i bøtter og spann. Etter å ha sendt meldingen lettere kokt i toppen, så prøver jeg å logge meg inn igjen. Sånn for sikkerhetsskyld. Hva skjer? Joda, jeg har faktisk tastet inn èn liten ubetydelig feil i e-postadr, derfor fikk jeg opp feilmelding. Finnes ikke flau i det hele tatt jeg nå. Til mitt forsvar – jeg så hele blogglivet mitt passere i revy foran øynene mine. Utrolig hvor mange tanker som kan melde seg på få sekunder – haha.

/Ann-Kristin 

 

JEG BEKLAGER HVIS DU BLE LEI DEG

Å skrive et slikt innlegg som jeg gjorde igår er ikke lett. Men tiden var inne for å stå opp for meg selv og alle jentene/kvinnene som akkurat nå opplever eller har opplevd å miste et barn i mors liv. Tiden er virkelig inne for å rope et varsko til politikerne våre. Jo flere som står frem og forteller sin historie, jo større er sjansen for å bli hørt. Jeg beklager virkelig om noen følte seg støtt eller ble lei seg etter å ha lest innlegget mitt om spontanabort, men kjære jenter og kvinner – dette kan ikke fortsette.

Jeg kan ikke stå å se på at flere tusen jenter og kvinner skal ha det så vondt. Norge er et rikt land. Det er flust av penger som kan bli øremerket rådgivning før, under og etter en spontanabort. Det er kjempeviktig at det blir gitt god informasjon fra helsevesenet om at en aborterende kvinne kan oppleve å utvikle jernmangel i ettertid. Selv hanglet jeg i flere måneder og i den tilstanden jeg var i så evnet jeg virkelig ikke å forstå sammenhengen mellom det voldsomme blodtapet og jernmangel.

Blodprøvene viste at jeg hadde faretruende lave jernnivå. Blodprøvene viste i tillegg moderat blodmangel.  Så om du, flotte medsøster, sliter etter spontanaborten – ikke nøl med å søke hjelp hvis du føler at du har behov for det. Noen ganger trenger barnefaren noen å snakke med. Han har også mistet et barn.  

Det er ikke flaut og det er ingenting unormalt ved å søke profesjonell hjelp. Alle kommuner har psykiatriske sykepleiere som skal være tilgjengelig for mennesker i ulike livskriser. Det beste av alt er at det koster deg ingenting. Å bli satt i kø til psykolog i uker og måneder er altfor lenge å vente når man er i akutt krise. En psykiatrisk sykepleier tar seg bedre tid til samtalene med deg. En psykolog har et strengt tidsskjema, og dessuten har psykiatriske sykepleiere ofte god erfaring med å hjelpe mennesker i krise. Husk kjære deg – du er ikke alene. 

/Ann-Kristin 

// 14 TING DU IKKE VISSTE OM MEG

1. Hvorfor opprettet du blogg?

Godt spørsmål. Jeg skulle ALDRI begynne å blogge. Så feil man kan ta. Jeg begynte å vurdere blogging etter jeg gikk ned i vekt og fikk et sunnere og bedre liv. Helsen ble fantastisk mye bedre og jeg kjente et behov for å dele mine erfaringer med mennesker i samme situasjon som jeg var i. 

2. Hvor gammel er du hvis du ikke visste din alder?

29!

3. Vil du huske hva du gjorde i går om 5 år? Hva med dagen før det? Eller dagen før det?

haha, nei.. jeg husker såvidt idag hva jeg gjorde igår. 

4. Favorittserie?

Akkurat nå er det Vampire Diaries på HBO. Venter på at Mindhunter på Netflix skal komme med sesong 2. 

5. Hva konkret ønsker du å endre på og hvordan skal du gjøre det?

Jeg ønsker for n`te gang å kutte ned på sukkerinntaket. Hvordan jeg skal gjøre det vil jeg oppdatere dere om i fremtidige blogginnlegg. Det er bare å følge med på fortsettelsen! 

6. Hva liker du best ved deg selv? Hva liker du minst?

Det jeg liker best ved meg selv er at jeg alltid har hatt lett for å bli kjent med nye mennesker. 

Det jeg liker minst er at jeg er høysensitiv. Gjennom barneårene mine så var det ting som gjorde at jeg utviklet en helt egen evne til å analysere menneskene rundt meg – for å ta et eksempel: forsøker du å lyve til meg så vil jeg garantert avsløre deg i løpet av kort tid. Intuisjonen og magefølelsen min stemmer alltid. Uten unntak.

7. Heisen stopper. Du deler den med hvem?

Christine Khot. 

8. Hvilken låt ligger øverst på spillelisten din av de 25 mest spilte på ITunes? Hva hører du ellers på?

Øverst ligger Summer air m/ ItaloBrothers. Jeg hører på alt fra Linnea Dale, Alan Walker, Halsey, ISÀK, Khalid, HIM, osv. I det siste har det blitt en del Five Finger Death Punch. 

9. Drømmebyen?

Los Angeles eller Las Vegas. Og London selvsagt. 

10. Foretrekker du å ringe eller skrive mld?

I sterk motsetning til hvordan jeg var når jeg var yngre så liker jeg virkelig ikke å i tlf. Jeg har alltid foretrukket å uttrykke meg via å skrive, selv om jeg skravlet fryktelig mye i tlf når jeg var tenåring.

11. Foretrekker du havet eller svømmebasseng? 

Jeg elsker havet, men foretrekker å bade i basseng. 

12, Danser du i bilen?

haha, nei jeg danser ikke. Men synger gjør jeg absolutt.

13. Når jeg blir seks og seksti..

Reiser jeg rundt i verden og gjør alt jeg ikke gjorde da jeg var yngre. 

 

/Ann-Kristin